I dag er «kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn

Av Tori Aarseth/Fri fagbevegelse

I 2017 var en gjennomsnittlig årslønn for en konsernsjef på oppunder 6,5 millioner kroner, viser en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort av topplederlønna i Norges 100 største selskap.

Det er tolv ganger mer enn for den jevne nordmann. Legger man SSBs definisjon av et årsverk til grunn, blir dagslønna på nesten 25.000 kroner.

Dermed tar det kun 21 og en halv arbeidsdag for den gjennomsnittlige toppsjefen på topp 100-lista å tjene inn det en gjennomsnittlig nordmann tjente i 2017 – 535.900 kroner. Årets «kaksedag» er dermed 30. januar.

Tolv av konsernsjefene på årets liste er kvinner, mot elleve i fjor. I tillegg har ett av selskapene som hadde mannlig konsernsjef i 2017, nylig fått inn en kvinne.

Les også: Mange misforstår de nye skattereglene. Her er en oppklaring

Fat Cat Friday

Lønnsgapet er likevel ikke like stort her hjemme som enkelte andre steder. I Storbritannia var kaksedagen – Fat Cat Friday – den 4. januar. Kun tre arbeidsdager tar det for topplederne der å tjene inn en gjennomsnittlig årslønn, skriver The Guardian. Det er tenketanken High Pay Centre og HR-organisasjonen CIPD som har tatt initiativet til å markere den britiske utgaven av dagen.

FriFagbevegelse har gjort utregningen for Norge de siste to årene, med utgangspunkt i årsrapportene til de 100 største selskapene på Kapitals liste over de 500 største norske selskapene. I utregningen har vi tatt med konsernsjefenes ordinære lønn og bonus.

I tillegg har mange av dem langsiktige insentivordninger, hvor de får aksjer de kan løse inn etter et visst antall år i selskapet. Disse er ikke regnet med i lønna, fordi det regnskapsføres på ulike måter og fordi verdien kan endre seg i løpet av årene hvor aksjene er bundet og ikke kan løses ut. Steinar Sønsteby i Atea var konsernsjefen som fikk de største aksjeverdiene i 2017 med 17,6 millioner kroner i tillegg til en lønn på 6,8 millioner.

Heller ikke naturalytelser, som aviser, telefon og laptop, er regnet med. Den jevne toppleder fikk slike ytelser til 274.000 kroner i 2017. I tillegg til ytelsene mange vanlige arbeidstakere også får, har flere av konsernsjefene goder som fri bil og parkering, støtte til flytting, skolepenger for barna og skatterådgivning for internasjonalt ansatte.

Høyest og lavest

Ti av konsernsjefene på lista fikk inn over 10 millioner hver i lønn og bonus i 2017.

Blant disse finner vi Eldar Sætre i Equinor, som er det desidert største selskapet på lista. Sætre fikk i 2017 13,5 millioner kroner i lønn og bonus. I tillegg opptjente han aksjer for 1,3 millioner kroner og fikk naturalytelser for over 400.000 kroner.

Den aller høyest lønte på lista var Alf-Helge Aarskog i oppdrettsgiganten Marine Harvest med oppunder 21 millioner kroner i lønn i 2017. Aarskog fikk inn nesten 15 millioner bare i bonus, i tillegg til en lønn på 6 millioner kroner. Han har også aksjer i selskapet.

Blant de ti lavest lønte sjefene på lista, finner vi flere offentlig eide selskaper, som Ruter, Vinmonopolet, Norsk Tipping og Avinor. Den som tjente minst var Trygve Myrvang i samvirket Norges Råfisklag, som måtte ta til takke med skarve 1,7 millioner kroner i lønn.

Kun tre av de 100 selskapene vil ikke oppgi den norske konsernsjefens lønn: Nordea, Tryg Forsikring og Subsea 7 Norway.

Jean Cahuzac i Subsea 7 Norway tjente nesten 16 millioner kroner i 2016, og var dermed i toppsjiktet av de 100 topplederne på fjorårets liste. Nordea og Tryg Forsikring har konsernregnskap henholdsvis i Sverige og Danmark, og ville heller ikke oppgi lønnsnivået for 2016 i fjor.

