Innenriks

«Jeg har ingen gode, absolutte svar»

Justisminister Grete Faremo (Ap) står fast på at de rundt 450 papirløse barna som har bodd i Norge i mange år, skal kastes ut av landet. - Det er vanskelig å være rettferdig, sier hun.

Det er mer enn 400 barn som har bodd i asylmottak i mer enn tre år og som har fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av dem er født og oppvokst i Norge og har aldri vært utenfor landet. Hvorfor skal de sendes ut?

- Hele begrunnelsen for asylordningen vår er behovet for beskyttelse. Dette er saker som er vurdert og behandlet både i første og annen instans, og hvor det etter grundig individuell vurdering har endt med et avslag. Jeg har forståelse for engasjementet som mange har, ikke minst for barns situasjon.

For mange vil det virke urettferdig at barn skal utvises til et land de aldri har vært i før?

- Jeg forstår engasjementet. Men jeg har ansvaret for en helhet og en rettferdig behandling av søknader fra mennesker som kommer fra mange vanskelige livssituasjoner. Nettopp derfor er det så viktig å ta vare på de grunnleggende hensynene, også til barna, i disse sakene der det har endt med avslag. Vi lever i en rettsstat og forventer at de som har fått avslag, retter seg etter det.

Hvem sin feil er det at alle disse barna er i denne situasjonen?

- Jeg ønsker å holde foreldrene ansvarlige for at deres barns liv settes på vent. Jeg har også pekt på det ansvaret norske myndigheter tar knyttet til både skolegang og helse. Men vi har en grunnleggende forventning om at man returnerer frivillig når søknaden ikke har gitt oppholdstillatelse i Norge.

Men er det riktig at barna skal straffes for foreldrenes feiltrinn?

- Jeg er opptatt av at norske myndigheter snakker med en klar og tydelig stemme i disse sakene. Skaper vi en situasjon som øker fristelsen for å skyve barn foran seg, er det kanskje noe som kan gjøre barns situasjon enda verre.

Hvordan kan situasjonen bli verre enn den er nå?

- Vi må ha et helhetlig syn på dette. Det er forferdelig for de barna som er i en situasjon hvor de ikke har et avklart bilde av hva deres foreldre tenker i situasjonen. Men om det blir slik at en kan trenere et vedtak for så å få en rettighet, tror jeg vi bidrar til å gjøre vondt verre.

Les også: "Jeg vil bli jordmor i Norge og gjøre pappa stolt"

Har også myndighetene et ansvar, ved at man har et system som tillater at barn og deres familier kan bli boende her i mange år selv om de har fått avslag?

- Jeg har lært meg å bli glad i de rettigheter som den norske rettsstaten gir oss som borgere. At regler og rammer praktiseres rettferdig og forutsigbart. Her står vi overfor en gruppe som nekter å returnere når de har fått et endelig avslag, som ikke har det beskyttelsesbehovet som lovgivningen forutsetter.

Flere barn, helt ned til seksårsalderen, forteller at de hver dag er redde for at de skal bli pågrepet og kastet ut av Norge. Helsepersonell har uttrykt bekymring for at barna utvikler angst på grunn av den usikre livssituasjonen. Gjør dette inntrykk på deg?

- Ja, det gjør det. Barn og barns situasjon er viktige hensyn i praktiseringen av utlendingslovgivningen. Men nettopp det at foreldre retter seg etter de vedtak som fattes, er grunnleggende, også når det gjelder å ta hensyn til barna.

I utlendingslovens paragraf 38 står det at i saker som berører barn skal barnas beste være et grunnleggende hensyn. I forskriften står det at «ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt». Er det ikke sånn at vi allerede i dag har et regelverk som etter normalt skjønn tilsier at flere av disse barna bør få bli?

- Nå beskriver du meget presist hvor sterkt hensynet til barnet er og skal være ved behandlingen av sakene. Det har også vært en del av saksbehandlingen som har endt med et avslag.

