– Ingen får meg til å snu

I opptakten til fredagens stortingshøring i den såkalte Telenor-saken, har det vært rettet kraftig skyts mot Martin Kolbergs ledelse av kontroll- og konstitusjonskomiteen: I Dagens Næringsliv har Agenda-leder Marte Gerhardsen, NHO-direktør Kristin Skogen Lund og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer anklaget Kolberg for å gå langt utenfor sitt mandat.

I dette intervjuet i Dagsavisen slår Kolberg knallhardt tilbake:

– NHO, Finans Norge og Marte Gerhardsen må forstå hvem som bestemmer i Norge. Om Stortinget ikke skulle engasjere seg i egne vedtak, hva skal Stortinget da være engasjert i? spør Kolberg.

Vimpelcom, der Telenor eide 33 prosent, har erkjent å ha betalt nesten én milliard kroner i bestikkelser i bytte mot lukrative telelisenser. I februar aksepterte selskapet en bot på om lag 6 milliarder kroner.

– Vår sak er å kontrollere om departementet har hatt kunnskap eller ikke om hva som foregikk i Vimpelcom. Vi vet nå at Telenor ikke informerte statsråden riktig, slik at hun gikk til Stortinget på gale premisser. Hvis ikke kontrollkomiteen skulle gå inn i en sånn sak, forsømmer vi vår oppgave, sier Kolberg.

Les Dagens leder: Høyresiden i næringslivet må ikke få skremme vaktbikkja til taushet

– Hold seg vekk

Skogen Lund, Kreutzer og Gerhardsen mener imidlertid Kolberg setter hele den norske eierskapsmodellen i fare når Stortinget blander seg inn i regjeringens forvaltning av statlige børsnoterte selskap. NHO og Finans Norge frykter det kan føre til svekket tillit til den norske stat og kapitaltilgangen til statseide selskap.

– Har de ikke et poeng?

– Modellen forutsetter at man følger norsk lov og at man følger Stortingets vedtak. Den kapitalen som mener det er et problem at Stortinget ettergår egne vedtak, vil vi ikke ha, sier Kolberg.

Ifølge Kolberg har mange ytre krefter lagt press på han og komiteen for å få dem til å legge bort saken fordi det skader norske interesser. De som tror de kan presse Kolberg til andre tanker, må tro om igjen:

– Det er bare en ting som får meg til å legge bort Telenor-saken, og det er om Stortinget fatter et plenumsvedtak om at Stortinget ikke lenger støtter sitt eget vedtak om nulltoleranse mot korrupsjon. Før det skjer, er det ingen som får meg til å snu. Det er politisk viktig og handler om hvem som bestemmer i Norge, sier Kolberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjenner kun statsråden

I DN gjør Gerhardsen i Agenda et poeng av at Stortinget kun kjenner statsråden. «Stortinget har rett og slett ingen direkte rolle overfor de statseide selskapene», skriver Gerhardsen. Dersom Stortinget skulle fulgt den logikken, ville næringsminister Monica Mæland stått uten jobb, skal vi tro Kolberg:

– Hadde vi ikke snakket med andre enn statsråden, skulle vi ha stilt mistillit mot Mæland. Hun ga feil informasjon til Stortinget. Men vi stiller ikke mistillit fordi vi igjennom vårt arbeid har funnet at hun ble ført bak lyset av Telenor. Det visste vi imidlertid ikke før vi gikk løs på saken og fikk Telenor i tale, sier han.

Han peker på at Stortinget i forrige periode kalte inn andre organisasjoner, underleverandører og andre parter i kontrollsakene av Jenteforsvar-saken, Tschudi-saken og Simens-saken.

– Praksisen vi følger i denne saken skiller seg ikke ut fra andre saker. Bortsett fra alvorlighetsgraden i dette, sier Kolberg.

Les også: Telenor legger fram rapport om Vimpelcom – to direktører går av

«En gåte»

Kolberg er kritisk til at øverste ledelse av finans- og næringslivet i Norge, Skogen Lund og Kreutzer, satt stille da det ble kjent at Telenor feilinformerte sin største eier, men kaster seg inn i manesjen for å kritisere ham.

– Men jeg lever godt med at høyresiden av norsk samfunnsliv mener jeg har gjort noe galt. Det betyr at jeg gjør noe riktig.

Den han er minst nådig mot, er Gerhardsen i Agenda.

