Innenriks

Jakten på den gode tone

Én etter én settes trebitene sammen til et instrument som skal skape de nydeligste toner og klanger.

Den halvannen millimeter tykke plata av flammelønn vætes lett og legges mot det varme jernet på arbeidsbenken. Instrumentbygger Jacob von der Lippe drar til, slik han har gjort så mange ganger før. Litt etter litt gir treet etter, og trestykket får den fine kurven som kjennetegner fioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser.

Snart festes sargen, som trestykket egentlig heter, til bunnen av det som i løpet av året skal bli en spilleklar cello - et halvt år etter at arbeidet startet.

- Hvert instrument har sin personlighet, sier von der Lippe.

Fiolinbyen

Fra 1500-tallet utviklet den norditalienske byen Cremona seg til å bli selve arnestedet for instrumentbygging. Fiolinbyggere fra Amati-familien satte standarden, og fikk følge av medlemmer fra Guarneri-familien og Antonio Stradivari (1644 - 1737), et navn som klinger kjent for de fleste.

Og det er fioliner fra de gamle mesterne som fremdeles ligger høyest i pris. Senest i fjor gikk en stradivarius (instrument bygget av Stradivari) på auksjon for 10 millioner pund, rundt 90 millioner kroner.

Det er derfor ikke tilfeldig at det var til den internasjonale fiolinbyggerskolen i Cremona von der Lippe dro for å lære seg faget. Ei heller er det tilfeldig at grantreet han bruker i instrumentene sine, er hentet fra de italienske Alper.

- Gode materialer gir et godt grunnlag. Har du dårlige materialer, er det umulig å lage et godt instrument, sier han og gir et ubearbeidet trestykke et lite kakk med knokene.

- Hør ... Det er masse liv!

Rasehest

Men samme hvor godt treet er, skal det mye nitid forming, høvling, pussing, justering, liming og lakkering til før resultatet blir et godt instrument. Og utformingen og proporsjonene et instrument gis, er helt essensielt for klangen. Og arven fra de italienske mestrene står fjellstøtt. Fremdeles bygges de fleste instrumenter over samme lest, som kopier av de kjente modellene.

Norske Henning Kraggerud, en av Skandinavias mest etterspurte fiolinister, spiller på en fiolin som ble bygget av Giuseppe Guarneri i 1744.

- En virkelig god fiolin er den som i størst grad lar meg uttrykke følelsene i musikken og samtidig har bæreevne i en stor sal mot et orkester. Den har stor variasjonsrikdom og nok tonevalører til å forme klangen i fine nok nyanser, forteller Kraggerud.

Etter seks år med sin lånte guarnerius til en verdi av mange millioner kroner, oppdager han fremdeles nye sider ved instrumentet, som han sammenligner med en rasehest.

- Det er ikke lettest å spille på, og det tar lang tid å utforske og lære å kjenne. Når så mange av verdens beste musikere har endt opp med en stradivarius eller guarnerius, er det for enkelt å kalle det jåleri, sier Kraggerud.

Nye instrumenter

Men også Kraggerud har glede av instrumenter laget i dette århundret. Guarneri og Stradivari laget fantastisk gode instrumenter, som derfor er etterspurte, forteller Kraggerud. Men han mener mange gamle fioliner av andre byggere blir slått i kvalitet av de beste moderne makerne.

- Flere av fiolinene jeg bruker, er bygget de siste årene. Så det er ikke slik at rike pappaer må kjøpe en guarnerius for at barnet skal ha noe bra å spille på, sier Kraggerud.

Et navn er ingen absolutt garanti for god kvalitet, mener von der Lippe, som håper på mer rom for variasjon blant framtidas fiolinbyggere. Det siste året har han begynt å lage egne modeller - ikke kopier - av gamle italienske fioliner, celloer og bratsjer.

- Årene fra 1550 til 1750 var en klassisk periode for bransjen, som lå nede fram til 1800-tallet. Jeg mener fiolinbyggingen nå er inne i en ny gullalder. Det bygges mer, og det er høyt nivå på mye av det som gjøres, sier von der Lippe. (NTB tema)

Sitter det 
i lakken?

Lakken er en viktig del av instrumentet. Men det er ikke den som lager klangen, slik noen rykter skal ha det til. 
- Lakkens hovedoppgave er å beskytte instrumentet og framheve treverket. Lakken må være fleksibel, slik at den ikke sprekker. Og blir det for mye lakk, hemmes klangen, sier Jacob von der Lippe. Fiolinbyggeren har eksperimentert seg fram til sin egen lakk. Den kokes utendørs i fem hele dager, og lukten av den ferdige lakken avslører at vegetabilske oljer er blant ingrediensene. (NTB tema)

Mer fra Dagsavisen