Hvordan kan utvisning av barn til land de aldri vært i før, være til barnas beste?

- Dette er saker som har fått en avgjørelse, der hensynet til barnas beste har vært en del av saksbehandlingen. Så er innvandringsregulerende hensyn også grunnleggende i vurderingen.

I fjor sommer ble Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barns beste i henhold til barnekonvensjonen i et utvisningsvedtak. Og nylig ba Utlendingsdirektoratet, som er tettest på sakene, om at hensynet til barn må telle mer i utvisningssaker. Dette har dere avslått. Sikker på at det ikke er regjeringen som er på ville veier?

- Vi har ikke avslått det. Vi korrigerte vår praksis, men korrigeringen var noe annerledes enn det UDI anbefalte. Vi mener at vi ikke bryter barnekonvensjonen.

Knut Storberget, din forgjenger, startet arbeidet med stortingsmeldingen «Barn på flukt». Han har uttalt at «to til tre år i et barns liv er et hav av tid». Er du enig i dette utsagnet?

- Jeg er kjent med at han sa akkurat det du sier, men har ikke registrert at han konkluderte med hva det bør få av betydning når det gjelder behandlingen av disse krevende sakene.

En rekke EU-land har innført såkalte regulariseringer, amnesti, til papirløse innvandrere som har bodd i landet i flere år. Deriblant Sverige, Spania, Italia, Hellas og Nederland. I disse dager jobber Polen med å innføre en slik ordning. Hvorfor gjør ikke Norge dette?

- Helt unntaksvis har vel også vi gjort det om du ser historisk på det.

Ikke i det omfanget vi snakker om?

- På dette området er det ikke aktuelt nå.

Regjeringen har inngått en returavtale med Etiopia og jobber også med å få til en returavtale med Eritrea. Begge disse landene er diktaturer. Hvordan kan du med god samvittighet sende barn til diktaturstater?

- En konsekvent returpolitikk er en viktig del av en god og forutsigbar asylordning. Vi har derfor inngått returavtaler med flere land, også med land som har krevende styresett. Det er skapt et bilde av at en returavtale med Eritrea er nært forestående, men slik situasjonen er i landet nå, så tror jeg ikke det vil skje.

Stortingsmeldingen «Barn på flukt» er blitt utsatt en rekke ganger. Hvorfor?

- Slik dette departementet ble rammet 22. juli i fjor, er det bare å innrømme at det ble en uforutsett forsinkelse. Nå jobber vi med sikte på å legge den fram før sommeren.

Har også uenigheten mellom Ap og SV ført til at den er forsinket?

- Både du og jeg har hørt SV-representanter uttale seg om dette spørsmålet, så det er ingen hemmelighet at det er sterke synspunkter på dette.

Kommer stortingsmeldingen til å forandre situasjonen til disse barna?

- Det er det altfor tidlig å spekulere i. Jeg tar utgangspunkt i regelverket vi har. Det er en viktig del av en rettferdig, forutsigbar og trygg utlendingspolitikk.

Betyr dette at barna kan bli deportert før stortingsmeldingen legges fram?

- Det betyr at jeg har en forventning om at de som har et avslag om opphold i Norge, returnerer til sine hjemland.

Nå snakker du om frivillig retur. Men kan det også bli aktuelt å tvangsreturnere barna før stortingsmeldingen legges fram? Alternativet er jo at sakene blir stilt i bero.

- Sakene blir ikke stilt i bero. Vi tar utgangspunkt i dagens regelverk og praktisering.

Er det med lett hjerte du sender disse barna ut av Norge?

- Jeg tar ansvaret for dette politikkområdet svært alvorlig. Det er vanskelig å balansere de ulike hensynene og være rettferdig. Jeg har ingen gode, absolutte svar. Vi har her å gjøre med enkeltpersoner i en krevende livssituasjon, som den norske utlendingslovgivningen aldri var rigget til for å løse. Men det er viktig å være rettferdige overfor dem som har fått et nei og som har rettet seg etter det.

sturla.hanssen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen