Innenriks

Intensiverer jakten på frø

Nå iverksettes et krafttak for å fylle opp den nasjonale frøbanken for truede arter. Den har allerede vist seg å være nødvendig flere ganger.

– I dag har vi frø fra 43 prosent av de om lag 380 truede planteartene i Norge i frøbanken. Innen utgangen av 2020 er målsettingen at vi skal ha frø fra minimum 75 prosent av dem, fordi det er kravet og tidsfristen satt i konvensjonen om biologisk mangfold, som Norge er tilsluttet.

Det forteller botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo.

I antall innebærer målsettingen frø fra 285 arter mot drøyt 160 i dag.

Les også: Forskere: Bier kan grunnleggende matematikk

– Ett minutt på 12

De verdifulle frøene som allerede er samlet inn til frøbanken, er lagret i henhold til strikse prosedyrer i en fryser. Den står plassert i Frøkontoret i Botanisk hage på Tøyen. Ved siden av står en like stor inkubator hvor spiringsevnen til frøene testes.

– Noen arter fortsetter å spire like bra etter mange år, hos andre synker spireprosenten mye, og da må vi samle inn nye frø fra disse artene, forteller Bjureke.

(Saken fortsetter under bildet)

Slik ser frøene til solblom ut. Planten har minsket i Norge i takt med at våre ugjødslete enger forsvinner.

Slik ser frøene til solblom ut. Planten har minsket i Norge i takt med at våre ugjødslete enger forsvinner. Foto: Karsten Sund/Naturhistorisk museum, UiO

Duplikater av de norske frøene sendes av sikkerhetsmessige grunner til verdens største frøbank for ville planter, Millenium Seed Bank i London.

Arbeidet med å samle inn frø fra truede plantearter, startet for om lag ti år siden, etter et initiativ fra Botanical Gardens Conservation International, som ble fulgt opp av Nasjonalt nettverk for botaniske hager. Det var ikke én dag for tidlig.

– Det føles hele tiden som om klokka er ett minutt på 12, sier Bjureke.

Ubetenksomme utbyggere og for lite fokus på truede arter både hos dem, deres underleverandører og andre involverte, bidrar til at situasjonen er så ille.

– Ved veibygging i Telemark gikk rødlistearten buskvikke med, og i forbindelse med byggearbeid i Østfold ble det tippet to lass med grus over to individer av strandtorn, nevner Bjureke.

I begge disse tilfellene måtte det uttak til fra frøbanken for å reetablere artene lokalt.

Frø fra frøbanken er også tatt i bruk flere andre ganger. Frø fra hvitmure er brukt for å forsterke minkende bestander på Tåsen og Nesodden, frø fra ertevikke er brukt i Asker, og strandtornfrø har også kommet til nytte på Jomfruland og Lista.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

(Saken fortsetter under bildet)

Både på Tåsen i Oslo og Hellvik på Nesodden har frøbanken bidratt til å forsterke lokale bestander av hvitmure.

Både på Tåsen i Oslo og Hellvik på Nesodden har frøbanken bidratt til å forsterke lokale bestander av hvitmure. Foto: Karsten Sund/Naturhistorisk museum, UiO

– Mer føre var

– Det er en tendens i Norge til å tro at vi har fryktelig mye natur. Det har vi ikke! Jeg håper det blir flere naturfaglige utredninger før inngrep i naturen, at det ikke gjøres flere feil, og at man blir mer føre var, slik at det ikke blir mer bruk for frøbanken, sier Bjureke.

– Men blir det behov for oss, er det vår plikt å hjelpe til.

I den grad det er mulig da, for som nevnt mangler frøbanken fortsatt mange ulike typer «valuta».

– Hvorfor har dere bare fått samlet inn frø fra 43 prosent av de truede planteartene på ti år?

– Mange av de truede artene finnes i Osloområdet, og vi begynte med dem. Nå blir det mer og mer reising for å få tak i frø. I fjor var jeg i Finnmark for det. I noen tilfeller har innsamlingen vært mislykket. Alle frø vi har samlet inn har ikke vært spiredyktige. Vi har heller ikke hatt kapasitet til å være alle steder når frøene er modne og kan samles inn. For noen arter er det bare snakk om et par uker i året, svarer Bjureke.

Hun forteller også at det er en ambisjon å samle inn frø fra minimum fem ulike deler av landet for hver art, på grunn av mulige genetiske forskjeller.

For enkelte arter er det vanskelig å få til. For eksempel vokser jærtistel bare i Hå kommune og vegamaure vokser kun på øya Vega.

Les også: Insektdød truer matproduksjonen - slik redder du dem (Dagsavisen+)

Mobiliserer

– Hvordan vil krafttaket for å få samlet inn flere frø arte seg?

– Vi skal intensivere samarbeidet vi har med Norsk Botanisk Forening og de beste botanikerne i ulike regioner. Seks botaniske hager er tilknyttet det nasjonale nettverket. Vi har dessuten søkt Miljødirektoratet om penger for å kunne samle inn flere frø. Vi skal også bruke mer av vår egen arbeidstid på dette, og så skal vi også prøve å øke bevisstheten om frøinnsamlingen hos det generelle publikummet, for å få dem til å skjønne hvor viktig dette er, svarer Bjureke.

– Hvorfor er dette viktig?

– Uansett om det er snakk om ulv, panda eller dvergtistel, er det viktigste for alle land å bevare artene vi har for framtiden, og aller helst in situ, der hvor vi har naturlige forekomster av dem, i motsetning til ex situ, som her i Botanisk hage. For mange arter går det dårlig fordi mennesker i for stor grad har tatt naturen i besittelse. Også derfor er det vårt ansvar å forhindre at arter forsvinner.

(Saken fortsetter under bildet)

Frøene til strandtorn indikerer hvordan den voksne planten ser ut. Den finnes noen få steder sør i Norge.

Frøene til strandtorn indikerer hvordan den voksne planten ser ut. Den finnes noen få steder sør i Norge. Foto: Karsten Sund/Naturhistorisk museum, UiO

Bjureke påpeker også avhengigheten ulike arter har til hverandre.

– På planten dragehode er det funnet en bille som kun lever på dragehode. Hvis dragehode forsvinner, vil derfor også dragehodeglansbillen forsvinne.

– Hvorfor da nøye seg med å samle inn frø fra bare 75 prosent av de truede planteartene i Norge?

– Noen arter går det ikke an å samle inn frø fra. De setter ikke frø på norsk jord. Samtidig er det slik at arter både kommer inn og går ut av rødlista for arter. Noen av dem som kommer inn, vil komme for sent til å vi rekker å samle dem inn innen utgangen av 2020.

– Noen arter dør vel også ut i Norge?

– Ja, det skjer også, dessverre.

Les også: Truet blomsterlykke

Nasjonal frøbank for truede arter

* Den nasjonale frøbanken for ville norske arter er å finne på Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo.

* Må ikke forveksles med det globale frøhvelvet på Svalbard, som rommer frø fra nytteplanter fra hele verden.

* Nettverket for de botaniske hagene i Norge, samler inn frø til den nasjonale frøbanken på Tøyen.

* Nettverket omfatter seks botaniske hager i tillegg til Botanisk hage på Tøyen: Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand, Stavanger botaniske hage, Rogaland Arboret i Sandnes, Arboret og Botanisk hage på Milde i Bergen, Ringve botaniske hage ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Arktiskalpin hage ved Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø.

Mer fra Dagsavisen