Innenriks

«I 1984 måtte du jobbe i 70 minutter for å få råd 
til en kilo ribbe. I dag er det nok med 8 minutter.»

På åttitallet kostet juleribba flesk. Nå har den blitt grisebillig.

De siste 30 årene har prisene på juleribbe vært i fritt fall. Mens du med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn måtte jobbe i over en time for å få råd til én kilo ribbe i 1984, holder det i dag å jobbe i åtte minutter. Det viser utregninger Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) har gjort for Dagsavisen.

Julematen for hundretusener av nordmenn har med andre ord blitt grisebillig. Omregnet til 2012-kroner kroner har prisen falt fra drøyt 118 til 29,90 fra 1982 og fram til i dag. I 1984 var prisen oppe i 150 kroner kiloen.

Hos pølsemakermester Strøm-Larsen på Torshov i Oslo har de solgt juleribbe i ukevis allerede.

- I desember selger vi 15-20 tonn med fersk og stekt ribbe, forteller butikksjef Jan Strøm-Larsen.

- Har du merket noen endringer i folks ribbeinnkjøp de seneste årene?

- Slik det er nå vil alle ha litt for mye ribbe til jul, og i hvert fall ikke for lite. Kundene våre kjøper alt fra en kilo til ti kilo. Det er også dem som kommer med langpanna og vil ha en ribbe som passer til den, svarer Strøm-Larsen.

Ribber ikke kundene

Dagsavisen har bedt Nilf om å ta utgangspunkt i en kilopris på 29,90 kroner for ribbe. Dette er ikke prisen hos Strøm-Larsen, som spiller i en annen divisjon, der dumping av dypfryst ribbe ikke har noen plass. Hos pølsemakeren på Torshov koster rå ribbe 137 kroner per kilo.

Men Strøm-Larsen er unntaket. Hos de store dagligvarekjedene dumpes prisene. 29,90 er en kilopris du kan finne flere steder. Til en slik pris kan du med en industriarbeiderlønn tjene deg opp 7,5 kilo ribbe i timen, og mellom 50 og 60 kilo ribbe på en vanlig arbeidsdag.

Men det er mulig å sikre seg enda mer ribbe på samme tid. Dumping av ribbeprisene står sentralt i kampen om julekundene. 2012 er ikke noe unntak, og noen går lenger enn andre: Rema 1000 reklamerer for dypfryst ribbe til en kilopris på 19,40 kiloen. Med en slik pris kan du med en vanlig lønn tjene nok til ti kilo ribbe i timen.

Lokkemat

Oversikten fra Nilf er blant annet basert på data fra avisoppslag om ribbeprisene. Direktør Ivar Pettersen i Nilf, som har utarbeidet oversikten, mener det voldsomme prisfallet reiser flere spørsmål enn det besvarer. Han mener det dels er uttrykk for økt produktivitet, og at prisen på svinekjøtt har blitt mer konkurransedyktig over tid. Men dette er bare en del bildet.

Pettersen sier til Dagsavisen at de erfarer at ribbe selges inn til butikkjedene til priser som ligger over utsalgsprisene. I mange tilfeller selger med andre ord butikkene ribbe med tap.

- Det kan godt tenkes at det selges ribbe med 30 kroner kiloen i tap, sier Pettersen.

Nilf-direktøren mener ribba har fått en rolle som lokkevare.

- Den brukes til å formidle noe om prisnivået i butikkene, sier han og viser til at vi kjøper svært mye på impuls.

- Om 30 til 40 prosent kjøpes på impuls, kan jo det å få folk inn i butikken ved hjelp av ribbepris være veldig effektivt, sier han.

Pettersen viser til at noe av det samme i sin tid skjedde med kalkun.

- Det var gjerne et produkt man satte stor pris på, som det var litt fest over. Det produktet ble også et middel til å formidle noe om prisnivået i butikken, altså en lokkevare. Og prisene falt, sier Pettersen.

Fallende pris og status

Nilf-direktøren mener dumpingen av prisene kan få konsekvenser for hvordan vi ser på maten.

- Det er nok noen som har tenkt over i ettertid at det kanskje gjorde noe med hvordan vi så på kalkun, og i hvilken grad det ble betraktet som festmat. Det kan være en sammenheng mellom hvordan ting prises, og hvordan produktene blir oppfattet, sier han.

- Så man kan se for seg at ribba taper noe av statusen når prisene dumpes?

- Det er klart det kan skje. Pris formidler i mange tilfeller et budskap om et produkt, sier han og legger til at mange er opptatt av at mat generelt har blitt et rimelig produkt.

- På lang sikt har jo matprisene vært fallende både globalt og i Norge, så har vi sett en oppgang de siste årene, men i norsk sammenheng er ikke mat veldig kostbart, og når vi arbeider veldig aktivt for å begrense sløsing med mat, så er det klart at lave priser er ikke noe direkte drahjelp for at vi skal forvalte matressursene våre bedre. Samtidig er det veldig oppmuntrende for dem med trange budsjetter at de kan få tilfredsstilt sine behov på en rimelig måte.

- Men hvor lavt kan egentlig ribbeprisen falle?

- Det er det jo egentlig ikke noen grense for. Hvorfor skulle ikke noen neste år slå til med ti kroner kiloen for ribbe hvis det fører til en flokk av mennesker inn i butikken? Det er vanskelig å kommunisere en pris under null, men dette er bare spørsmål om hva som fungerer best i konkurransen om kunden.

Mer fra Dagsavisen