– Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv

Uføretrygdede Morgan Linnerud skaffet seg jobb for å slippe å bli sosialklient. Det ble starten på et mareritt som er i ferd med å knekke ham.

 

– Jeg får elveblest bare av å se på disse papirene.

Morgan Linnerud har hentet fram en bunke papirer fra Nav som han sprer utover stuebordet i leiligheten på Stovner i Oslo. 55-åringen tok kontakt for flere uker siden, dypt fortvilet over egen livssituasjon.

– Det er ingenting som henger på greip. Nå er jeg i ferd med å miste leiligheten fordi jeg skaffet meg en jobb.

På Nav sine hjemmesider står det at det lønner seg å jobbe «fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene». Det står også at om du tjener over inntektsgrensen vil du beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe. Og så står det: «Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden.»

For Linnerud gir disse linjene liten mening.

– Det stemmer ikke. Jeg tjener på å sitte hjemme. Er det ikke smartere å ha meg i jobb så jeg kan betale skatt? Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse systemet og klare meg selv. Nå blir jeg sosialklient.

Les også: Sosial boligpolitikk: – Jeg er låst fast i et utenforskap

Prosessen

Linnerud beskriver sin kamp mot systemet nærmest som en Kafka-prosess. Ifølge 55-åringen får han aldri svar på det han lurer på, brevene er skrevet på et byråkratisk språk som han ikke forstår – alle tallene og utregningene er blitt til en ullen masse som han må ha hjelp til å tolke.

Linnerud har hatt store utfordringer med helsa i en årrekke og har vært gjennom mange operasjoner, men han har likevel hatt en lang og allsidig jobbkarriere. Han forteller at han alltid har greid å skaffe seg jobb og at han aldri har hatt noe ønske om å bli uføretrygdet. Grunnen til at han er det i dag, er en arbeidsulykke i 2014. Han jobbet da som telemontør og ødela den ene hånda. Han kunne ikke fortsette som montør, men HR-ansvarlig i selskapet han var ansatt i hadde sjekket litt og funnet en jobb i en annen bedrift som kunne passe. Dette ble tatt opp i et møte med Nav. For å jobbe i stillingen måtte han ta et kurs som kostet rundt 40.000 kroner, pluss boutgifter mens kurset pågikk. Nav kunne ikke tilby hjelp til kurset.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kuttet i matbudsjettet

Linnerud ble uføretrygdet og fikk sin første utbetaling i 2016.

55-åringen har en sønn på ni år som er hos ham annenhver helg og i ferier. Da han ble uføretrygdet, fikk han også et barnetillegg.

Det ble likevel vanskelig å få det til å gå rundt.

I utgangspunktet hadde han en uføretrygd på 19.351 kroner. Barnetillegget var på 3.121 kroner. Etter skatt satt han igjen med litt over 15.000 kroner utbetalt i måneden. Husleia på den kommunale leiligheten har økt jevnt og trutt de siste årene. Nå er den på godt over 10.000 kroner i måneden. I tillegg kommer strøm- og nettutgifter. Linnerud har også utgifter til medisin.

Han forteller at han måtte kutte ned på matbudsjettet og at han ikke har kjøpt klær på flere år. Å dra på ferie med sønnen kunne han bare glemme uten økonomisk hjelp fra andre. Han har fått beskjed om at han har for høy inntekt til å få statlig og kommunal bostøtte.

Morgan Linnerud har forsøkt å få hjelp av sosialkontoret i tre måneder.
Foto: Jens Marius Sæther

Morgan Linnerud har forsøkt å få hjelp av sosialkontoret i tre måneder. Foto: Jens Marius Sæther

Linnerud opplevde den økonomiske situasjonen som prekær og skjønte at han ikke ville klare seg på sikt uten sosialhjelp. Helsa ble også dårligere av å gå hjemme. Han ville ut i jobb.

Linnerud gikk til behandling for arbeidsskaden, han ble bedre, og i fjor tok han noen ekstravakter på en bar i byen. Linnerud ønsket seg en fast stilling. I januar begynte han i en 50-prosentstilling på et trykkeri, en jobb han skaffet uten assistanse fra Nav.

Linnerud forteller at han først fikk høre fra Nav at kunne tjene rundt 96.000 kroner før det ble kuttet i ytelsene. Han forholdt seg til det og trodde at det ville ta lang tid før han nådde inntektsgrensen. På trykkeriet hadde han en månedslønn på 13.500 kroner brutto.

24. april i år fikk han brev fra Nav.

Les også: – Falske abortklinikker er «big business» (DA+)

Taper på å jobbe

I brevet sto det at uføretrygden og barnetillegget var endret. Trygda var redusert fra 19.351 kroner til 10.645. Barnetillegget var fjernet. Grunnen til endringene var at han hadde oversteget inntektsgrensen som er på litt over 37.000 kroner i året. Før 2015 var den på rundt 96.000 kroner. Linnerud vet han kunne funnet ut av dette, men han stolte på det den Nav-ansatte skal ha sagt til ham – og han mener uansett at han blir straffet altfor hardt.

