«Jesper» (55) vant i retten - nå kritiserer han barnevernet

Av Steffen Zachariassen, ABC Nyheter

I ett år kjempet den danske statsborgeren «Jesper» for omsorgsretten til sin snart to år gamle norske datter. En tingrett på Østlandet avgjorde i desember i fjor at toåringen skulle ha fast bosted hos far og at han alene skulle ha foreldreansvaret.

– Det har vært en tung og lang kamp for å få foreldreomsorgen for min datter, sier han til ABC Nyheter.

Rettsprosessen og oppholdet i Norge skal ha kostet dansken rundt 540.000 kroner.

– Jeg har måttet låne penger fra venner for å betale for advokater og bosted. Jeg hadde ikke overlevd om det ikke var for dem. Jeg er evig takknemlig, sier han.

«Jesper» ikke er personens virkelige navn.

Henla anmeldelser

For Jesper startet saken 14. februar i fjor da han ble pågrepet av politiet på Østlandet, etter at hans ekskjæreste hadde anmeldt ham for vold.

Han tilbragte over ett døgn på glattcellen før han ble løslatt - før anmeldelsen etter kort tid ble henlagt. I månedene som fulgte ble han anmeldt totalt 20 ganger i Norge og Danmark. Alle anmeldelsene ble henlagt.

Det er moren og personer i hennes omgangskrets som skal ha stått bak anmeldelsene.

Samtidig nektet barnemoren ham å møte datteren, noe hun begrunnet med at han ikke var faren. En DNA-prøve slo imidlertid fast at den danske mannen virkelig var den biologiske faren til barnet, viser dokumenter i saken.

Les også: Ap krever større mangfold i barnevernet

Fryktet for datteren

De neste månedene eskalerte konflikten. Under et samvær i november, to uker før rettssaken startet, tok Jesper med seg datteren til politiet.

Han mente datteren kunne bli skadelidende av å bli boende hos moren, som tidligere har mistet omsorgen for tre andre barn, står det i dommen.

Bakgrunnen for bekymringen var en sakkyndigrapport som konkluderer med at mor «innehar risikofaktorer som i forbindelse med utøvelsen av omsorg for barn kan bidra til skjevutvikling, og senere psykiske belastninger for barnet».

– Jeg gjorde det fordi jeg var bekymret for datteren min, sier han.

Bekymret for omsorgsevnen

I den sakkyndige rapporten utarbeidet før rettssaken, kom det frem at den sakkyndige var bekymret for mors omsorgsevne. Moren mente datteren selv er i stand til å si ifra når hun ville spise og sove.

«Til den sakkyndige beskrev barnemoren få rutiner hjemme, samt at hun i samtale tillegger (barnets navn) beslutningsevner som ikke er adekvat for et barn på 18 måneder. Eksempelvis at hun selv sier i fra når hun skal sove, eller er sulten, samt at barnet da agerer med adekvate handlinger som å forsyne seg med mat, eller legge seg til å sove».

Moren har i tidligere rettsprosesser også blitt omtalt som konfliktskapende.

«Det synes som et mønster at mor kommer i konflikt med sine partnere og løser disse på en inadekvat måte (...). Dette er ikke en form for sosiale spilleregler som skal overføres til et barn, men tvert imot vil kunne være skadelig for (barnets navn) om hun involveres i», står det i rapporten.

Les også: Arbeiderklassen føler seg mindre hørt og akseptert av barnevernet

Barnevern på besøk

Både barnevernet i danskens bostedskommune og politiet leverte i sommer inn bekymringsmeldinger mot moren til barnevernet i den aktuelle kommunen på Østlandet.

I den sakkyndige rapporten kommer det også frem at barnevernet selv var bekymret for barnets omsorgssituasjon med bakgrunn i mors forhistorie, men at de ut over det ikke hadde store bekymringer ettersom kvinnen bodde hos sin egen mor.

I rapporten kommer det frem at barnevernet gjennomførte samtaler og hjemmebesøk hos mor, men at barnet sov under store deler av besøket. En barnevernsansatt uttalte til den sakkyndige at hun i liten grad har hatt mulighet til å observere barnet.

«Helsestasjonen har bemerket at mor møter og spør når det er noe hun lurer på, men at hun er lite tilgjengelig for råd og veiledning. Det samme har barnevernet bemerket. Hun refererer gjerne til at hun har 3 andre barn, og hun vet hva hun skal gjøre», står det i rapporten.

ABC Nyheter har vært i kontakt med barnevernet i den aktuelle kommunen for kommentarer. I en e-post skriver de at de ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker.

