Annonse
rekordår: I fjor kom det 31.500 asylsøkere til Norge. Rundt 5.500 krysset den norsk-russiske grensa over Storskog, de fleste på sykkel. En ny rapport fra SSB viser at 1 av 3 nordmenn mener det bør bli vanskeligere for flyktninger å få opphold i landet. FOTO: JONATHAN NACKSTRAND/AFP

Innvandringsskepsisen øker

En tredjedel av befolkningen mener det bør bli vanskeligere for flyktninger å få opphold, viser en fersk SSB-rapport.

Annonse
Innenriks

Det er en økning på 4 prosentpoeng fra i fjor. Rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er den første i sitt slag siden asyltilstrømningen i fjor, da Norge tok imot til sammen 31.500 asylsøkere.

Nettopp de høye ankomsttallene kan være forklaringen på at skepsisen øker, tror SSB-forsker Svein Blom, som har laget rapporten.

– Politikerne har strammet inn en del på lovgivningen fra den gang til vi gjennomførte undersøkelsen i sommer. Man skulle kanskje tro det ville beroliget skeptikerne, men jeg tror mange relaterer til det som var situasjonen da det sto på for fullt i fjor. Det har ikke vært like sterkt kommunisert at asyltilstrømningen har vært eksepsjonelt lav i 2016, sier Blom.

Han understreker imidlertid at de aller fleste, rundt halvparten av de spurte, vil beholde asylpolitikken slik den er i dag. 12 prosent er for en liberalisering.

– Langtidstrenden er ikke spesielt dyster. Da vi stilte samme spørsmål på begynnelsen av 2000-tallet, var det langt flere som mente det burde være vanskeligere å få opphold. Men endringene fra i fjor går ganske entydig i retning av mindre sjenerøsitet, sier Blom.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– I utakt med verden

Trist lesning, mener leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter. Han reagerer på at halvparten av befolkningen er fornøyd med status quo.

– De fleste sier at vi skal føre samme politikk uavhengig av hvordan den er. Det har ingenting å si om regjeringen strammer inn eller liberaliserer. Vi har en flyktningkrise, i Syria bombes barn til støv og her hjemme har vi den kjipeste asylpolitikken vi har hatt til nå. Da er jeg ikke tilfreds med at halvparten mener vi skal ha det like kjipt. Sånn sett er mange i utakt med den store verden der ute, og det er trist, sier Berglund Steen.

Han mener retorikken regjeringen fører har mye av skylda for innvandringsmotstanden, men tror likevel ikke det antirasistiske arbeidet har spilt fallitt.

– Så lenge 70 prosent mener innvandring er en kulturell berikelse, er vi langt unna fallitt, sier Berglund Steen.

Mener skepsisen er større

Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator, tror på sin side at SSB-tallene underspiller skepsisen mot innvandrere i befolkningen.

– Det er lite som tyder på at dette kan tas som en god indikasjon på de reelle meningsblokkene i samfunnet når det gjelder innvandring. Det vi ser er at det er en stor blokk innvandringsskeptikere blant norske velgere. Hvor stor den er, strides de lærde om, men den er svær og den har i liten grad fått omsatt sine preferanser i færre innvandrere, sier Toje.

I motsetning til Berglund-Steen, mener Toje at norsk asylpolitikk er snill.

– Vi har Europas kanskje snilleste innvandringspolitikk. Norges befolkning endres i et sjokkerende tempo. Det kan sammenlignes med USA under masseinnvandringen. Likevel har den politiske diskursen lite å gjøre med realitetene, og meningsmålinger som denne har ingenting å gjøre med den politiske diskursen, sier Toje.

Terror påvirker

I samme SSB-rapport svarer 32 prosent bekreftende på at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mot 26 prosent i fjor. 54 prosent er uenige i denne påstanden. Blom tror de mange terroraksjonene i 2015 og 2016, blant annet angrepene i Paris i november i fjor og i Nice i sommer, gjør at flere frykter innvandring.

– Det er påstått at muslimske fundamentalister står bak de fleste av terroraksjonene som skjedde i vår og sommer, og i manges hoder kan man da trekke en linje fra det til frykt knyttet til asylinnvandringen. Påstander om at det kan være skjulte terrorister blant dem som kommer hit som asylsøkere, kan forsterke det inntrykket, sier Blom.

Ifølge Blom kom ikke den samme frykten til syne etter terrorangrepene mot Madrid og London på midten av 2000-tallet, men han påpeker at omfanget har vært større nå.

Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter mener det ikke er mulig å være enig i påstanden.

– Hele spørsmålet baserer seg på at man tar utgangspunkt i de få som gjør noe galt og utvider det til å gjelde hele gruppen. Det er helt åpenbart at 98 prosent av innvandrere ikke er en kilde til utrygghet, og så kan vi heller diskutere mulla Krekar, sier Berglund Steen.

marie.de.rosa@dagsavisen.no

Annonse