Ved å jobbe 50 prosent satt han igjen med noen hundrelapper mer enn om han bare hadde hatt trygda.

Linnerud mener han i realiteten taper på å jobbe.

– Det koster mer for meg å jobbe. Jeg må ha månedskort. Jeg spiser også mer når jeg jobber. Hvem er det som vil jobbe hvis man ikke får noe igjen for det?

Siden han ikke lenger får barnetillegg, måtte han søke om å betale mindre i barnebidrag. Barnebidraget ble noe redusert, samtidig øker barnebidragsgjelda med rundt 1.500 kroner i måneden.

Linnerud gjør det klart at han skjønner at det må være en grense for hva han kan tjene før trygda reduseres. Men han mener systemet må være slik at man ikke risikerer å bli sosialklient av å jobbe. For ham handler det ikke om store beløp, men at han skal ha nok til å finne på ting med sønnen, ha mulighet til å dra på ferie en gang iblant og ha nok mat på bordet.

Linnerud ble sykmeldt. Han klaget på vedtaket fra Nav og fikk til svar at behandlingstiden var på tolv måneder.

Han har vært i kontakt med Fri rettshjelp og flere advokater. De har støttet ham, men juridisk sett har han ingen sak.

– Det nytter ikke å kjempe mot systemet når reglene er som de er, sier Linnerud oppgitt.

Les også: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været

Rettssikkerhet

Advokat Olav Lægreid er ekspert på trygderett. Han forstår godt frustrasjonen til Linnerud, selv om han ikke kjenner sakens detaljer. Han gjør et forsøk på å forklare Nav-systemet «som er blitt så komplisert at det er tilnærmet umulig for Hvermannsen å sette seg inn i det».

– Regelverket utgjør et rettssikkerhetsproblem i den forstand at det er vanskelig for den enkelte å forutberegne sin rettsstilling og vite på forhånd hva som vil skje.

Det var med uførereformen, som trådte i kraft 1. januar 2015, at fribeløpet ble satt ned fra rundt 96.000 kroner til litt over 37.000 kroner. Tidligere risikerte man å miste hele trygda hvis man oversteg friinntekten. Uføregraden kunne også bli satt ned. Det skjer ikke like lett med det nye systemet, og Lægreid mener derfor at dagens ordning på mange måter er mindre brutal.

– Fradragene skal beregnes på en slik måte at man ikke taper på å jobbe. Men så kan man miste diverse tillegg som kan føre til at totaløkonomien blir dårligere likevel, sier Lægreid.

Han mener systemet må bli enklere.

– Det er så komplekst at man nesten kan mistenke at lovgiver har gjort det så vanskelig for at folk ikke skal gjøre opprør mot det.

Han mener et annet grunnleggende problem er størrelsen på trygdeutbetalingene.

– Nivået på ytelsene er ikke for høyt, det er for lavt, slår Lægreid fast.

Les også: – Jeg har ment siden 2011 at nettroll sprekker i sola. Det tror jeg ikke lenger (DA+)

– Orker snart ikke mer

Etter at han ble sykmeldt, kom Linnerud på etterskudd med betalingen av husleia. For tre måneder siden tok han kontakt med sosialkontoret og ba om et møte.

– Jeg vet ikke hvor mange meldinger og brev jeg har sendt. Jeg vet snart ikke om jeg orker mer.

Han viser fram meldingene og brevene. Noen er skrevet for hånd: «Har prøvd å få til et møte for å få hjelp siden juli 2018 (...) ER BLAKK».

– Jeg har ennå ikke fått hjelp. Det har gått så langt at jeg har mistet kontrollen over egen økonomi, sier Linnerud.

Han har mistet tiltroen både til systemet og politikerne.

– Det virker som om de heller vil at folk som ikke har nåla i veggen, skal sitte hjemme – med alt det medfører av problemer. I stedet for å skattlegge de rikeste litt mer, tar de fra dem som har aller minst. Tenk på ringvirkningene det har når man ikke får delta i samfunnet. Folk får angst og enda større helseproblemer som igjen fører til at mange oppsøker det offentlige hjelpeapparatet mer enn hvis de hadde hatt en meningsfull hverdag.

Linnerud forteller at han er i gang med å søke på 100-prosentstillinger. Han vet ikke om helsa tåler det, men han ser ingen annen utvei.

– Jeg kan ikke miste leiligheten. Gjør jeg det, har jeg ingenting igjen.

Les også: Vil ha egen boligbyråd

– Griper fatt i detaljer

Noen dager senere sitter vi på banen til Lambertseter. Linnerud skal til legen, som han har begynt å oppsøke hyppigere. På veien dit snakker han mer om hvor urettferdig han synes det er at de som har minst blir «straffet».

