Innenriks

Importerer klær billigere

Mens klesimporten fra Kina stagnerer, dekkes klesetterspørselen i Norge med import fra land som tilbyr arbeiderne lønninger som ligger langt under det internasjonale fattigdomsgrensa på to dollar dagen.

Flere av landene som Norge importere tekstiler fra, har lønninger som ligger under dette.

«Interessen blant norske importører ser nå i økende grad ut til å ligge blant de fattigste landene i Asia. Det er hovedsakelig to økonomiske insentiver for å flytte klesproduksjonen til det norske markedet fra Kina til fattigere land i regionen. For det første er lønnsnivået lavere, og for det andre ilegges det ingen toll på import av industrivarer fra de fattigste landene i verden (MUL) og lavinntektsland til Norge», er noe av essensen i rapporten, «Jaget etter billig lønn, – kan tekstilarbeiderne jobbe seg ut av fattigdom?», som Heidi Lundeberg i Framtiden Våre Hender (FIVH) nylig har presentert.

Grunnlag

– Hensikten med rapporten var å løfte opp debatten om tekstil og fattigdom. Det blir ofte sett på enkeltselskaper eller et enkelt tilfelle, sier Heidi Lundeberg til Dagsavisen.

– Det har kommet utspill om at tekstilbransjen har løftet millioner ut av fattigdom. Det finnes ikke lønnsstatistikk som underbygger dette. Tvert imot tilsier det lille vi har av lønnsstatistikk i tekstilsektoren at lønningene ikke gir mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kjøper mer

Nordmenn kjøper mer klær og sko enn noensinne, men vi bruker stadig mindre av pengene våre på garderoben, skriver Heidi Lundeberg i rapporten.

– Vi kjøper mer for mindre fordi prisene på klær og sko har gått ned relativt sett, sier hun.

Fortsatt importeres det mest klær fra Kina, rundt halvparten av alt vi kjøper i Norge kommer derfra. Men siden klesforbruket i Norge øker, importeres det mer klær fra land som Vietnam, India og Bangladesh. Disse landene har mye lavere minstelønnssatser enn Kina.

25 ganger høyere

– Selskapene importerer stadig mer fra fattigere land fordi lønnskostnadene er lavere der. Men hovedkonklusjonen er at tekstilarbeiderne ikke klarer å arbeide seg ut av fattigdom. Det ene landet vi har lønnsstatistikk på, India, viser kvinnelønninger som er sjokkerende lave, sier Heidi Lundeberg.

– Referert til disse landenes økonomiske vekst, blir dette brukt som et bevis for at tekstilindustriene har bidratt til fattigdomsreduksjon. Det er en litt for kjapp konklusjon, påpeker Lundeberg.

– Hadde selskapene tatt samfunnsansvaret på alvor, burde de sørge for at tekstilarbeiderne fikk en lønn å leve av. Det betyr at lønningene må være langt høyere enn minstelønn i disse landene, sier Heidi Lundeberg.

Les også: Langsomt til garderobeskapet

Mer fra Dagsavisen