Innenriks

– Jeg trodde aldri jeg ville komme meg ut av forholdet i live

I over ett år fryktet Kine (26) at ekssamboeren skulle drepe henne. Et brev hun sendte til sin egen far ble redningen ut av et forhold preget av grov vold, voldtekt og mishandling.

Av Steffen Zachariassen, ABC Nyheter

JULEN 2016: En livredd kvinne løper rundt på et sykehus på Østlandet. I frykt for at kjæresten skal finne henne, velger hun å forskanse seg inne på et tomt værelse. Den da 24 år gamle kvinnen er innlagt på sykehus med store magesmerter etter at kjæresten har utsatt henne for omfattende vold.

Nå har han kommet for å ta henne med hjem - mot hennes vilje.

Hun legger seg ned på det kalde gulvet og legger øret helt inn til døren i det hun hører hælen på kjærestens sko treffe gulvet. Hun kan kjenne igjen lyden. Lyden av skrittene har brent seg fast. Etter noen minutter blir det helt stille i korridoren utenfor. Så banker det på døren:

«Kine, er du der?»

Første faresignal

Dette er historien om hvordan den nå 26 år gamle Kine, ukentlig i over ett år, levde i et voldelig forhold med sin ekssamboer. Mannen, som nå er i 30-årene, ble i vår dømt til ti års fengsel i Borgarting Lagmannsrett. Mannen ble i høst dømt for voldtekt av en annen ekssamboer.

Det hele startet sommeren 2015 etter Kine flyttet til en ny leilighet på Østlandet og ble sammen med den nå domfelte mannen. De hadde kjent til hverandre under oppveksten på et tettsted i Sør-Norge, men det var først i voksen alder de begynte å flørte.

Etter kort tid som samboere begynte han å bli kontrollerende, sint og voldelig. Første faresignal på det som var i vente, fikk Kine etter en krangel da hun fikk beskjed om at hun måtte sette seg på gulvet fordi hun ikke hadde fortjent å sitte i sofaen.

– Jeg tenkte: «Herregud, er det her en spøk?». Like etterpå tok han tak i beina mine, snudde meg opp ned og «vasket» gulvet med hodet og håret mitt som en mopp.

Ekskjæresten lo da hun forsøkte å få han til å stoppe.

– Han sluttet aldri. Da husker jeg at jeg ble veldig redd. Ikke at det på noen måte var farlig, men det er en veldig unormal oppførsel, sier hun.

Les også: Løvetannbarnet som sprengte seg gjennom asfalten

«Menn som slår én gang...»

Den skremmende hendelsen var bare starten på en helg som skulle utvikle seg til å bli et mareritt, med flere voldsepisoder og voldtekter.

– Jeg hadde mamma sin stemme i hodet etter at han slo meg i ansiktet første gang: «Menn som slår én gang, slår igjen». Men jeg var allerede da redd for å si det til noen. Jeg ville få ham vekk uten å blande inn familien min, forteller hun.

De neste månedene fortsatte den massive volden og voldtektene. Under voldsepisodene var hun livredd for å ikke overleve. Samboeren tvang henne til å knyte hendene bak ryggen mens han bokset henne i magen. Slagene var også på kroppen og i ansiktet, helst på siden av hodet over hårfestet. På den måten kunne ingen se blåmerkene og sårene.

Hver dag gruet hun seg til å komme hjem.

– Jeg følte ikke at jeg levde den tiden, jeg bare var der for å overleve. Jeg trodde aldri at jeg ville komme meg ut av forholdet i live, sier hun til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Kine i samtale med sin bistandsadvokat under ankesaken. Foto: Steffen Zachariassen/ABC Nyheter

To av tre saker henlegges

De siste fem årene har antall anmeldelser av vold i nære relasjoner økt med 31,8 prosent. Tall fra politiets rapport om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling viser at det i 2017 ble registrert 3.729 anmeldelser totalt.

Utfordringen med voldssakene er at det er vanskelig å bevise skyld. Ofte har ingen sett mishandlingen.

65 prosent av alle anmeldelsene politiet fikk inn ble ansett som «ikke oppklart», noe som grovt sett betyr at de er henlagt, skriver NRK.

Men politiet ser svært alvorlig på sakene og er høyt prioritert av Riksadvokaten. Og flere kvinner har fått et nytt liv etter å ha fått hjelp.

Ukelønn og bank til middag

I starten av forholdet var han ofte på jobbreiser. Men etter noen måneder ble det stadig færre reiser.

– Da han reiste bort, tenkte jeg ofte på hvordan jeg skulle komme meg ut av forholdet. Men han ringte meg hele tiden. Det var som om at jeg var fanget i en kjeller, uansett om han var hjemme eller på reise. Han skulle vite hvor jeg var og hvem jeg var sammen med. Det var som om livet mitt alltid var låst til ham, sier hun.

Det tok ikke lang tid før han fikk større kontroll over økonomi og begrenset bevegelsesfriheten hennes med tanke på kontakt med familie og venner.

– Han styrte alt, inkludert alle pengene mine. Hver gang jeg fikk lønning, måtte jeg ta ut alt i kontanter og gi de til ham. Jeg fikk ukepenger på mellom 300-500 kroner. Kjøpte jeg noe, måtte det finnes en kvittering på det. Hver kveld telte han over myntene mine for å se om det stemte. Hadde jeg kjøpt noe som han mente var unødvendig, ble det vold.

Les også: – Volden er så ekstrem at mange er redde for å sende barna på skolen (+)

Stirrende blikk

Han styrte også hva hun spiste, og ikke minst hvordan hun spiste.

– Han stirret alltid på meg under måltidene fordi han ikke likte hvordan jeg tygde, sier hun.
I dommen fra Borgarting lagmannsrett står det følgende om volden som ble utøvet under måltidene:

«Hun måtte sitte helt rett i ryggen, med hodet rett frem og tygge fint. Dersom hun tygget eller gjorde noen feil, måtte hun reise seg opp og stå med hendene samlet på ryggen. Mens hun sto slik, slo tiltalte henne med knyttet neve i magen. Hun fikk ikke lov til å bøye seg som følge av slagene. Dersom hun bøyde seg var han ikke ferdig, og hun fikk flere slag».

I dommen kommer det også frem at kjæresten, som hadde gått på kampsport, brukte 26-åringen som en slags dukke etter at han hadde sett kampsportvideoer på YouTube. Hun måtte da stå og ta imot slag. Dersom hun nektet visste hun hva som ville skje. Mer vold.

Andre ganger måtte hun hoppe opp og ned med armer og bein ut til siden i takt, mens hun stirret på en flekk på døren. Kom hun ut av takt eller ble sliten, reiste han seg opp og begynte å slå henne.

I retten forklarte hun seg også om episoder der ekssamboeren satt over henne mens han så henne inn i øynene og smilte, dro kniven over kroppen hennes og spurte: «Hvor skal jeg stikke deg?».

(Saken fortsetter under bildet)

###

Utdrag fra dommen viser hvordan ekskjæresten til Kine utsatte henne for vold.

– Redd han skulle drepe og skjule meg

For å slippe å være med ekskjæresten i leiligheten, sendte Kine meldinger til seg selv, under dekket av å være fra sjefen på jobben. I frykt for at han skulle møte opp på jobben, valgte hun å dra på arbeidsplassen på sin egen fritid.

– De skjønte ikke hvorfor jeg var der når jeg hadde fri, men det var for å komme bort, ut av leiligheten. En gang fortalte jeg en kollega at jeg skulle hjem for å gjøre det slutt med kjæresten, noe jeg prøvde. Men grunnen til at jeg sa det, var for at jeg var livredd for at han skulle drepe meg da jeg kom hjem og skjule meg et sted. Hvis jeg da forsvant, skulle politiet få vite at jeg hadde prøvd å gjøre det slutt den dagen, forteller hun.