– Grunnen til at jeg ville snakke med en journalist, er at dette ikke bare handler om meg. Jeg vet at det er mange som sliter med det systemet vi har i dag.

Vi går inn på legesenteret på Lambertseter. Her møter Linnerud sin fastlege, Hans Braadland, som har kjent ham i mange år. Braadland forstår frustrasjonen til Linnerud.

– Jeg mener det må lønne seg å jobbe. Det han møter, er systemer som ikke snakker sammen og som viser manglende evne til dialog.

Fastlege Hans Braadland forstår godt frustrasjonen til Linnerud. Han mener Nav griper fatt i detaljer i stedet for å se på hjelpebehovet til den enkelte i en helhet.
Foto: Jens Marius Sæther

Fastlege Hans Braadland forstår godt frustrasjonen til Linnerud. Foto: Jens Marius Sæther

Legen opplever selv Nav-systemet som tungrodd.

– Det er ikke sånn at de spretter opp og gjør noe når vi tar kontakt heller. Vi tenker jo at vi kjenner folk godt, at vi har et bredere perspektiv på livssituasjonen til den enkelte. Jeg tror leger generelt er lite imponert over Nav når det gjelder samhandling. Det er mye slett behandling og sendrektighet. Vi ser ofte at det gripes fatt i detaljer i stedet for at man ser på hjelpebehovet i en helhet, sier Braadland.

Linnerud legger til:

– Når jeg tar med meg folk og forsøker å få andre til å belyse min situasjon, blir jeg enda mer motarbeidet. Det blir vanskeligere, ikke lettere.

– Helt gresk

Braadland mener også at saksbehandlingstida til Nav er altfor lang og at språket som brukes i brevene som sendes ut, er for byråkratisk.

– Det som sendes ut, er en lang remse med uforklarligheter. For mange er ordlyden helt gresk.

Han mener det er all grunn til å sette søkelyset på livssituasjonen til uføretrygdede.

– Nav-klienter er ikke organisert. Hvordan skal man oppnå endringer? Hvem er det som står opp for dem og kjemper for deres rettigheter, økonomisk og sosialt?

– Kanskje man burde startet en metoo-kampanje for Nav-klienter, der de forteller hva de opplever i hverdagen. Kanskje det ville komme noe positivt ut av det, at de fikk utløp for sitt sinne.

Linnerud lytter til legen.

– Da jeg begynte å jobbe igjen var jeg i himmelen. Alt var bra. Nå ser du hvordan det går med meg.

 

Nav: Skjønner at det er en økonomisk belastning

Nav påpeker at de forholder seg til lovverket og at det ikke er rom for skjønn.

– I denne saken er Linneruds samlede uføretrygd redusert fordi han tjener mer enn det som er den fastsatte inntektsgrensen hans. I tillegg er den samlede personinntekten hans for høy til at han kan motta barnetillegg. Dette bortfallet får stor betydning for den utbetalingen, og vi skjønner godt at dette er en økonomisk belastning, skriver Audrey Hamer, avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelser.

– Hvordan uføretrygd og barnetillegg skal beregnes er regulert i lovverket, og i disse tilfellene er det ikke åpnet for at vi kan bruke skjønn.

Hamer skriver videre at lovverket heller ikke åpner opp for at Nav kan ta hensyn til eventuelle ekstrautgifter i jobbsammenheng når de skal beregne uføretrygd og barnetillegg.

– Komplisert

Advokat Olav Lægreid mener regelverket er så komplisert at det utgjør et rettsikkerhetsproblem. Nav-direktøren er enig i at regelverket for beregning av uføretrygd og barnetillegg «kan være komplisert».

– Vi vurderer alltid hvor mye informasjon som må formidles for at den det gjelder skal kunne ivareta rettighetene sine. I tillegg forsøker vi å informere godt på nav.no. Vi anbefaler også at alle som mottar uføretrygd undersøker hvordan inntekten kan påvirke uføretrygden ved å logge seg inn på Ditt nav.

Til kritikken om uforståelig språk i skrivene som sendes ut, svarer hun:

– Språket i brevene våre må være forståelig, slik at den som mottar brevet kan ivareta rettighetene og pliktene sine. Selv om vi jobber aktivt med godt språk i Nav, vet vi at vi må bli enda bedre.

– Beklager

Hamer beklager at saksbehandlingstiden er lang.

– Vi har dessverre lang saksbehandlingstid på klagesaker på uføretrygd, og dette beklager vi. Vi jobber kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden.

I saken hevder Linnerud at han fikk muntlig beskjed av en Nav-ansatt om at inntektsgrensen var på 96.000 kroner. Til det svarer Hamer:

– Da Linnerud første gang ble innvilget uføretrygd, opplyste vi i vedtaket at grensen for hva han kunne tjene ved siden av å motta uføretrygd var på 37.030 kroner i året, uten at uføretrygden blir redusert. Vi kan ikke finne noe som tyder på at vi har informert ham om at inntektsgrensen var på 96.000 kroner.