Familieselskapene

I tillegg til de tre som ikke oppgir lønn, er åtte av selskapene tatt ut av utregningen fordi konsernsjefen også er tungt inne på eiersiden, og oppgitt lønn dermed ikke representativ. Kun noen få av dem tar ut lønninger, og da godt under snittet for de 100.

Sju av dem figurerer på lista over Norges 100 rikeste:

• Norges tredje rikeste mann med 44 milliarder kroner i formue, Odd Reitan, har tatt ut litt over 2 millioner kroner i lønn for konsernsjefjobben i familieselskapet Reitangruppen. Han eier en tredel av selskapet og har alle stemmene i bedriftsselskapet.

• Kvarv har ikke konsernsjef, men Gustav Witzøe er styreleder og Norges 9. rikeste med 29 milliarder kroner i formue. Gustav Magnar Witzøe (25), sønn av Gustav Witzøe, eier 97 prosent av selskapet og er Norges yngste milliardær.

• Petter Stordalen tok ikke ut lønn for konsernsjefjobben i familieselskapet Strawberry Holding, men er til gjengjeld Norges 10. rikeste med 26 milliarder i formue.

• 34-åringen Alexander Sunde tok over topplederstillingen i O.N. Sunde etter sin far, Olav Nils Sunde, i 2016. I 2017 tok han ut 166.000 kroner i lønn. Olav Nils Sunde er god for 10 milliarder kroner, og er Norges 19. rikeste.

• Niels G. Stolt-Nielsen er konsernsjef i familieselskapet Stolt-Nielsen, som er registrert i skatteparadiset Bermuda. Han er Norges 28. rikeste med 7,25 milliarder i formue, og tok ikke ut lønn som konsernsjef.

• Marius Varner i Varner tok ut 4,4 millioner kroner i lønn i 2017, men er også Norges 45. rikeste med en formue på 5 milliarder. Han eier en tredel av familieselskapet.

• Konsernsjef Bjørn Kjos i Norwegian har tatt ut litt under 2 millioner i lønn, og er Norges 68. rikeste med 3,8 milliarder kroner i formue. Kjos eier 84 prosent av HBK Invest, som eier en fjerdedel av aksjene i Norwegian.

Det åttende selskapet som er tatt ut av utregningen er Bonheur. Konsernsjef Anette S. Olsen, datter av rederen Fred Olsen, er regnet som Norges 17. mektigste kvinne og blant de 100 mektigste i næringslivet, ifølge Kapital. Olsen er innleid konsernsjef i Bonheur fra sitt eneforetak Fred Olsen & Co. Dette betalte Bonheur i overkant av 85 millioner kroner for i 2017. I tillegg sitter Olsen i styret og mottok godtgjørelse på 438.000 for dette. Hun er også daglig leder, styreleder eller -medlem i en rekke andre selskaper.

Slik har vi regnet

• I utgangspunktet er lønn og bonus regnet som lønn. Naturalytelser, aksjer og pensjonsinnbetaling er holdt utenfor. Forskjeller i regnskapsføring gjør likevel at det er noe variasjon i hva som er telt med.

• Noen av regnskapene oppgir kun en samlet sum for lønn, bonus, ytelser, aksjer og pensjon. For disse er hele beløpet telt som lønn. Noen har også oppgitt aksjebasert avlønning som en del av bonusen, og da vil dette også telle som lønn.

• For noen av de internasjonale konsernsjefene, er tallet som er oppgitt den norske andelen av lønna. De tjener altså mer enn oppgitt.

• Bonus kan variere kraftig fra år til år, og lederne kan ofte selv velge hvilket år de vil ta ut bonus. Dermed er ikke lønnsnivået for hver enkelt nødvendigvis sammenlignbart fra år til år. Der det er spesifisert, har vi kun tatt med utbetalt bonus. Ellers har vi tatt med opptjent bonus, som altså betales ut påfølgende år.

• Beløp oppgitt i amerikanske dollar, euro eller svenske kroner, er omregnet til norske kroner.

• SSBs definisjon av en norsk gjennomsnittslønn inkluderer avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, men ikke overtidsbetaling og naturalytelser.

• I omregningen til lønn per dag, har vi lagt SSBs definisjon til grunn for å dele inntekten likt utover et år. Definisjonen er 1950 timer, altså 7,5 arbeidstimer alle de 260 hverdagene i et år. Man må likevel regne med at toppledere jobber mer enn den gjennomsnittlige arbeidstaker.