Hun turte aldri å fortelle familien eller vennene om det som skjedde. Til en venn bosatt i en annen del av landet fortalte Kine at hun hadde vært utsatt for vold, men at det ikke var et problem lenger. Hun hadde kvittet seg med «problemet», som hun sa.

– Jeg fortalte det aldri til noen. Jeg turte rett og slett ikke. Han truet jo med å drepe dem om noen fikk vite noe. I frykt for at andre skulle bli skadet, holdt jeg det for meg selv, sier hun.

Flere ganger var volden så ekstrem at Kine måtte legges inn på sykehus med store magesmerter. Under et av besøkene ble hun voldtatt av kjæresten på et toalett, står det i dommen.

Les også: – Bare det å ha sagt det til én person, bidrar til å halvere angsten og frykten

Ringte i panikk

Tilbake på sykehuset i julen 2016 ligger Kine på gulvet på et tomt værelse. Hun forsøker å gjøre seg usynlig for det som skjuler seg på utsiden av døren. Den 40 kilo tunge kvinnen lager ikke en lyd.

Så banker det på døren.

Hun hadde flyktet fra kjæresten som hadde kommet for å ta henne med hjem til leiligheten. I panikk ringer hun til den ene vennen hun hadde fortalt om et fåtall voldsepisoder.

Nå trenger hun hjelp. Kine forteller at hun hadde løyet og at hun ikke hadde kvittet seg med problemet. Hun fryktet at «problemet» sto på utsiden av døren og ville inn.

I det det banker på døren stiger pulsen.

«Kine, er du der?», sier en stemme.

Det er en kvinnelig sykepleier. Han hadde fått beskjed om å reise hjem ettersom besøkstiden var over.

– Jeg turte ikke svare. Da hun vridde om nøkkelen for å ta seg inn, presset jeg på alt jeg kunne for at hun ikke skulle komme seg inn, men hun var mye sterke enn meg. Da hun kom inn smalt jeg igjen døra og låste. Sykepleieren fortalte da at vennen min hadde ringt og forklart at jeg gjemte meg.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Kine fortalte om volden og voldtektene da hun vitnet under ankesaken. Foto: Steffen Zachariassen/ABC Nyheter

Starten på slutten

På sykehuset prøvde sykepleieren å få Kine til å åpne seg opp om det voldelige forholdet.

– Jeg fortalte litt av hva som hadde skjedd, men ikke alt. Hun prøvde virkelig å hjelpe meg.

Dagen etter dukket samboeren opp på ny. De ansatte på sykehuset hadde imidlertid tatt forholdsregler og plassert Kine på et annet rom på en annen avdeling, bak to låste dører.

I samtaler med flere overleger på sykehuset, ble de enige om at Kine skulle fortelle sin egen far om det som hadde skjedd. Men ikke før hun var klar.

Etter å ha blitt skrevet ut og bodd hjemme med samboeren i et par dager på nyåret 2017, bestemte Kine at tiden var inne. Det var nå eller aldri. Like etter han hadde reist på jobb, begynte hun å pakke ned sine mest verdifulle eiendeler i bæreposer.

– Jeg hadde en følelse på at han skulle komme hjem for å sjekke om jeg var der, så jeg lot koffertene mine stå. Håpet var at han ikke skulle se at jeg hadde pakket ned eiendelene mine, minnes hun.

Les også: Fotograferte familiens farvel med pappa

Brevet ble redningen

Etter å ha pakket ferdig reiste hun til faren sin for å fortelle hva hun hadde opplevd og vært utsatt for.

– Det gikk ikke an å fortelle han det. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det. Jeg ville ikke at han skulle se på meg når jeg sa det. Det var egentlig det verste. Jeg skammet meg så fælt, sier Kine.

Hun bestemte seg derfor å skrive et håndskrevet brev som hun la på badet.