Kvinnens advokat sier følgende i en kort kommentar til ABC Nyheter:

– Kritikken treffer ikke i denne konkrete saken, sier advokaten.

Les også: Ap: – Helleland sprer usannheter om barnevern

Stakk med sprøyte

Kvinnen har blitt fradømt omsorgsretten til sine tre andre barn, enten i foreldretvistsaker eller saker etter barnevernloven.

I alle sakene har hun anmeldt barnas fedre for vold og overgrep. Alle sakene har blitt henlagt av politiet.

I forbindelse med at kvinnen i 2013 mistet omsorgen for ett av barna, stakk hun barnets far med en sprøyte som inneholdt white spirit. Mannen ble liggende flere dager på sykehuset.

Kvinnen, som ble dømt til å betale en bot for legemsfornærmelse, hevdet selv det var nødverge ettersom hun følte seg truet av eksmannens blikk.

– Burde ha foretatt seg noe

Danskens advokat Linn Doornich sier til ABC Nyheter at hun er kritisk til hvordan barnevernet behandlet saken.

– I denne saken, hvor man har bekymringsmeldinger fra både politi og barneverntjenesten i en annen kommune, mener jeg at barnevernet burde ha foretatt seg noe mer for å undersøke barnets omsorgssituasjon hos mor. De har hatt samtaler med mor og lagt til grunn hennes forklaring, uten å først ha samtaler med far. De kan i slike tilfeller få et ensidig bilde av situasjonen som kan være skadelig for barnet.

Hun mener barnevernet ikke vurderte å gi faren foreldreansvaret.

– Barnevernstjenesten har lagt til grunn mors forklaring hva gjelder far, og for meg virker det som om de ikke har vurdert det. I starten av saken var ikke far registrert som far. Dermed var han ikke part i saken, men etter hvert som de fikk kunnskap om at han faktisk var far, så var de heller ikke så interessert i å ha et møte med ham.

Klage til Fylkesmannen

I august klagde Doornich barnevernet inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hun har fortsatt ikke fått svar på klagen.

«Risikofaktorene for barnet er så store at barneverntjenesten må gå inn med tiltak. Far er svært bekymret for jentas omsorg hjemme hos mor. Det at barneverntjenesten har valgt å kun ha samtaler med mor når bekymringene er så store, og ikke sette inn tiltak, er ikke i tråd med barnevernlovens formål», skriver hun.

I klagen kommer det frem at når barneverntjenesten foreslår ting for mor er hun avvisende. Hun var negativ til veiledning.

«Når barneverntjenesten uttaler så sterke bekymringer for mors omsorg og jentas situasjon som fremkommer i barnevernets sluttrapport så plikter de etter barnevernloven § 4-4 å sette inn hjelpetiltak for familien og barnet. Det er ikke gjort», heter det videre.

Fylkesmannen opplyser til ABC Nyheter at klagen fortsatt er til behandling og at den forventes ferdigstilt i februar.

Barnevernet i den aktuelle kommunen ønsker ikke å kommentere innholdet i klagen.

– Må ta det seriøst

Doornich mener barnevernet ikke har tatt den danske faren seriøst fra starten, og at de konkluderte med at han ikke var en god far, uten å gjøre undersøkelser.

– Når far kommer med bekymringer for barnet sitt, og de samtidig mottar to andre bekymringsmeldinger fra andre instanser mot mor, må barnevernet ta det seriøst. Det føler jeg de ikke har gjort.

– Hva skulle barnevernet gjort annerledes?

– Jeg kan ikke si hva de konkret burde ha foretatt seg, men de burde vurdert om barnet ville hatt det bedre hos far på grunnlag av de alvorlige bekymringsmeldingene rundt barets omsorgssituasjon.

– Og den vurderingen har de ikke gjort?

– Det har de overhodet ikke gjort.

Må bli i Norge

Den danske faren, som for over ti år siden ble dømt for narkotikaheleri, mener barnevernet burde grepet inn.

– Man har her å gjøre med en kvinne som tidligere har blitt fratatt omsorgen ved tre anledninger. To instanser sender bekymringsmeldinger og hun har en historikk som tilsier at hun ikke kan ta hånd om barn. At de da ikke griper inn skjønner jeg ikke. De har ikke gjort jobben sin, for barnevernet skal alltid tenke på hva som er best for barnet.

I dommen fra tingretten, som ikke er rettskraftig, fikk Jesper foreldreansvaret alene. Planen er å flytte hjem til Danmark så fort dommen er endelig. I mellomtiden bor han i Norge.

– Akkurat nå føler jeg meg fanget i Norge. Jeg har fortsatt ikke passet til min datter og kan ikke reise hjem til Danmark før den rettskraftige dommen foreligger, sier han.