Bent Høie vil styrke rettighetene til de psykiatrisk syke.

Innfører medisinfrie tilbud i psykiatrien

Psykiatrisk syke skal ha krav på å få behandling uten å bli sløvet ned av medisiner. Helseminister Bent Høie har gitt helseregionene frist til 1. juni med å få på plass medisinfrie døgntilbud. Men ikke alle helseregionene er i rute.

Innenriks

Psykiatrien har lange tradisjoner for å bruk av psykiatriske medisiner – enten ved tvang eller frivillig. Mange pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner har klagd på at beslutninger tas over hodet på den syke. Man har lenge vært opptatt av at det bør finnes et reelt behandlingsalternativ til medisinering.

– Dette har ligget som en føring lenge, uten at det er blitt gjennomført, sier helseminister Bent Høie til Dagsavisen. Han forteller at mange har ønsket at det skulle komme på plass medikamentfrie behandlingstilbud. 

Da det kom gjentatte forespørsler om det var etablert, ga jeg helseforetakene et tydelig oppdrag på at dette skal opprettes innen 1. juni.

Høie sier at det ikke er noe reelt tilbud hvis det må etableres i hvert enkelt tilfelle i møte mellom den enkelte og behandleren. Helseministeren sier at han har stilt som krav at alle helseregionene måtte samarbeide med bruker-representanter for å kartlegge behovet.

– Jeg har inntrykk av at dette nå er under etablering i alle helseregionene, sier han.  

Medvirkning

Høie er opptatt av at norske pasienter skal ha medvirkning når det gjelder behandlingen. 

– I helsetjenesten skal det ikke tas noen beslutningen om deg – uten deg. Mange psykisk syke har god nytte av medikamentell behandling. Men både fagmiljøet og pasientene vet at det finnes alternativer som ikke innebærer bruk av medisiner. Men dette har ikke vært tilgjengelig for pasientene, sier Høie. 

– Mange pasienter opplever at deres identitet og personlighet endres veldig og at bivirkningene er store. De ønsker ikke å utsette seg for det. Da blir terskelen for å søke hjelp stor. Når dette kommer på plass vil forhåpentligvis pasienter, som har ventet med å søke hjelp gjøre det, sier Høie. Han ser at mange pasienter er redde for å oppsøke psykiatrien.

Høie sier at pasientene skal få beslutningstøtte. Det vil si at de skal få anbefalinger om hvilken behandling som kan hjelpe for deres tilstand, både ved hjelp av elektroniske hjelpemidler og ved samtaler med fagpersonell. 

– De må selv få avgjørende innflytelse på behandlingen, og det livet de ønsker å leve.

 Problemet blir vel å få nok fagpersonell?

– Dette er helseforetakenes ansvar. Det er behov for at du har en ledelse som legger til rette for det. 

– Det sentrale her er å se hele mennesket og se bakgrunnen for at man er kommet i en vanskelig situasjon. Ofte kan psykiske reaksjoner være en normal reaksjon på en unormal livssituasjon, som ikke er blitt avdekket i helsetjenesten. Høie forteller engasjert om et akutt-psykiatrisk tilbud i Ålesund. Der drar helsepersonell hjem til pasientene og finner ut av denne typen forhold.

– På sykehus har man fokus på diagnose og medisiner. Hjemme ser man helt andre ting. Det kan handle om bosituasjonen eller ensomhet, sier helse- og omsorgsministeren.

Stor forskjell

Det er forskjell på hvor langt helseregionene har kommet når det gjelder tilbudet om medikamentfrie døgnplasser.

Helse Nord har kommet lenger enn mange andre. 

Direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard, sier at helseforetaket har vurdert ulike alternativer.  - Både om vi skal etablere flere enn to enheter og hvor enhetene skal ligge. Dette arbeidet har beklageligvis tatt litt lenger tid enn planlagt, men vi er nå helt i innspurten. 

Hun sier at de tar sikte på å ha tilbudet på plass høsten 2016.  

– Sykehusene tilbyr medikamentfri behandling også i dag, men ikke gjennom egne enheter som det legges opp til nå, sier Andersgaard.

Erfaren psykiater

Dag Coucheron som er psykiater synes ideen om medikamentfrie avdelinger er prisverdig. 

– I norsk psykiatri er det altfor mange diagnoser og altfor mange medisiner. Alt er blitt medikalisert og man har for høy tillit til psykofarmaka. Ofte glemmer man det rent menneskelige i en behandlingsituasjon. Det som virker best er den medmenneskelige kontakten. 

Den erfarne psykiateren sier han har hatt mange pasienter som er blitt ødelagt av norsk psykiatri. 

– Når et menneske har gått på psykofarmaka i flere år, kan det gi selvmordstanker, depresjon og angst, sier han og legger til at friske mennesker kan få symptomer som likner på schizofreni om de tar psykiatriske medisiner.

– Vi har en psykiatri folk er redde for. Mange har opplevd å bli mishandlet av psykiatrien. Besøker man psykiatriske institusjoner, kan man se neddopede pasienter vandre rundt i korridorene som zombier, sier Coucheron.

Han mener det i noen tilfeller kan være behov for medisiner og gjerne i kortere perioder. Men han mener psykoterapi kombinert med andre tilbud, som familieterapi, trening og aktivitetstilbud er det beste. 

Coucheron er glad for at det kommer på plass medikamentfrie tilbud. Men har er redd for at gjennomføringen ikke er grundig nok forberedt. Han sier at Høies intensjon er den beste. 

Talsperson

Jan-Magne Sørensen er talsperson Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester. Han sier han er glad for at dette tilbudet kommer på plass. 

Det er veldig bra for oss som har jobbet for dette i mange år.  Men hvis dette ender med fiasko, får alle pillelegene rett. Kravet vi har stilt er at det skal være egne avdelinger. Det er ikke bare viktig for fagligheten og følgeforskningen. Men det blir mye mer ryddig for alle, sier Sørensen til Dagsavisen. Han er redd for at overleger av den gamle skolen, skal få ansvar for å gjennomføre et opplegg de selv ikke har tro på.

Han peker på at Helse-Sør-Øst til nå har vært utydelige på dette. Men at Helse Nord har vært flinke og tidlig ute.