Innenriks

Hytter av søppel i fjæra

SKROTHUS: Hvert år driver det i land dyngevis med søppel langs den norske kysten. Kunstneren Solveig Egeland har lagd fargesprakende plasthytter av søppelet for å bevisstgjøre oss.

Det er anslått at 36.000 tonn søppel dumpes i norske farvann hvert år. I tillegg blåser store mengder søppel til havs. I 2010 leste kunstneren Solveig Egeland om alt søppelet sysselmannen på Svalbard hadde samlet inn fra havområdene i Arktis. 11 konteinere med søppel ble samlet inn på seks dager. Da fikk hun ideen til å lage et kunstprosjekt av søppel samlet inn fra havet.

- Jeg tok kontakt og lurte på om dette kunne systematiseres og brukes. De var positive. I mellomtida lagde jeg testhytter andre steder, sier Egeland, som gikk i gang med å bygge søppelhytter blant annet på Lista, Utsira og på Storesand på Ytre Hvaler. Nå er hun i gang med en hytte på Svalbard. - Jeg ville bruke hyttene som virkemiddel for å fortelle at havet er internasjonalt og tilhører oss alle. Mye av søppelet er det samme over alt.

Blir noe vakkert

Egeland sier at framtida for havet egentlig ser ganske mørk ut. - Plastmengdene er enorme. Men ved hjelp av søppelhyttene ville jeg forvandle det triste og vonde til noe vakkert.

Når Egeland har samlet inn søppel til plasthyttene har hun involvert barn og unge. Hun har samarbeidet med barnehager, skoler, Skjærgårdstjenesten og Miljøagentene. Hun sier at barn som hjelper henne går veldig målrettet til verks.

- Voksne blir ofte oppgitte, mens barna går løs på problemet med krum hals og vil rydde opp. De har håp. Derfor har jeg kalt prosjektet for «Ocean Hope». Håpet er konkretisert med de små fargerike plasthyttene av søppel som er plassert midt i noe av Norges storslåtte og sårbare kystnatur.

Egeland har tro på neste generasjon. Hun tror noen vil kunne klekke ut et lurt instrument som kan rydde opp i havet og gjøre noe med forurensningen. - Det må løftes opp på høyt nivå. Det nytter ikke bare med frivillige som rydder i fjæresteinene. Det må bli strengere regler for dem som forurenser.

Fiskeindustrien

- Vanlige folk kan være tankeløse. Men det aller verste er fiskeriindustrien. Det er en industri som tjener seg styrtrike på å forurense. Vi finner garnrester, plastkasser og ikke minst enormt mye pakktau. I løpet av kort tid i vannet frynser det seg opp og blir til tynt tau.

Egeland sier at et stort problem er såkalte «spøkelsesgarn». Garn som er mistet og blir liggende i havet og fange fisk. Fisk som råtner.

- Her på Svalbard fant sysselmannen under årets tokt en isbjørn som var viklet inn i en not, sier Egeland på telefon fra Svalbard.

I 2012 startet Norge med nasjonal overvåking av søpla som kommer inn fra havet. Sju strekninger med strand i Norge og på Svalbard blir finplukket og gjennomanalysert. Et av stedene er Akerøya på Hvaler. Forskerne jobber nesten arkeologisk og prøver å finne ut hvor søpla kommer fra. For eksempel oppdaget de et mylder av 7,5 centimeter lange plastpinner. Det viste seg å være q-tips som var skylt i land. Marinbiologen Mari Hole Skogen fant 798 slike pinner på bare hundre meter.

Q-tips i do?

Kanskje du i morges kastet en q-tips i do? Men da visste du nok ikke at den ikke blir fanget opp av renseanlegg og går rett ut i sjøen. Der tar det 400 år før den blir brutt ned. Og kanskje havner den i magen på en fugl.

Forskere undersøkte mageinnholdet i døde sjøfugler som var funnet på stranda. Her var det alt fra nettopp q-tips til lightere, taustumper og korker.

Egeland peker på at det foregår et gigantisk menneskeskapt dyreplageri i havet. Seler vikler seg inn i plastposer og garn som gnager seg inn i kroppen deres. Skilpadder tror plastposer som virvler rundt i vannet er maneter - som er viktig mat for dem.

Det man finner på stranda utgjør bare om lag 15 prosent av problemet. Om lag like mye søppel flyter rundt i havet hele tida. Men mesteparten synker ned på havbunnen og blir liggende.

Nordsjøen har mest marint søppel i hele Nord-Atlanteren.

Det går ikke bare ut over fisk og dyr. Etter lang tid males plasten opp og blir til giftige nanopartikler. Det er seks ganger mer plast i havet enn plankton. Mikroorganismer spiser plasten, som igjen blir spist av fisk. Slik havner plastpartiklene i næringskjeden. Partiklene er så små at de fester seg på blåskjell og muslinger og kleber seg til plankton. Stoffene kan gi kreft og nedsatt forplantningsevne også hos mennesker.

ester.nordland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen