Hvordan blir skolestart for Ella (6)?

I dag har Ella (6) sin første skoledag. Moren Kristin Moo Nerli skulle gjerne sett at hun fikk et år til i barnehagen først.

 

– Jeg har gledet meg til å begynne på skolen lenge, selv om jeg gruer meg litt til første skoledag. Aller mest gleder jeg meg til å lære å strikke.

Klokka er åtte og familien Keus Nerli er snart på vei til skole og jobb. Ved siden av Ella (6) i sofaen i leiligheten på Sofienberg i Oslo, sitter mamma Kristin Moo Nerli.

– Det er nesten like spennende for foreldrene som for barna. Man er ferdig med småbarnsfasen og starter på den lange dannelsesreisen som skolen er, sier Nerli, før hun blir avbrutt fra sidelinja:

– Hey, jeg likte barnehagen!

Ella syns det er topp å bli skoleelev, men hun vil likevel understreke at hun har hatt det helt fint i barnehagen.

Les også: Professor vil fjerne retten til spesialundervisning for 50.000 barn

Vil ha «mer barnehage»

Mor Kristin skulle gjerne latt Ella bli i barnehagen en liten stund til. Derfor har hun valgt å la Ella gå på Steinerskolen.

– Vi velger steinerskolen fordi første klasse der er nærmere en barnehage enn en skole. De er skjermet fra resten av barna på skolen og fokuserer for eksempel på å strikke, spikke, tegne, og utelek.

Storesøsknene til Ella, Noa (10) og Iben (7 1/2), har også gått der.

– Første klasse er veldig avgjørende, det vil prege hvordan hun klarer seg på skolen. Man hører om barn som ikke trivdes i første klasse og som bærer det med seg gjennom hele skoleløpet, sier Nerli.

– Det er ikke en selvfølge at barn som har klart seg bra i barnehagen klarer seg like godt i skolen med kravene om å være disiplinert, sitte stille og ikke snakke uten å ha fått lov.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Nesten litt vondt å se

Både Ella og storebroren Noa er født i mars og rakk å fylle seks år før skolestart. Søsteren Iben var bare fem da hun startet.

– De er jo knøttsmå når de er fem år. Det er nesten litt vondt å se på noen ganger. Da jeg begynte på skolen, var jeg to og et halvt år eldre enn henne. Tenk hvilket forsprang vi hadde da, sier Nerli.

– De eldste i klassen til Iben kunne da være ti måneder eldre enn henne – det er mye. Det er klart at den aldersforskjellen vil prege barna.

Les også: Aksjon skolestart skal trygge skoleveier i Oslo-området

Skal evaluere

Nå har Stortinget bedt regjeringen om en evaluering av seksårsreformen. Kunnskapssenter for utdanning er i gang med å lage en oversikt over hva forskningen kan fortelle om de yngste barna i skolen. Spørsmål regjeringen vil ha svar på, er:

* Hvilke arbeidsformer legger til rette for god læring for de yngste?

* Hva sier forskningen om lekens betydning for de yngste?

* Hva kjennetegner gode læringsmiljøer for de yngste elevene?

Når Kunnskapssenter for utdanning har levert sin rapport i slutten av oktober og det er klart hvor det er behov for mer kunnskap, skal det settes i gang en ekstern evaluering av seksårsreformen.

Det er ikke for tidlig, mener Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) som representerer foreldrenes stemme i skolesaker.

– Seksårsreformen skulle ha vært evaluert for lenge siden, sier leder Gunn Iren Gulløy Müller.

Vil ha fakta på bordet

I utgangspunktet var det meningen at man skulle ha både en barnehagelærer og en allmennlærer i klasserommet, sier Müller:

– Det skulle egentlig være en myk overgang fra barnehagen. Nå er barnehagelæreren kastet ut og det er innført mange flere læringsmål. Reformen burde vært evaluert da man gjorde disse endringene.

FUG-lederen sier at utvalget får flere tilbakemeldinger om små skolebarn som ikke finner seg til rette.

– Nå må vi få fakta på bordet slik at vi vet om det vi tilbyr barna våre er bra.

Forventer stor variasjon

– Vi vet veldig lite om effekten av å starte på skolen som fem- eller seksåring, sier professor i pedagogikk Peder Haug.

Haug ledet i sin tid evalueringen av Reform 97.

– Denne effekten har nesten ikke vært undersøkt. Vi vet noe om hva det har å si for elevene når de går ut av tiende klasse. Sammenligninger mellom de som har gått niårig og tiårig skole, viser at det er liten forskjell på de faglige prestasjonene, sier Haug.

Han vet ikke hvordan evalueringen skal utformes, men at han ser for seg hva de vil finne:

– Jeg forventer at man finner en stor variasjon mellom ulike skoler og at mange elever har en stillesittende hverdag med for lite lek.

Det ligger ikke i kortene at det kan bli aktuelt med en reversering av reformen, tror skoleforskeren.

– En reversering ville være et stort inngrep i skolens virksomhet. Jeg tror heller at svaret blir å legge om og løfte fram leken i skolehverdagen.

Vil ha seinere oppstart

– Hvis jeg kunne bestemt ville jeg flyttet skolestart til sju år, sier Kristin Nerli.

– Men vi får se hva evalueringen viser og se hva de lander på.

Det som er sikkert, er at det er viktig å ta vare på barna:

– Jeg hører om barn som gråter seg gjennom leksene. Da blir jeg ganske provosert. Disse barna skal bli stilt krav til hele resten av livet. Vi må sørge for at barndommen deres varer så lenge som mulig.

 

Dette er saken

* Alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år da Reform 97 ble innført.

* Stortinget har bedt regjeringen om en evaluering av seksårsreformen.

* Kunnskapssenter for utdanning leverer inn en oversikt over forskningen på feltet i slutten av oktober, før det skal det settes i gang en ekstern evaluering av reformen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet