Oljeprisen har sunket over 20 prosent siden toppen på 115 dollar fatet i sommer. Etter et bratt fall de siste ukene, steg prisen igjen til 87 dollar i går.

Blir oljeprisen liggende lavt over lengre tid, vil det påvirke økonomien i Norge på ulike måter. Statens inntekter fra Nordsjøen blir lavere om vi får et betydelig permanent fall i oljeprisen, og oljefondet vil vokse langt saktere enn tidligere.

I statsbudsjettet 2015 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 670 kroner i 2014 og 650 kroner i 2015. Det vil si over 100 dollar fatet, og en langt høyere pris enn det vi ser nå.

- Ikke forsiktig

- Det ser for meg for høyt ut og reflekterer ikke noe forsiktighetsprinsipp for 2015, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets, om anslaget i finansminister Siv Jensens (Frp) første budsjett.

- De siste årene har prisen ligget på 650 kroner (ca. 110 dollar) fatet. Men den høye oljeprisen de siste tre årene har vært historisk, poengterer Kjus.

Kjus har de siste to årene vært pessimistisk når det gjelder oljeprisen, men hadde ikke lagt til grunn at prisene skulle falle så raskt som de har gjort nå siden sommeren.

- Vi kan være i nærheten av et foreløpig bunnpunkt nå, men hvis Saudi-Arabia ikke kommer inn for å fjerne tilstrekkelig med fat i løpet av 2015 kan vi nok gå enda lavere. Det blir farlig å gamble på at oljeprisen skal opp igjen fordi vi får enda flere utestengte fat fra land som Irak, Iran, Libya, Nigeria og Venezuela. Våre balanser tilsier at om lag 1.4 millioner fat dagen av produksjon må ut av markedet i 2015 for at markedet skal balansere, og det ser per nå tvilsomt ut at Saudi-Arabia alene vil ta denne byrden.

- Men hva skjer om man bommer med eksempelvis 3 dollar i et slikt anslag?

- Det skjer ikke noe annet enn at Norge setter av mindre til oljefondet. Vi bruker fortsatt mindre enn en 4 prosent av avkastningen til oljefondet i statsbudsjettet. Det mannen i gata vil merke er ikke at oljefondet vokser tregere enn tidligere antatt, men at investeringene i oljeindustrien avtar og folk som jobber i oljerelaterte yrker står i fare for å miste jobben. Dette får da i neste runde negativer ringvirkninger på dem som lever av å selge varer og tjenester til disse som mister jobben i oljeindustrien og slik slår dette videre inn i fastlandsøkonomien.

- Optimistisk

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener regjeringen har tatt litt hardt i.

- Jeg mener det er et noe optimistisk anslag slik det ser ut nå. Men regjeringen venter at verdensøkonomien skal bedre seg, og så må vi huske at dette anslaget ble laget noen uker tilbake før dette store oljeprisfallet, sier han.

I Dagens Næringsliv i går sammenlignet han den langvarige nedgangstida i eurolandene med depresjonen på 30-tallet. Etter seks år er ikke tegnene til varig bedring mange, mener Bruce.

- Kan være bra for Norge

BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik sier at fortsatt lave oljepriser vil påvirke oljesektoren og industrien negativt, samt gi lavere inntekter til oljefondet.

- Staten vil imidlertid ikke merke det foruten at oljefondet vokser saktere. Statsfinansene i Norge er bunnsolide, sier Austvik.

Han peker på at oljefondet er på nær 6.000 milliarder kroner. Hvert år kommer ca. 300-400 milliarder inn i oljefondet som resultat av skattleggingen av oljeselskapene i Norge og statens direkte eierandeler. Går lønnsomheten deres ned, vil også statsinntektene bli mindre og mindre penger går inn i fondet.

- Om det kommer 200 milliarder kroner mindre fra Nordsjøen, vil ikke det ha noen direkte betydning for statsbudsjettet Det er fint at Oljefondet blir større, men dimisjonene er allerede store, sier han.

Selv om etter ytterligere fall vi påvirke oljeselskap som Statoil negativt, kan dette også ha positive effekter for Norge:

- Det er negativt for dem det gjelder, men samfunnsøkonomisk er det ikke bare uheldig. Oljesektoren drar opp lønningene og etterspørselen etter arbeidskraft som resten av Norge ikke kan betale, det kan være positivt med mindre press fra sektoren, det kan gjøre oss mindre avhengige. Jeg tror imidlertid vi ikke må trekke det til det ekstreme, oljesektoren i Norge vil fortsatt være mer lønnsom enn det meste andre, sier Austvik.

samfunn@dagsavisen.no

- Panikkstemning

Oljeanalytiker Tina Saltvedt (bildet) i Nordea Markets peker også på at verdensøkonomien ikke er friskmeldt - og trekker spesielt fram Europa og Kina. Etterspørselen er lavere enn mange har forventet.

- I juni forventet det internasjonale energibyrået (IEA) at etterspørselen skulle øke. I sine nyeste anslag er forventningene halvert. Nå er det litt panikkstemning og mange selger seg ut av oljeinvestering. Det som blir spennende er om den europeiske sentralbanken vil sette i gang mer stimuli pakker for å stimulere økonomien.

Hun er ikke bekymret for snittprisen regjeringen har tatt utgangspunkt i.

- Prisene nå faller på grunn av panikkstemningen, men jeg tror vi snart vil se en oppgang, sier Saltvedt.