Harry Sønsterød (95) i sitt hjem i Asker, mai 2015.

«Jeg fyrte av et par salutter»

Les Dagsavisens intervju med motstandshelten Harry Sønsterød fra 2015, ved 70-årsmarkeringen av frigjøringsdagen 8. mai

Innenriks

Av HANNE MAUNO

Osvald-gruppas Harry Sønsterød befant seg i militærforlegning dypt inne i de svenske skoger da nyheten om freden kom. Den erfarne motstandsmannen fra Milorg og Osvald-gruppa hadde også bakgrunn som bygningsingeniør, og var kommet til lille Stråtenbo i Dalarna for å lede arbeidet med å utvide sanitetsforlegningen der. Der skulle de gjøre seg klare til å ta unna den stadig voksende flyktningstrømmen fra Norge.
Harry Sønsterød var bare 24 år gammel denne våren 1945, men likevel hadde han allerede i over tre år vært med på mange livsfarlige sabotasjeaksjoner bak fiendens linjer i det okkuperte Norge, med stikkord som sprengladninger og brannbomber. Så hva var vel da mer naturlig enn at Harry Sønsterød var den som denne norske fredsdagen i de svenske skoger gikk ut og fyrte av et par salutter til ære for sitt frie fedreland?

– Du feiret freden med et par smell for Norge?
– Nettopp, et par smell med helt vanlig sprengstoff, smiler 94 år gamle Harry Sønsterød.

Vi sitter hjemme i huset hans i et vårgrønt Asker. I dag er enkemannen en av veteranene som skal markere 70-årsdagen for 8. mai 1945 nede ved Akershus festning. Det er for øvrig bare noen dager siden han uttalte til VG at han syns det omstridte Osvald-monumentet «Knus nazismen» ved Østbanehallen er blitt «knakende fint». En brutal slegge som knuser et nazistisk hakekors? Såpass bør det være, mener Sønsterød.
– Vi skulle knuse et mektig nazistisk maktapparat, som var ansvarlig for mord på millioner av mennesker. Da måtte motstanden være hard som stål. Nyttet ikke med silkehansker og puselabber da! mener Sønsterød.

Sprengte tunneler

Etter den gode nyheten 8. mai, om at Tyskland hadde kapitulert, begynte Sønsterød og hans medsoldater i Sverige å forberede innmarsjen i Norge. I juni 1945 kom han til Oslo. Der ble han av dem som nettopp var med på å «knuse» og ødelegge restene av det nazistiske maktapparatet i Norge. Blant annet var han med på å sprenge nazistenes underjordiske tunneler og ganger. Utpå høsten ble han gjenforent med sine søsken. En bror hadde vært i fallskjermkompaniet i Skottland, en annen i 2. bergkompani i Finnmark, som ble frigjort en uke før resten av Norge.

Dømt for spionasje

8. mai 1945 var uansett en gledens dag for Osvald-gruppa, men den var også begynnelsen på en tøff etterkrigstid. Med sin bakgrunn i kommunistbevegelsen ble gruppa mistenkeliggjort under den kalde krigen, og først nylig fikk de myndighetenes anerkjennelse. For Sønsterød har det vært trist å følge Osvald-gruppas leder Asbjørn Sundes skjebne etter krigen. Han ble på 50-tallet dømt for spionasje for Sovjetunionen.
– Det er så rart, for Asbjørn Sunde snakket aldri om politikk under krigen. Folk i gruppa hadde forskjellige politiske sympatier, men vi hadde en ting felles: Vi ville slåss for Norge, og vi var villige til å risikere livet for Norge, sier Sønsterød, som legger til:
– Jeg syns man skal slutte å snakke om dette kommuniststempelet. Sjøl hadde jeg ikke greie på politikk. Jeg gikk til Milorg først, men det var jo så tamt der. Da gikk jeg til Osvald-gjengen fordi jeg ville inn i aktive, militære styrker. Gjøre noe fysisk!

Les også: Viser Harry Sønsterøds krig