I mai ble ekskjæresten dømt til 10 års fengsel. I sin sluttprosedyre mente aktor at Kine hadde vært utsatt for minst 190 voldtekter. Retten mente hun ble utsatt for et voldsregime som bar preg av torturlignende metoder.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Lettelsen var stor for Kine da ekssamboeren i Borgarting Lagmannsrett ble dømt til 10 års fengsel.

«Han har gjort det med v også»

Faren til Kine sier til ABC Nyheter at det var vanskelig for ham å lese brevet morgenen den 3. januar 2017.

– Jeg husker jeg gikk inn på badet den morgenen. I brevet sto det at jeg ikke skulle lese det alene, men sammen med samboeren min. Det var tydelig at Kine var veldig sårbar. Den morgenen gikk vi inn på rommet hennes og bare holdt rundt henne, sier han.

Sammen kveld valgte Kine å fortelle litt mer om det hun hadde vært utsatt for.

– Det strømmet mange tanker gjennom hodet mitt da hun fortalte enkelte ting. Jeg husker veldig godt at hun ga meg beskjed om å ikke se på henne mens hun snakket. Så sa hun: «pappa, pappa, han har gjort det med v også», sier han og refererer til voldtekt.

Dagene før datterens ekskjæresten ble pågrepet av politiet, var fylt med smerte, redsel og hat. Selv tok han det han anså som nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre familien. Han kjørte blant annet datteren til og fra jobb.

– Det var ekstremt vanskelig å se hvordan hun hadde det. Jeg var redd for å ikke være tilstede for henne. Følte jeg var i situasjonen der alt kunne skje, så jeg var aldri langt unna, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Dette brevet skrev Kine til faren for å fortelle hva hun hadde vært utsatt for. Foto: Privat

Spurte om blåmerke

I månedene før Kine klarte å bryte ut av forholdet, hadde faren fattet mistanke om at ikke alt sto bra til med datteren. Han reagerte blant annet på at det kunne gå lang tid mellom hver gang de hørte fra den vanligvis så hjemmekjære datteren.

Da de var på restaurant, forsøkte faren å få henne til å åpne seg.

– Jeg så at hun hadde sminket over et blåmerke. Jeg var bekymret og spurte om det var en hjemme som ikke var snill. Kine forklarte da at hun hadde fått merket etter en hendelse på jobben. Hun hadde alltid en forklaring om jeg spurte om noe, sier han.

– I ettertid har jeg hatt mange vonde tanker. Det var frustrasjon for at man ikke kunne bidra til å stoppe det tidligere, men jeg hadde aldri i mine villeste fantasi trodd at det var så ille som det var. Det er bare sånt du leser og hører om, men som du tenker at ikke skjer med deg selv.

– Hvor vanskelig er denne saken for deg og familien?

– Det er barnet mitt, datteren min, så det ligger i bakhodet hele tiden. Det vil aldri gå over og vil forfølge henne og oss resten av livet, sier faren til Kine.

Les også: De utrydningstruede

Panikkanfall og flashbacks

Som følge av hendelsene er Kine diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Hun sliter også med nedsatt hørsel, panikkanfall og redsel for å ferdes ute alene.

– Marerittene kan være så ille at jeg ikke klarer å bevege kroppen min når jeg våkner fordi jeg er så redd. Jeg kjenner lukten av ham intenst og føler at han er i rommet.

Kine synes også det er veldig vanskelig med tillit, spesielt til menn.

– Jeg scanner alltid alt som er rundt meg når jeg er ute å går, eller når jeg er inne på forskjellige steder. Jeg har ofte gjenopplevelser hvor jeg er tilbake i de verste traumene. Dette kan trigges av en brå bevegelse mot meg, lignende ansiktstrekk eller klær som minnes om ham, en lukt eller en lyd.

Volden og de mange voldtektene har satt dype spor. Det ligger alltid i bakhodet. Ofte ser 26-åringen seg selv i situasjonene igjen.

– Jeg kan få følelsen av panikk av så hverdagslige ting som å spise mat med noen og de ser på meg, da måltider var en av de situasjonene hvor jeg fikk gjennomgå som verst. Når noen i din nære relasjonen utsetter deg for vold og seksuelle overgrep, oppstår det ekstremt mange kompliserte følelser og tanker rundt ting som vanligvis ville føltes helt normalt. Hvertfall i ditt eget hjem hvor det skal være trygt og godt.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Kines mor og far var tilstede under ankesaken for å støtte datteren. Foto: Steffen Zachariassen/ABC Nyheter

Vil gi håp til andre

Kine skryter av hvordan hun ble tatt hånd om av politiet og hjelpeapparat mens saken pågikk. Hun har fått installert alarmsystem i huset der hun nå bor og har hemmelig telefonnummer.

– Det er viktig for voldsutsatte å vite at det finnes hjelp der ute. Folk som kan hjelpe de med å sikre identiteten og gi personen de frykter besøksforbud mot å oppsøke deg. Er man usikker om hva man kan gjør om man blir utsatt for vold, kan man oppsøke politiets kampanje «Hvor lite». Tør man ikke kontakte politiet, ta kontakt med en trygghetsperson i helsevesenet. De har full taushetsplikt. Har man først åpnet seg for en person, vil det bli lettere å ta steget videre.

Rundt om i Norge finnes spesialavdelinger hos politiet hvor man jobber med vold i nære relasjoner. Kine har bare sett ekssamboeren to ganger under rettsrundene.

– Jeg rømte jo hjemmefra og anmeldte saken etter bare noen dager hos familien. Etter det ble jeg «kastet» rett inn i et system med flere lange avhør og rettssaker, pluss all den usikkerheten om hva som ville skje både for meg og han. At jeg nå er fri fra alt dette føles ganske uvirkelig enda. Først nå kan jeg endelig kjenne ordentlig på den friheten etter at jeg dro, sier hun.

Selv om det kan være tøffe dager er hun glad og positiv til livet fremover.

– Kroppen glemmer aldri det som har skjedd. Men når hverdagen er litt ekstra vanskelig prøver jeg å fokusere på alt det fine jeg har i livet mitt og at jeg faktisk har overlevd alt dette og vunnet. Jeg føler en lettelse jeg ikke kan beskrive over at jeg turte å åpne meg, anmelde og nå tar jeg Kine tilbake.

Les også: Morens alkoholisme tok barndommen fra Elisabeth

– Ikke deres skyld

Nå venter mange timer med psykolog for å bearbeide den vonde tiden, og se fremover i livet.

– Det er nå arbeidet med traumebehandling begynner. Jeg jobber og prøver så godt jeg kan å ta livet tilbake. Det er ikke enkelt, men jeg har troen på at det blir bedre og bedre, sier hun.

– Hvorfor velger du å fortelle din historie?

– Jeg håper det kan hjelpe andre. Overgrep, voldtekt og vold er veldig skambelagt. Det er kanskje enda mer tabu når det skjer i et forhold, eller i nære relasjoner generelt. Det er sikkert mange som tenker «hvorfor reiste hun ikke bare vekk», men det er lett å si når man ikke selv har stått i det, sier hun.

26-åringen mener det er viktig at man i den offentlige debatten begynner å snakke om problemene.

– Det angår veldig mange. Det er ikke de som er blitt utsatt som skal skamme seg. Det er ikke deres skyld. Hvis noen hører min historie, håper jeg det skal bli lettere for dem å komme seg ut. Det at han fikk så lang fengselsstraff, håper jeg skal gi mot og håp til noen som sitter i det mørket og lurer på hva de skal gjøre. Jeg håper de som sliter kan se at det faktisk er en vei ut og at det kan gå bra, sier Kine.

Ekskjæresten til Kine ble i høst dømt for voldtekt av en annen tidligere samboer. Kine vitnet også i den saken.

Han fikk en samlet dom på til sammen 13 år.

Saken er først publisert på ABC Nyheter.

Mer fra Dagsavisen