– Det er ubegripelig for meg at Agendas leder plasserer seg som hun gjør. En gåte. Det må bare bygge på manglende forståelse og kunnskap om hvordan det norske samfunn er bygget. For sosialdemokratiet og sentrum-venstre, som hun bruker som begrep, er folkemaktens kraft avgjørende for evnen til å styre samfunnet. Det er det hun utfordrer ved sin måte å opptre på, sier Kolberg.

Gerhardsen sier i DN at Telenor-saken er pinlig, og mener «kontrollkomiteen forsøkte å lage en slags rettssak på Stortinget og de faktiske rettsmyndighetene måtte gripe inn for å få det stoppet». Også dette tilbakeviser Kolberg:

– Vi driver ikke med etterforskning etter straffeloven, men kontrollerer hvorfor selskapet ikke informerte sin eier. Jeg vil minne om at dersom vi ikke hadde sett på saken, ville vi ikke visst hva som faktisk hadde skjedd. Jeg ser at Gerhardsen mener at «dette er noe Kolberg hevder», men dette står seg herfra og til månen begynner å gå den andre veien, sier Kolberg.

Les kommentar: Telenor og ned (Arne Strand)

Leder i Agenda, Marte Gerhardsen, svarer Kolberg slik:

– Det er nettopp for å sikre den brede oppslutningen i både nærings- og samfunnsliv for det statlige eierskapet, at det må forvaltes i henhold til spillereglene. Derfor er det nødvendig å diskutere den nye praksisen til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Korrupsjon er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes, og staten som eier må følge opp dette tett. Her er Kolberg og jeg helt enige, men vi er uenige om hvilken rolle kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ha i dette arbeidet. Det er en uenighet vi lever godt med.

Les også:

Baksaas ferdig som rådgiver for styret i Telenor

Går av som styreleder i Telenor

Telenor-saken

Telenor kjøpte seg inn i russiske Vimpelcom i 1998.

Daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas satt i Vimpelcoms styre fra 2010 til desember 2014. Han gikk av som Telenor-sjef i juni 2015.

Høsten 2014 ble det kjent at Vimpelcom etterforskes internasjonalt for store pengeoverføringer til et postboksselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Betalingene i 2006 og 2011 skal være oppgjør for telelisenser i Usbekistan.

Mai 2015: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kritiserer Telenor for manglende innsats mot korrupsjon i Vimpelcom, men konkluderer med at det fortsatt er et åpent spørsmål om korrupsjon har skjedd i selskapet.

5. oktober: Telenor varsler at selskapet vil selge sin eierandel på 33 prosent i Vimpelcom.

30. oktober: Næringsminister Monica Mæland (H) avsetter Telenors styreleder Svein Aaser, etter å ha fått ny informasjon som hun mente både hun selv og kontroll- og konstitusjonskomiteen burde fått tidligere.

2. november: Baksaas innrømmer å ha holdt tilbake informasjon om Vimpelcom i Stortingets kontrollhøring i januar 2015.

4. november: Jo Lunder, tidligere konsernsjef i Vimpelcom (2011-2015), pågripes av Økokrim, siktet for korrupsjon knyttet til Vimpelcom.

9. november: Baksaas og styret i Telenor er enige om å avslutte Baksaas' konsulentavtale med styret med umiddelbar virkning. Baksaas frasier seg også retten til bonus for 2015.

10. november: Borgarting lagmannsrett beslutter at Jo Lunder skal løslates fra varetekt.

17. november: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller inn til ny Vimpelcom-høring 16. desember.

7. desember: Vimpelcom-høringen blir utsatt et halvt år, etter at Riksadvokaten ber om dette fordi Økokrim fryktet den kunne skade etterforskningen.

17. februar 2016: Vimpelcom skriver i sin kvartalsrapport at selskapet innrømmer lovbrudd i forbindelse med korrupsjonssaken.

18. februar: Vimpelcom inngår forlik med amerikanske myndigheter om å betale 795 millioner dollar for lovbrudd som skal ha skjedd i perioden mellom 2006 og 2012.

25. februar: Økokrim og Riksadvokaten varsler at de ikke lenger har innsigelser mot en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

29. april: Revisjons- og advokatfirmaet Deloitte overleverer sin sluttrapport om Telenors håndtering av eierskapet i Vimpelcom. I rapporten kommer det sterk kritikk av Telenors håndtering av bekymringsmeldinger om korrupsjon.

Samme dag blir det kjent at finansdirektør Richard Olav Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen fratrer sine stillinger i Telenor.

12. mai: Kontrollkomiteen på Stortinget vedtar å holde en ny høring i Vimpelcom-saken 27. mai. (NTB)