Innenriks

Jakt på utenomjordiske biter

METEORITTER: I Norge er det bare funnet meteoritter fra 16 fall. Vil du finne en «romstein», er det greit å vite hva du skal lete etter.

- Her er det sjanser for å finne en meteoritt. Det kan hende at den største biten fra fjorårets fall ligger et sted i nærheten, sier Anne Mette Sannes mens hun søker med både øynene og en metalldetektor.

Hun har tatt oss med til Maridalen i Oslo. Mange husker sikkert at astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og hans kone - nettopp Anne Mette Sannes - var i fyr og flamme da det i fjor vår ble funnet flere meteorittbiter i hovedstaden.

Det hele startet med at en ildkule, også kalt meteor, fór over Oslo i mars i fjor. Bare noen dager tidligere hadde for øvrig en annen ildkule blitt observert over Sør-Norge, men det er ikke funnet noen rester etter den.

- Linjen til den siste meteoren fortsatte inn over Nordmarka, og vi har regnet oss fram til at dette er et bra sted å lete etter flere meteoritter. De største bitene faller ned til slutt. Derfor håper vi å finne en stor, fin og svart meteoritt her et sted, meddeler 49-åringen.

Fra asteroidebeltet

Sannes er forfatter, men bruker også tittelen meteorittleter. Søk etter utenomjordiske stein- og metallklumper er for henne nærmest en dagligdags virksomhet.

- Jeg er ganske ofte ute for å se etter meteoritter. Og når jeg eller familien er ute i naturen, er det naturlig at meteorittleting blir en del av turen. Jeg ser på steiner på bakken, men også etter tegn på at en meteoritt har falt ned. Avhengig av størrelsen faller bitene med en fart på hundrevis eller tusenvis av kilometer i timen. Derfor kan de forårsake skader på veien ned - for eksempel knekke en stor grein på et tre eller ødelegge et tak, forteller hun.

Det er tre hovedtyper av meteoritter - stein, jern og en blanding av stein og jern. I tillegg er det en haug med undergrupper, ofte kategorisert etter hvilke mineraler og metaller de består av.

Steinmeteorittene er de mest vanlige. De fleste er rundt 4,55 milliarder år gamle, fra tida da vårt solsystem ble dannet, og kommer i hovedsak fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Forskerne mener disse meteorittene stammer fra materiale som aldri klumpet seg sammen og dannet større objekter. Unntaket er steinbiter fra Mars og månen. Disse er blitt slynget ut i rommet etter kraftige kollisjoner der, og noen få eksemplarer har falt ned på jorden.

Farge og form

Men hvordan ser en meteoritt ut? De fleste meteorittene er oftest svarte eller mørk grå, og jernmeteorittene har såkalte tommelfingeravtrykk, forklarer Sannes.

Meteoritter fra ferske fall har en svart smelteskorpe. Ellers er ingen meteoritter helt runde, de har ikke skarpe kanter eller hjørner og har ikke små porer eller årer.

- De er oftest magnetiske, har avrundede former, er tyngre enn jordisk stein og er gjerne retningsorienterte i formen slik at man kan se hvilken vei de falt ned. Smelteskorpen er det mest karakteristiske kjennetegnet for steinmeteoritter. Problemet er at denne svarte skorpen forvitrer etter noen år hvis meteoritten ligger i vått, norsk klima. Derfor er det best å lete i områder der man vet at det har vært et fall for ikke så lenge siden, forteller Sannes.

Styrtende ildkule

Det var etter et observert fall, altså en styrtende ildkule på himmelen, at Sannes selv fant en bit av Norges 14. meteoritt i Moss i 2006. Men man kan også finne meteoritter ved hjelp av metallsøker. Da må i så fall meteoritten bestå av noe som får søkeren til å pipe, det vil si jern eller nikkel. Men den vil ikke hjelpe deg å finne alle typer steinmeteoritter.

- Derfor bruker jeg egentlig øynene mest når jeg leter, men metallsøkeren er et fint hjelpemiddel. Tenk om vi hadde funnet en meteoritt her nå! Det er tross alt det nærmeste vi kommer et møte med noe utenomjordisk, sier Anne Mette Sannes og ler. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen