Innenriks

– Hvor skal vanlige folk bo?

Bankene burde vise mer godvilje når de gir boliglån, mener tobarnsmor Eline Garmaker.

Bilde 1 av 4

– Med dagens boligpriser og låneregler skjønner jeg ikke hvor politikerne mener at vanlige folk skal bo. Folk med normal lønn, som stats- og kommuneansatte, sliter jo med å kjøpe. Det til å bli mye snø i Oslo når alle snømåkerne må bo på Eidsvoll, sier hun oppgitt.

I tobarnsmorens mye delte og leste leserinnlegg «Aleneforeldre bør bo på gata», som var på trykk i Dagsavisen tidligere denne uka, hevdet Garmaker at «det er umulig å få flere soverom på én normal inntekt i dagens marked».

– Jeg tror veldig mange har det som meg, sier hun.

Råd til oppvarmet p-plass

Etter et samlivsbrudd for et par år siden flyttet Garmaker til en leiebolig på Helsfyr med sine to døtre. Leiligheten var den eneste hun hadde råd til i barnas skole- og barnehagekrets, men skoleveien var lang og leiligheten hadde bare ett soverom. Tobarnsmoren måtte sove på en sofa i stua.

– Situasjonen var ganske krevende, sier hun.

35-åringen skulle helst ha kjøpt sin egen leilighet, men har ikke egenkapitalen bankene krever. I fjor ble nemlig Finanstilsynets retningslinjer om 15 prosent egenkapital strammet inn i en ny boliglånsforskrift for å dempe boligpris- og gjeldsveksten.

Det ble imidlertid åpnet for at bankene kunne gjøre unntak fra forskriften for 10 prosent av utlånsporteføljen. En av ti nye låntakere kan altså få inntil 100 prosent boliglån.

Men dette gjelder folk med særlig god betjeningsevne, ifølge bankene Dagsavisen har snakket med.

– Har man barn og utgifter som bil og studielån, vil det ofte gjøre det vanskeligere å få lån fordi de økonomiske forpliktelsene allerede er høye. All gjeld og utgiftene du har vil være med på å påvirke din lånekapasitet, oppsummerer kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsbø Dalsberg i DNB.

Da Garmaker plottet inn lønn og familiestatus i ulike lånekalkulatorer, fikk hun maks 1,1 million i lån. Forutsatt at hun hadde egenkapital.

– Det er nok til en oppvarmet garasjeplass på Frogner, sier hun.

For den lille familien er det uaktuelt å flytte ut av byen, for da mister barna barnehage- og skoleplassen. Dessuten er nærheten til faren viktig.

Garmaker etterlyser mer godvilje fra bankene når de vurderer om personer i hennes situasjon skal få lån.

– Jeg forstår hensikten med egenkapitalen, men samtidig burde bankene gå dypere inn i enkeltsakene. Jeg tjener relativt godt og klarer å betjene en husleie som er høyere enn lånekostnadene jeg hadde fått om jeg hadde kjøpt. Med dagens prisvekst er egenkapitalen uansett inntjent i løpet av et par måneder, sier hun.

Ønsker mer godvilje

Tobarnsmoren har også kontaktet kommunen for å få hjelp, men fikk beskjed om at hun tjente for mye til å få bostøtte, en ordning for de mest vanskeligstilte. Søknaden på kommunens gunstige startlån, som ikke forutsetter egenkapital, ble også avslått.

Liselotte Flatebø jobber med boligsosiale tiltak i Velferdsetaten. Hun kjenner ikke til Garmakers sak, men forteller på generelt grunnlag at kommunen tilbyr startlån og tilskudd til etablering til personer med fast og varig inntekt som har gjort det de kan for å få lån i kommersielle banker.

– Låntaker må være langvarig vanskeligstilt på boligmarkedet, ha betjeningsevne til det lånet som tilbys. Omfattende kreditt- og forbruksgjeld er forhold som reduserer betjeningsevnen, forklarer hun.

Om det er veldig stor pågang på kvalifiserte søkere, kan det være en prioriteringssak hvem som tilbys lån, for kommunen får et begrenset beløp fra Husbanken. For noen år siden ble kravene strammet inn, og i dag gir kommunen ut færre men større lån og tilskudd.

– Men vi opplever ikke at mange saker blir avslått på grunn av prioriteringer. Men med dagens boligprisvekst, kan det på sikt bli slik at færre får hjelp, siden summen vi får fra Husbanken ikke automatisk økes i takt med prisstigningen, sier Flatabø.

God sosialpolitikk?

På spørsmål om hvordan personer som Eline Garmaker skal komme seg inn på boligmarkedet med dagens priser og regler, viser statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til retten til å avvike fra boligforskriften:

– Det er opp til bankene selv hvordan de velger å benytte seg av kvoten på 10 prosent. Innenfor denne rammen kan bankene også tilby samfinansiering med startlån, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

Ifølge statssekretæren ble det i 2015 utbetalt 15 prosent mer startlån i 2015 enn året før.

– Er det god sosialpolitikk at personer som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet ender opp med å betale mer i husleie enn de ville betalt i lånekostnader?

– Husleie kan utgjøre mer enn låneutgiftene, men det vil variere. Bankene må være tilstrekkelig varsomme for å forebygge at noen tar opp mer lån enn de kan betjene. Samtidig innebærer boliglån langsiktige forpliktelser, mens leie gir mer fleksibilitet. Det er ikke gitt at det ene er bedre enn det andre, skriver Næsje.

Ny bolig

Nylig fant Garmaker seg en ny leiebolig nærmere skole og barnehage, hvor hun har sitt eget soverom. Og siden høye leiepriser gjør det vanskelig å spare, er hun innstilt på å bli en stund.

– Det er ingen menneskerett å eie leilighet, men å eie sitt eget liv. I Norge må du eie for å være suveren, for slik leiemarkedet er i dag, er du prisgitt utleiers personlige krav. Om ikke boligprisene går ned burde myndighetene satse på flere dedikerte utleieboliger hvor folk kunne bo over tid, sier hun.

Mer fra Dagsavisen