Jernbanereform til 1,3 milliard

Nærmere 300 millioner kroner til vil bli brukt i løpet av inneværende år, opplyser Samferdselsdepartementet til Dagsavisen. Dermed vil den totale kostnaden komme på 1,3 milliarder kroner.

– Det er ikke forventet å påløpe gjennomføringskostnader etter dette, skriver Samferdselsdepartementet også i en epost til Dagsavisen.

I oktober 2016 uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at det ville koste «noen hundretalls millioner alt i alt», å gjennomføre reformen, ifølge NTB.

Samferdselsdepartementet forsvarer pengebruken, selv om den har akselerert.

– Vi ser et innsparingspotensial som er mangedobbelt kostnadene for gjennomføring, skriver departementet.

Les også:Tøffe togtider

– En ekstremt høy pris

Leder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), Jane B. Sæthre, tror derimot ikke at Solvik-Olsen (Frp), resten av regjeringen og KrF, som også stemte for jernbanereformen, vil få valuta for pengene.

– 1,3 milliarder kroner er en ekstremt høy pris for å legge til rette for en konkurranseutsatt jernbane basert på anbud, i håp om at andre selskaper skal kunne drive billigere. I andre land har det ikke blitt billigere. Ingen kan dokumentere det, sier Sæthre.

– 1,3 milliarder kroner er dessuten ekstremt mye penger i en sektor som trenger mer ressurser, fortsetter Sæthre.

– Du får mye ny jernbane for så mye penger. Hovedårsaken til at intercityutbyggingen blir forsinket, er mangel på penger. Hadde man brukt disse pengene på intercityutbyggingen i stedet, kunne man fått jernbanen opp å stå rundt 2025. Nå er planen i stedet 2030-tallet, men den målsettingen tror jeg kommer til å sprekke.

Les også:Vil ikke love reversering av jernbanereformen

Ny struktur

Det er den omfattende ombyggingen av jernbanestrukturen som i hovedsak har bidratt til sluttbeløpet på 1,3 milliarder kroner.

– De største gjennomføringskostnadene er knyttet til utfisjonering og omstilling i det tidligere NSB-konsernet, samt avviklingen av det tidligere Jernbaneverket og opprettelsen av Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF, forklarer Samferdselsdepartementet.

Dette er noe av det som har bidratt til at kronene har rullet:

Januar 2017: Jernbaneverket legges ned og erstattes av Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

April 2017: Entur AS, Mantena AS og Norske tog AS overføres fra NSB til Samferdselsdepartementet.

Mai 2017: Rom Eiendom AS overføres fra NSB til Bane NOR.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Planer om å spare

Når det gjelder det framtidige innsparingspotensialet, som er «mangedobbelt kostnadene», har Samferdselsdepartementet følgende å si:

– NSB har alene uttalt at de har planer om å spare om lag 1 milliard kroner i tiden framover.

– Flere av selskapene har redusert antall ansatte siden 2015. NSB har eksempelvis uttrykt at 300 administrative årsverk vil være fjernet innen utgangen av 2018, skriver departementet også.

Pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB bekrefter at 300 årsverk i tilknytning til «et vidt spekter av administrative oppgaver», skal bort.

– Konsernsjef Geir Isaksen har tidligere kommunisert at persontogdelen må drives mer effektivt, i størrelsesorden 1 milliard kroner, for å være konkurransedyktig, tilføyer Lundeby.

Les også:Varsler mer kaos og byråkrati

Sparte seg til togstans

Sæthre finner grunn til å minne om hva NSBs spareplaner så langt har medført. I februar ble det kjent at hvert tiende NSB-tog var innstilt eller kjørte med færre vogner enn normalt, fordi NSB hadde kvittet seg med for mange ansatte.

– Vi har gått for langt. Vi har nå for lav bemanning med tanke på normal rutetrafikk, måtte konsernsjef Isaksen erkjenne.

Samtidig er ikke Sæthre overrasket over at det blir færre ansatte også andre steder i NSB.

– Det Samferdselsdepartementet hevder er besparelse i NSB-konsernet, handler i hovedsak om overføring av rundt 250 årsverk til Entur AS og rundt 50 årsverk til Norske tog AS, påpeker hun.

Hvor mye er 1,3 milliarder? Tja, blant annet 200 millioner mer enn hva bøndene fikk i ramme i årets jordbruksoppgjør.