– Ingen andre kunne bodd her

Se flere bilder ved å bla i bildeserien over!

Det viser den nye forskningsrapporten «Bokvalitet på norske asylmottak». Rapporten er laget av SINTEF Byggforsk og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den er basert på studier i sju utvalgte mottak – og viser også til resultater fra en spørreundersøkelser i de 83 andre mottakene.

– Det er kultur i vårt samfunn for å akseptere lav standard på asylmottak. Som en av de ansatte sa: Ingen annen gruppe enn asylsøkere kunne ha bodd her, sier Åshild Lappegard Hauge, en av forskerne bak rapporten. Standarden sier noe om hvordan samfunnet ser på en beboergruppe, mener hun.

[ Les hele rapporten, med tildels sjokkerende bilder, her! ]

LES OGSÅ: Applauderer Råde-mottak

Ikke eget rom

Kun et fåtall av enslige beboere i 83 mottak har eget soverom.

– Alle som har bodd mer enn ett år på mottak bør ha rett til enerom, sier Hauge.

Forskerne påpeker at lav bostandard kan ha en rekke negative følger både fysisk og psykisk. Dårlig byggteknisk standard – spesielt fukt – kan føre til astma, allergier, hodepine og unormal trøtthet, spesielt for barn. Det kan forverre psykiske lidelser og ha langsiktige negative effekter på barnas utvikling, temperament, skoleprestasjoner, venner og mulighet for besøk.

– Asylmottakene er i liten grad tilrettelagt for barn. På flere av mottakene var lekerom avstengt store deler av døgnet, sier Åshild Lappegard Hauge.

LES OGSÅ: – La flyktningene få velge hvor de vil bo

Der ingen ville bu...

Asylmottak har eksistert i Norge siden 1987. De ble – og blir – ofte etablert i nedlagte eller gamle bygninger ingen bruker, bygg som er bygd for helt andre formål enn for å innkvartere asylsøkere; helseinstitusjoner, hoteller, campingplasser og militærleire – anlegg som ofte ligger langt fra sentrum eller bykjernen.

74 prosent av mottakene bruker utleieboliger på det åpne markedet. De ligner vanlige boliger, men har ofte lav kvalitet og teknisk standard. Det varierer om nabolagene blir orientert om at det etableres asylmottak.

– Et av mottakene vi besøkte leide en enebolig der de plasserte 19 enslige menn fordelt over tre etasjer, forteller Åshild Lappegard Hauge.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Fukt og trekk

80 prosent av de store asylmottakene (i institusjonsbygg) har fuktproblemer og trekk fra vinduer og dører, mens 48 prosent av desentraliserte (utleieboliger) har det samme. Flere bygninger trengte sårt omfattende oppgradering, og noen skulle ikke vært brukt til beboelse. Mange bygninger var trekkfulle, trangbodde og manglet lagringsplass.

En drifter av et mottak forteller at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan kreve å få på plass straksplasser innen en til to måneder – og avviklet innen tre måneder.

– Dette er kort tid, avhengig av situasjonen på boligmarkedet, og påvirker i høy grad kvaliteten man er i stand til å stille med, sier han.

At kontraktene kan sies opp i løpet av tre måneder, gjør at vedlikehold ikke blir prioritert.

Boligstandarden og kvaliteten på mottakene er basert på korte opphold, selv om mange beboere blir værende i flere år.

Mange mennesker på få kvadratmeter som er inne det meste av tida, kombinert med liten erfaring med materialer og tekniske løsninger i norske boliger, samt kaldt klima, bidrar til stor slitasje på boligene, konkluderer forskerne. Det setter store krav til opplæring i bruk av boligene og langsiktige investeringer i mer robuste materialer.

LES OGSÅ: Tilbyr sine egne senger