Innenriks

Ingen tro på bensinavgift

Noen øre ekstra i drivstoffavgifter til neste år vil ikke gi kutt i CO2-utslipp, mener klimaminister Vidar Helgesen. Han ber derfor Venstre om å heve blikket bort fra bilavgiftene.

Støvet fra budsjettfremleggelsen hadde knapt lagt seg før det begynte å knake i det borgerlige samarbeidet. Venstre mener regjeringen ikke oppfyller budsjettavtalen fra i fjor om å levere betydelige CO2-kutt. Dragkampen står om økte drivstoffavgifter. Om Venstre vil støtte regjeringens budsjett eller ikke, er høstens heteste spørsmål.

Les også: – Still kabinettsspørsmål, Erna

Bensin og diesel

Nå tar klima- og miljøminister Vidar Helgesen bladet fra munnen.

– Hele debatten siden statsbudsjettet ble lagt fram har dreid seg om noen øre på bensin og diesel, men vi har en rekke andre tiltak i budsjettet. Vi lanserer en biodrivstoff-plan, en ny forskningssatsing på lavutslippsløsninger, vi styrker ENOVA, vi satser på karbonfangst og -lagring. Så sier noen at det tar tid å få resultater av forskning. Vel, er vi sikre på at vi automatisk får veldig store og veldig raske kutt i CO2-utslipp av å øke bensin- og dieselavgiften til neste år? Nei. Er det norske folk så prisbevisste? Nei. Vi vet jo av erfaring at pumpeprisen kan svinge med flere kroner uten at det får veldig store konsekvenser for bilkjøringen til folk, sier Helgesen.

Han understreker at avgifter kan ha effekt, men spør hvor mye det har å si på ett år:

– Vi må være så måteholdne å si at vi ikke er sikre på om økte drivstoffavgifter fra ett år til det neste vil gi sterkt redusert bilbruk. Den samla klimaeffekten av budsjettet og våre satsinger er vesentlig større enn om vi bare ser på bilavgiftene, sier Helgesen.

I den grønne skattepakken til regjeringen skal bensin- og dieselavgiftene øke med 15 og 35 øre.

Dette motsvares av 900 millioner kroner i andre lettelser til bilistene. Dette skal gi et kutt på 200.000 tonn CO2. Regnestykket bestrides av forskere, og Venstre mener heller at utslippene vil øke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Verktøy

I fjor sa Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagsavisen at Venstre har brukt opp alle verktøyene til rådighet for å få ned norske CO2-utslipp. Nå er det bare økte drivstoffavgifter som gjelder. Ved inngangen til budsjettforhandlingene tviholder Venstre på at avgiftene skal forhandles om.

– Jeg erkjenner at dette er politisk vanskelig. Men at debatten etter budsjettet bare handler om avgifter på bensin- og diesel, blir for smalt, sier Helgesen.

– Hva tenker du om at Venstre kan trekke seg fra hele det borgerlige samarbeidet fordi dere ikke blir enige om drivstoffavgifter?

– De bør tenke på hva de får til andre steder. Jeg tror ikke de får til så mye mer. De oppnår mer med denne regjeringen enn alternativet. Det er et godt utgangspunkt, sier han.

Kommentar: Statsbudsjettet: Grått og blått (Arne Strand)

Bindende regel

Helgesen mener man må heve blikket og se på de andre satsingene i budsjettet som på sikt vil gi gode klimaeffekter, som 21,9 milliarder mer til jernbane og 1,5 milliarder kroner til kollektivinvesteringer i de ni største byene. Et annet tiltak er at regjeringen innfører en nasjonal, bindende regel om at utslippsfrie biler skal få halvparten av takstene på parkering, ferje og bompenger sammenlignet med utslippsbiler.

– Dette er eksempler på tiltak som har betydning, selv om vi ikke kan gi et konkret tall på hvor mye og sette to streker under svaret, sier Helgesen.

Men klimaministeren kommer ikke fra at hvor mye som kuttes, er det som betyr noe inn i budsjettforhandlingene.

Les også: Snart mette på skattelette

Tallbråk

Ifølge statsbudsjettet vil CO2-utslippene i 2030 bare være redusert med 2,1 prosent sammenlignet med 2005. Det er langt unna Parisavtalen, hvor Norge har forpliktet seg til å kutte 40 prosent innen 2030. Mens miljøbevegelsen tar det som bevis på at regjeringens politikk ikke virker, mener regjeringen at vi må se bort fra tallet fordi fremskrivningen er basert på informasjon fra 2014.

Les også: – Hodeløs pengebruk av Siv

CO2-kutt

KrF krever å se tall på CO2-kutt i 2017-budsjettet, men det kan ikke regjeringen tilby. Utregningene er ikke klare før Perspektivmeldingen legges fram i januar.

– Å beregne klimagassutslipp er et forhold mellom politiske vedtak og hva som er vitenskapelig mulig å kvantifisere. Noe er enkelt, andre ting er vanskelig. Det jobbes med å lage fremskrivninger for 2017. 2,1 prosent er fra 2014, og viser ikke våre klimatiltak. Det er basert på Stoltenberg-regjeringens politikk. Fremskrivningene i 2017 vil gi et helt annet tall, sier han.

– Når spørsmålet potensielt kan ødelegge det borgerlige samarbeidet, hvorfor kan dere ikke regne litt raskere?

– Dette er de mest oppdaterte tallene som finnes i dag. Vi må ha respekt for dem som jobber med dette faglig, dette er ikke fort gjort, sier Helgesen.

– Er du optimistisk om at vi når 2030-målene?

– Regimet vil være noe helt annet enn det forrige. Vi har lagt vekt på satsinger som skal sette oss i stand til å nå 2030-målene, sier Helgesen.

Les også: Budsjettrefser Solveig Horne

Mer fra Dagsavisen