– Jeg liker å si «hva var det jeg sa», men ikke i dette tilfellet

Av Aslak Bodahl/FriFagbevegelse

– Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese alle historiene om personer som kanskje må selge huset etter å ha blitt rammet av innstramminger i Nav-regelverket. Jo større innstramminger i helserelaterte ytelser, desto mer peker pilen mot at sosialbudsjettet øker og at færre kommer i jobb, sier Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.

Kronikk: «Elin ligger våken om natten og lurer på hvordan hun skal greie seg uten inntekt»

Nav-regler får skylden

De siste årene har utgiftene til sosialhjelp økt med 46 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt bruker Norge 6,6 milliarder på sosialhjelp – det er over to milliarder mer enn for noen år siden, ifølge Nettavisen. Mottakere av sosialhjelp får i snitt 10.500 kroner i måneden, ifølge SSB. Barnefamilier får mest.

Thoresen, som står bak Facebook-gruppa «Aksjon for AAP-endringer», legger skylden på de nye Nav-reglene.

Innstrammingene ble iverksatt 1. januar 2018 og betyr at maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger (AAP) er redusert fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse ble samtidig skjerpet, i tillegg til at man må ha vært medlem i folketrygden i tre år for å ha rett til å motta AAP. Etter endringene har mange mistet hele inntekten uten varsel og vedtak fra Nav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Motsatt effekt

– Jeg liker å si «hva var det jeg sa», men ikke i dette tilfellet. De dystre utsiktene så jeg ville komme allerede i 2016. Da leste jeg høringssvarene til endringene for å motta AAP. Alt som har skjedd siden den gang, skyldes innstrammingene av Nav-regelverket, hevder Thoresen, som er både tidligere AAP-mottaker og Nav-ansatt.

– Tallenes tale er klar. Regelendringene har hatt en motsatt effekt enn det regjeringen ønsket, sier hun.

Tilfellene med sosialhjelp har økt med 11.795 på åtte år – fra 126.870 i 2010 til 138.665 i 2017.

Thoresen tror at de nye SSB-tallene for sosialhjelpsutgifter i stor grad dreier seg om mennesker med nedsatt arbeidsevne som er blitt fratatt ytelsen sin.

– Antallet mennesker som er registrert med nedsatt arbeidsevne, holder seg stort sett stabilt, mens antallet som mottar AAP synker år for år. Der har du mye av forklaringen, hevder hun.

Antallet AAP-mottakere har falt med 16.700 fra desember 2017 til desember 2018.

For tidlig å si

Ifølge Høyre-statsråd Anniken Hauglie er det for tidlig å si hvilken effekt omleggingen av regelverket har.

– Vi kan ikke ha folk gående år etter år på det som alltid har vært ment å være en midlertidig ytelse, både av hensyn til den enkelte og samfunnet. Flest mulig skal hjelpes tilbake i jobb. For dem som er varig syke, og som ikke kan jobbe, er uføretrygd løsningen, sier hun til Dagbladet.

Hun er bekymret for utgiftseksplosjonen til sosialhjelp og vil komme med flere forslag for å stoppe utviklingen.

– Det er ikke hensiktsmessig at unge, friske mennesker skal kunne motta sosialhjelp fra det offentlige uten at vi stiller krav tilbake. Mitt inntrykk er at norsk ungdom er arbeidsvillig til tusen, sier Hauglie til Nettavisen. (FriFagbevegelse)

Les også: «Man mister all selvfølelse i møte med Nav-systemet»

Flere saker om AAP:

Per Willy har vært uten inntekt ett år. Han er en av dem som ikke får AAP fra Nav.

Kathrine mistet hele inntekten uten varsel eller vedtak fra Nav: – Jeg var livredd for at vi skulle miste huset

Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt