Nyheter

Ingen sau uten subsidier

Det blir lite sauedrift uten subsidier. Bonde Bjarte Njå håper han slipper nye kutt i årets jordbruksoppgjør.

Bilde 1 av 2

Av Arne Birkemo og Heidi Taksdal Skjeseth

I Rennesøy kommune utenfor Stavanger er det ikke langt mellom sauene – kommunen har høyest sauetetthet i Norge, mener sauebonden Bjarte Njå.

Selv har han 300 sau. Det ville ikke gått uten overføringer fra staten.

– Det er svært krevende å konkurrere med EU, hvor sauebøndene også er helt avhengige av statlige overføringer, sier Njå.

De to siste årene har prisen bonden får for sau på markedet sunket med rundt 30 prosent.

• Bøndene vil ha velferdsgoder på lik linje med andre: – Vi ser at ungdom i nesten alle spørreundersøkelser svarer at velferdsordningene er det viktigste. Inntekt fra gården kommer som nummer to

Helt på jordet

Når staten legger fram sitt tilbud i landbruksoppgjøret i morgen, vil det trolig gå hardt ut over nettopp sauebøndene.

Mens gjennomsnittet for bondens inntekt er på rundt 30 prosent statlige overføringer og 70 prosent fra markedet, er tallene motsatt for sauedrift: Der får bonden 70 prosent fra subsidier og 30 prosent fra markedet, opplyser landbruksminister Jon Georg Dale.

Det vil ministeren gjøre noe med.

Under Fremskrittspartiets landsmøte forrige helg varslet Dale kutt i overføringene til sauebonden, og beskrev sin idealbonde som en bonde som er 100 prosent avhengig av markedet, altså helt uten subsidier. Det har fått bondeorganisasjonene til å reagere.

– Jeg har i det lengste prøvd å ta han seriøst. Men her er ministeren helt på jordet, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg til Dagsavisen.

Lars Petter Bjartnes, leder i Norges Bondelag, understreker at bøndenes samfunnsoppdrag handler om mer enn bare å produsere mat.

– Det er først og fremst produksjon av mat, men det handler også om å bidra til stell og pleie av kulturlandskapet og at det ikke gror igjen. Og her er sauen som beitende dyr i en særstilling, sier Lars Petter Bartnes.

• Bøndene ligger langt etter, sier bonde Geir Ingve Øglænd: – Det viktigste er å tette lønnsgapet og få lønn på lik linje med alle andre

Prisfall

Sauebonde Bjarte Njå tar ikke utspillet til landbruksministeren for alvorlig.

– Det har ikke blitt en stor sak i landbruksmiljøet. Slike utspill er en del av forhandlingsspillet, slik at bondeorganisasjonene må bruke tid på å forhandle det bort i stedet for å forhandle seg til noe annet. Slike utspill kommer tett under forhandlingene, sier Njå.

Han ser ikke for seg et landbruk uten statlige overføringer. Njå tok over gård og sauedrift etter faren 1. januar 2014.

Han mener en regelendring i 2014 er hovedgrunnen til overproduksjonen av lammekjøtt og det påfølgende prisfallet.

– I 2014 fikk bøndene 500 kroner mer per lam dersom dyret hadde over en viss kjøttfylde. Dette gjorde at veldig mange økte produksjonen og at mange begynte med sauedrift, forteller Njå.

Siden har prisen sauebøndene får sunket.

– På det meste, i 2014, fikk man gjerne 1.500 kroner per lam. Nå har det sunket. I 2015 var kiloprisen 57,1 kroner, 1.385 kroner per lam. To år senere, i 2017, gikk kiloprisen ned til 47,9 kroner, og man fikk da 1.045 kroner per lam, sier Njå.

• LES OGSÅ: Det er kanskje litt på jordet å kalle landbruksminister Jon Georg Dale regjeringens smørbukk, men han er jo den mest likandes typen i flokken

Lave forventninger

– Når vi som produserer får mindre betalt, skulle en tro at lammeprisene i butikkene også skulle synke, men prisene er de samme. Det er merkelig, sier Njå, som mener at man kunne fått befolkningen til å spise mer lam med lavere priser i butikkene.

– Og ikke minst gjort lam mer tilgjengelig, slik at folk kan spise mer lam til hverdags, mener Njå.

Også leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag reagerer på matvarekjedenes priser. Hun mener en bør legge bedre til rette for at forbrukeren kan handle direkte fra bonden. Noen blir rike på mat, og det er ikke bøndene, understreker Furuberg.

– Vi bønder har lav inntekt, men vi har milliardærer som selger maten vår.

Sauebonde Bjarte Njå har ikke særlig store forventninger til landbruksoppgjøret. Han tror ikke på økte tilskudd, men håper på et status quo.

– Så lenge staten ikke fjerner noe, er det greit. Jeg tror ikke vi får noe mer.

– I fjor prøvde staten å fjerne innmarksbeitetilskuddet. Hadde det blitt fjernet, hadde jeg tapt 150.000 kroner. Heldigvis ble det «bare» redusert, sier Njå.

Mer fra Dagsavisen