Innenriks

Ingen spesielle tiltak for å endre kritisert eksamensordning

Kunnskapsdepartementet bestrider ekspertenes påstand om at dagens eksamensordning er urettferdig.

– Besvarelsen vurderes av to sensorer som først gjør individuelle faglige vurderinger før de møtes i fellessensur for å ha en faglig diskusjon om besvarelsene med medsensor, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Atle Simonsen, til Dagsavisen.

– Hvis de ikke er enige vil sensur gjøres av en tredje sensor. I tillegg kan elevene klage på karakteren. Jeg er ikke enig med Skar i at dette er et urettferdig system, fastslår Simonsen.

Det var i gårsdagens Dagsavisen at en av Norges fremste eksamenseksperter og kvalitetsgranskere, førsteamanuensis Gustaf B. Skar ved NTNU i Trondheim, blant annet sa dette:

– Vi vet at dagens eksamensordning har reell systemsvakhet med stor fare for at det gjøres feilvurderinger.

Og videre:

– Jeg vil si at det er stor risiko for at elever utsettes for urettferdighet i dagens system.

Les hele saken her: - Eksamen er dyr, tidkrevende og urettferdig

Symptom på noe mer

Samtidig omtalte avisen en omfattende studie av 4.500 besvarelser og sensorvurderinger basert på nasjonaltgitt eksamen i norsk skriftlig våren 2015, som viser store sprik i sensorenes vurderinger.

I 14 prosent av tilfellene spriker de to sensorenes karaktervurdering med mer enn to hele karakterer. For elever som hadde valgt kreative langsvarsoppgaver utgjorde «sprikvurderingen» hele 20 prosent.

Statssekretær Atle Simonsen mener likevel ikke at dette er et problem:

– Det er en viktig del av kvalitetssikringen at sensorene møtes når de har levert sine første forslag. Her må sensorene begrunne, med utgangspunkt i besvarelsene, oppgaven og læreplanen, hvorfor de har gitt det karakterforslaget de har gjort. Sensorparet setter så endelig karakter på bakgrunn av en felles faglig vurdering, sier han.

Dette mener lektor Liv Cathrine Krogh, som står bak undersøkelsen, blir for enkelt:

– Det er riktig at sprikvurderingene tar utgangspunkt i hver av de to sensorenes karakterforslag før de møtes til fellessensur. Men det jeg så at veldig ofte skjedde var at de møttes på midten når de var uenige. Det kan være riktig, men det kan også være veldig feil og slå uheldig ut. Ikke bare for den enkelte elev, men også for andre elever de konkurrerer mot. Både for «snille» og for «strenge» karakterer vil gå ut over noen i en situasjon der konkurransen til høyere utdanning er tøff, sier Krogh, og legger til:

– Poenget er at dette er et symptom på at det ikke er tilstrekkelig felles normer og regler for hvordan en besvarelse skal vurderes, sier Krogh, som får støtte av NTNU-forskeren:

– Dette er noe jeg stiller meg helt bak, sier førsteamanuensis Gustaf B. Skar.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

På alvor

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, reagerer slik på det store spriket som er avdekket i eksamenssensorenes vurdering av skriftlig avgangseksamen i norsk på Vg3.

– Dette gjør veldig inntrykk. Selv om vi må ta inn over oss at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til vurderinger basert på skjønn, er dette noe vi som lærere skal ta på dypeste alvor, sier Handal.

Han påpeker at Utdanningsforbundet i lang tid har bedt om en full gjennomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet – eksamen inkludert.

– Hele fagfornyelsen og revideringen av skolens læreplaner gjør at elevene skal lære på en helt annen måte enn før. Vurderingsarbeidet må sees i sammenheng med dette, sier Handal, og legger til:

– Uansett så må målet være at vi får et vurderingssystem som fremmer elevenes læring og som ivaretar dere rettssikkerhet på en god måte, sier Handal.

Sier nei til utvalg

I gårsdagens avis var også pedagogikkprofessor Sten Runar Ludvigsen, som ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som kom med anbefalinger om fremtidens skole, kritisk til at regjeringen ikke vil endre dagens eksamens- og vurderingsordning parallelt med fagfornying og revidering av læreplaner.

Det gjør ikke videre inntrykk i Kunnskapsdepartementet:

– Vi ønsket ikke et eget utvalg for å vurdere dette. Det betyr ikke at vi lar være å gjøre grep for å få en bedre vurdering i skolen. Vi fornyer alle fagene og læreplanene, noe som også vil ha betydning for vurderingsarbeidet, sier statssekretær Atle Simonsen i KD.

Han fremholder at lærerne skal gis bedre verktøy og veiledning som de kan støtte seg på i vurderingene.

– I den forbindelse har vi gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å se på hvordan vurderingssystemet kan bli bedre med nye læreplaner. Da vil det være naturlig å vurdere tiltak for å gjøre eksamen mer treffsikker, sier han.

– Dagens eksamensordning har ifølge ekspertene «reell systemsvakhet med stor fare for at det gjøres feilvurderinger». Hva er din kommentar til dette?

– Jeg tar det selvsagt på alvor. Det er viktig at elevene har tillit til eksamenssystemet og vi arbeider hele tida med å gjøre det bedre. Hvert år tilbys alle sensorer en skolering rett i etterkant av eksamen og alle samles før sensuren. Her gjennomgås årets oppgave og et utvalg besvarelser for å se hvordan eksamen har fungert for elevene.

Les også: Forberedes til undervisning i psykisk helse og livsmestring

Dette er saken

* Eksamensordningen i den videregående skolen er dyr, tidkrevende og urettferdig, mener sentrale forskere og skolefolk. I tillegg er sjansen for feilvurdering for stor, mener de.

* Om kort tid skal over 50.000 elever i den videregående skolen ta eksamen i skriftlig norsk hovedmål på Vg3, ifølge Utdanningsdirektoratet.

* Samtidig viser forskning Dagsavisen har omtalt at det er store sprik i sensorenes vurdering av besvarelser. På en del type oppgaver varierte sensorvurderingene med mer enn to hele karakterer, ifølge en mastergrad som har vurdert hele 4.500 elevbesvarelser, skrevet av lektor Liv Cathrine Krogh.

* I gårsdagens avis sa professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, dette til avisen: – Dessverre er det bare å slå fast at eksamensvurderingen er like upålitelig som den var på midten av 90-tallet. Vi kan ikke ha et prøvesystem som legger opp til at skolen spiller lotto med de unges framtid.

Mer fra Dagsavisen