Innenriks

- Ikke lett å oppdage æresrelatert vold

ÆRESVOLD: Oppfatningen om at æresvold bare dreier seg om æresdrap på jenter, gjør at andre unge glemmes, mener ungdom på Furuset.

- Æresrelatert vold er veldig skjult, det er ikke lett å se hvem som er utsatt. Når man ikke er klar over at det skjer, er det et problem, sier Muneeb Iqbal.

Dagsavisen har møtt seks ungdommer som er med på prosjektet Fremtidens veiledere. Prosjektet jobber med holdninger mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger mot unges frihet. Ungdommene tror det er vanskelig å kombinere en æreskultur fra familien i et norsk samfunn der egne valg og individet settes høyt.

- Da havner ungdommene lett i et kulturkrasj hvor de blir usikre på hvilken kultur de tilhører, sier Sajandan Rutthira.

- Når klassekamerater for eksempel har kjærester, men de ikke får lov selv, er det vanskelig å vite hva man skal forholde seg til. Da blir man lett innesluttet og usosial, legger Iqbal til.

- Gutter blir ikke trodd

Nadja Aria-Garystone er virksomhetsansvarlig i Elektra i Göteborg. Det er en svensk organisasjon som jobber mot æresrelatert vold og undertrykking. Aria-Garystone sier det er problematisk at allmennheten tror æresvolden bare rammer unge muslimer.

- I Sverige tror «alle» at det bare er jenter fra Midtøsten som utsettes for æresvold og at voldsutøverne er brødre eller fedre. Men det er ikke sånn. Sosio­økonomisk bakgrunn eller religion spiller ingen rolle. Dette kan like gjerne skje i kristne sekter, sier hun.

Forestillingen om at alle ofrene for æresrelatert vold og undertrykking er jenter, gjør at gutter som utsettes kan få problemer med å bli trodd.

- Mange unge menn som utsettes for æresvold, blir ikke trodd når de ber om hjelp. Da har de allerede tatt et veldig krevende steg, og de kommer ikke tilbake når man ikke hører på dem. Vi jobber med å få folk til å forstå at æresvold ikke bare rammer den gruppen vi tror. Unge LHBT-personer (lesbiske, homofile, bi- og transpersoner, jou. anm.) er veldig utsatt, men blir glemt fordi de faller utenfor den allmenne oppfatningen av hvem dette gjelder, sier hun.

Aria-Garystone får støtte av ungdommene på Furuset.

- I æreskulturer er det ikke noe som heter «å komme ut av skapet». Homofile ungdommer i disse kulturene har lite valg og må kanskje akseptere at de aldri kan være seg selv, sier Muneeb Iqbal.

Basert på kontroll

Sosiologiprofessor Unni Wikan ved Universitetet i Oslo forsker på æreskulturer og skrev blant annet bok etter at hun fulgte rettsoppgjøret etter drapet på den kurdiske jenta Fadime i Sverige. Wikan mener det særlig er jenter i æreskulturer som får begrenset sin livsutfoldelse.

- Men æreskulturene påvirker også guttene. I mange familier forventes guttene å føre kontroll med søsteren sin, selv om det ikke er noe de selv vil, sier Wikan.

- Glemmes hverdagsundertrykkingen når det er snakk om æreskulturer?

- Ja, det kan man si. Æreskulturer begrenser ungdom i dagliglivet, det handler ikke bare om tvangsekteskap og æresdrap, sier hun.

Siden æren gjelder flere enn en selv, er det vanskelig å bryte mønsteret, påpeker hun.

- I æreskulturer er æren en kollektiv sak. Brudd på æreskodeksen går ikke på individet, men slår tilbake på slekten. Dette er ikke spesielt for islam. Æreskulturer går på tvers av religioner og finnes også hos kristne, sekulære og hinduer. I Latin-Amerika går æreskulturen på ektemannens kontroll over kvinnen, mens den i Midtøsten og Sentral-Asia handler om brødre og fedres, eller for den saks skyld mødres, kontroll, sier Wikan.

Redde for barnevernet

Begrensninger av unges frihet trenger ikke å vise seg i form av vold og trusler, påpeker ungdommene på Furuset.

- Foreldre kan true, men også spille på kjærlighet til familien, «hvorfor gjør du sånn, er du ikke glad i oss», sier Yusra Hasan.

- Foreldrene trenger ikke selv å se hva barna deres gjør for å reagere. Andre kan ha sett noe de oppfatter som uanstendig, og så begynner sladderen å spre seg. Når ryktet kommer til foreldrene, kan det være veldig overdrevet eller ikke sant i det hele tatt. Da er det lett å bli paranoid, sier Rutthira og legger til:

- Det er viktig at de som er utsatt, får vite at de kan få hjelp, hvem de kan gå til og hvordan det fungerer. Noen tør nok ikke å si ifra fordi de er redde for konsekvensene det kan få, som at de blir tatt av barnevernet eller foreldrene blir fengslet. Men de kan få hjelp uten at foreldrene innblandes, sier Sajandan.

endre.stangeby@dagsavisen.no

Æreskulturer

Kulturer eller samfunn med verdier som innebærer at man må ha respekt for å få ære.

For å få respekt må man oppføre seg i henhold til visse regler. Det er også positive regler, for eksempel er gjestfrihet veldig viktig.

Utfordringer i æreskulturer spenner fra de groveste tilfellene med æresdrap eller mishandling, til vanligere tilfeller hvor ungdom ikke får leve slik de vil. For eksempel at de ikke får gå ut, være på skolen, snakke med noen av motsatt kjønn eller kle seg som de vil.

Ikke alle har samme æreskultur. Det er stor forskjell på grupper og familier. Noen har strengere æreskodeks enn andre. Få av dem er villige til å ta livet av et familiemedlem på grunn av ære.

En undersøkelse fra 2009 viser at 70.000 svenske ungdommer til daglig lever med æresrelatert vold og undertrykking.

Kilder: Unni Wikan, Nadja Aria-Garystone

Mer fra Dagsavisen