Ikke så kjepphøy, Lundestad

Du viser ingen nåde mot vankunne hos mange av Nobelkomiteens medlemmer, svært mange av dem. Noen blir latterliggjort. Få holder mål i dine øyne. Men hva skal man da si om sekretæren selv?

LES OGSÅ: Dette er mobbing av Jagland (Arne Strand)

I omtalen av fredsprisutdelingen 1994 (Rabin, Peres, Arafat) redegjør du også for den forutgående prosess i 1993, der Norge spilte en rolle, og der en nordmann, Terje Rød-Larsen, året etter var gjenstand for overlegninger i Nobel-komiteen som en mulig priskandidat. Det falt bort blant annet med den begrunnelse at «hele prosessen (var) politisk styrt. Selv Rød-Larsen fikk sitt mandat fra utenriksminister Thorvald Stoltenberg».

Jasså?

Stoltenberg gikk av som utenriksminister i april 1993, og ble etterfulgt av Johan Jørgen Holst. Det var fra våren til september 1993 at de mest intense forhandlingene om det som senere er kjent som Oslo-avtalen fant sted. Ved siden av Rød-Larsens lidenskapelige innsats, var utenriksministerens hang til lange arbeidsdager og utrettelig reisevirksomhet ikke mindre. Han arbeidet seg til døde, etter måneder på måneder med bare tre timers nattesøvn.

Holst er ikke nevnt i «Fredens Sekretær».

Hvilken kunnskapsbrist!