Sauin Gardi (12) (t.v), Rabeea Rashid (12), Mælek Al-Rajab (12) og Bilal Naseem (12) går i syvende klasse på Vahl skole på Grønland i Oslo. Alle fire er født i Norge og tenker ikke stort på at ingen av klassekameratene er etnisk norske. FOTO: ARNE OVE BERGO

I Europatoppen på integrering

Debatten raser om det flerkulturelle Norge har spilt fallitt. Fakta viser at integreringen funker, mener Venstre.

– De som sier at vi har mislykkes med integreringen forholder seg ikke til virkeligheten, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagsavisen.

På ti år er antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mer enn fordoblet. Utfordringene innvandring fører med seg, er heftig debattert. I forrige uke nådde debatten kokepunktet da Frp-nestleder Per Sandberg sa at de andre partienes «forsøk med multikultur og fargerikt fellesskap var spilt fallitt». Nå ønsker Skei Grande å nyansere bildet.

– Det som ofte skaper grunnlag for rekruttering til ekstreme miljøer er utenforskap grunnet manglende toleranse og respekt. Men på integreringsfeltet gjøres det veldig mye bra, sier Venstre-lederen.

Drivkraft for utdanning

Norskfødte med innvandrerforeldre ser faktisk ut til å ha en spesiell «utdanningsdrive», mener SSB.

– Disse klarer seg til dels bedre enn foreldregenerasjonen, når man ser på deltakelse i høyere utdanning, sier SSB-forsker Lars Østby.

Til tross for noe dårligere resultater på nasjonale prøver og vitnemål på ungdomsskolen, gjennomfører disse elevene videregående skole i omtrent samme grad som andre elever. De går i langt større grad direkte over i høyere utdanning, og det er langt vanligere blant norskfødte med innvandrerforeldre å ta høyere utdanning enn det er i den øvrige befolkningen i samme alder.

I Europatoppen

I hovedstaden vår har 27 prosent av innbyggerne en annen etnisk bakgrunn, og det er folk fra mer enn 150 land i hovedstaden, ifølge Oslo kommune.

Samtidig ligger Oslo helt i Europatoppen når det gjelder integrering.

– Ifølge Europarådets index for integrering ble Oslo nummer 2 blant 46 andre europeiske byer i 2012, sier kulturbyråd Hallstein Bjercke.

Han trekker også fram innsatsen i skolen, og viser til at snittet på nasjonale prøver i både bydel Grorud (2,02) og bydel Stovner (2,14) er bedre enn landsgjennomsnittet (2,0).

– Barn med minoritetsbakgrunn gjør det ikke bare bra, men søker seg også videre til studier som jus, medisin og ingeniør, sier Bjercke.

Stavanger i tet

I 2012 gjorde Oslo det også svært godt etter vurderingen til Europarådets såkalte Inter Cultural Cities Index.

De to siste årene har ikke Oslo deltatt i undersøkelsen, men i fjor deltok Stavanger og kom også ut blant byene på topp med 83 av 100 poeng.

Rogaland har også den høyest sysselsettingen blant innvandrere, viser de nyeste SSB-tallene fra 2013.

Nasjonalt var 63,1 prosent av innvandrerne i alderen 15–74 år sysselsatt i 2013. Til sammenligning var andelen 68,6 prosent i befolkningen som helhet.

 

 

– Rart å få spørsmål om det er annerledes å gå på vår skole

Elevene ved Vahl skole i Oslo tenker ikke over at det ikke er etnisk norske elever ved skolen.

Av Marie Melgård

Midt mellom Botanisk hage og Rudolf Nilsens plass på Grønland, ligger ærverdige Vahl skole. I skolegården er det elever fra 30 ulike nasjonaliteter, men av 260 elever er det ingen som har to etnisk norske foreldre.

En håndfull har én etnisk norsk foreldre, ellers har majoriteten av elevene opphav fra Somalia, Midtøsten eller Pakistan.

12-åringene Sauin Gardi, Rabeea Rashid, Mælek Al-Rajab og Bilal Naseem går i syvende klasse på Vahl skole. De er andre- og tredjegenerasjons innvandrere og synes det er rart når folk henger seg opp i at det ikke er noen etniske nordmenn på skolen deres.

– Vi synes skolen er normal. Det er ikke så stor forskjell fra andre skoler, sier Rabeea Rashid.

Ikke annerledes

Rashid og Naseems foreldre er også født i Norge, mens besteforeldrene kommer fra Pakistan. Al-Rajab og Gardi er født i Norge, men foreldrene kommer henholdsvis fra Syria og Irak.

– Vi legger ikke merke til at det ikke er etnisk norske her. Vi står ikke og stirrer på folk og spør hvor de er ifra. Det er litt rart å få spørsmål om det er annerledes å gå på vår skole, for vi opplever det ikke sånn, sier Gardi.

Elevene har fått med seg at det er en pågående debatt om integrering i den norske offentligheten.

– Jeg vokste opp med noen som kom til Norge og lærte seg norsk flytende på ett år. Det er ikke noe problem at folk kommer fra utlandet – de vil integrere seg og passe inn, sier Al-Rajab.

Bør vises fram

– Jeg sier det til elevene: Dere har resultater som plasserer dere i den beste halvdelen av landet. De kan sammenligne seg med elever fra Østfold eller Telemark, selv om de ikke har norske røtter og besteforeldre, sier rektor ved Vahl skole, Terje Andersen og viser til at skolen ligger midt på treet på nasjonale prøver, selv om elevmassen er annerledes enn i andre deler av landet.

Dette har Skei Grande bitt seg merke i:

– Lærerne på Vahl burde få sitte på kongestol og bli vist fram i hele landet. Når vi diskuterer integreringspolitikk, er det viktig at vi også ser på hva som er bra og lære av det, sier hun.