Innenriks

– Hvis vi ikke får tak i disse, kan vi skape en varig underklasse

Ungdom som faller ut av skolen i dag, løper en større risiko enn tidligere for å havne i permanent utenforskap, mener skoleforskere.

– Vi har lenge hatt en god del ungdom i randsonen av skole og utdanning. Men det er en fare for at det å være der er farligere enn før. I dag kan det føre til permanent utenforskap. Dette er nytt, og det burde mane til handling hos politikere, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Geir H. Moshuus, til Dagsavisen.

I Telemark pågår det akkurat nå en forskningsstudie i regi av Høgskolen i Sørøst-Norge, der forskere følger 70 ungdommer gjennom en tiårsperiode. Dette er en kvalitativ studie som en skal være varsom med å generalisere på bakgrunn av. Samtidig er forskernes funn og erfaringer relevante i en bredere debatt om frafall.

– Sårbar ungdom som har ressurssterke foreldre, får hjelp. Men de som ikke har de ressursene hjemme, faller gjennom, sier Moshuus.

Relasjonene rundt de unge

Først litt om studien Moshuus og forskerkollega Mette Bunting står bak: På bakgrunn av internasjonal og nasjonal forskning om hvilke ungdomsgrupper som er i risikosonen for å falle ut av skoleløpet, ble 70 unge plukket ut i 2013.

– Det er elever med lavere karakterer. Hele vårt utvalg er fra det vi kan kalle lavere sosiale kår, de har foreldre med lav eller ingen utdanning.

Halvparten av ungdommene som er med hadde opplevd skoleavbrudd allerede, og ble rekruttert til studien via Nav. Studien er midtveis i sitt tiårige løp, og forskerne har nå kommet med en artikkel basert på datagrunnlag fra studiens to første år.

Så hva avtegner seg som forklaringer på at disse ungdommene dropper ut?

– Det ser for oss ut som om det store og vesentlige skillet går på hvilke relasjoner de unge står i. Det er avgjørende for hvor alvorlig skoleavbruddet er, altså om de faller helt ut eller klarer å komme inn igjen. De som har familie, venner og lokalsamfunn rundt seg, har lettere for å klare seg. De som har færre rundt seg, er vesentlig mer sårbare, sier Moshuus.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klasse avgjør risiko

Dagsavisen har i en serie artikler omtalt situasjonen på enkelte videregående skoler i Oslo. De siste årene har det vært et solid og alvorlig oppsving i tilfeller av trusler og voldsbruk. I sentrum står et hundretalls ungdommer der mellom 30 og 40 er på politiets radar i forbindelse med kriminalitet. Mange har fått oppfølging av sosialtjenesten i Oslo kommune, og et stort flertall har minoritetsbakgrunn.

I et intervju med Dagsavisen i går gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ut og tok til orde for å se problematikken i et bredere perspektiv.

– Dette er til sjuende og sist et klassespørsmål. Det snakker vi ikke om lenger, vi snakker heller om etnisitet. Men dette henger sammen. Mange av dem som sitter nederst ved bordet, har minoritetsbakgrunn. Og lignende type problemer som det vi ser nå, har vi alltid hatt, uavhengig av etnisitet, sa byrådslederen.

Moshuus nikker til Johansens innfallsvinkel.

– Klassebakgrunn er en del av det som plasserer deg i en risikogruppe. Samtidig ser vi i vår studie at det er flere i det vi kan kalle arbeiderklassen som klarere seg veldig bra. Men da ser vi at de har foreldre som har en tilknytning til arbeidslivet. Andre har ikke det, og de har ikke noe å bidra med når barna deres sliter.

Forskeren er imidlertid påpasselig med å understreke at funn fra studien i Telemark ikke automatisk kan generaliseres til å forklare situasjonen i Oslo eller landet for øvrig.

Les også: – Oppskrift på frafall

En varig underklasse

I tillegg til elevenes relasjoner – familie, venner og nettverk – peker Moshuus på et annet sentral funn. Mange av de ungemangler kompetanse om språket som brukes i skolen. De forstår det rett og slett ikke godt nok.

– Språket som læringen foregår på, og den måten å tilegne seg kunnskap, er ikke en del av det de har hjemme, sier han.

Et annet funn, som Moshuus formulerer som en oppfordring til skolene, er at den enkelte elev som sliter må forstås innenfor de konkrete relasjoner han eller hun står i. Det er ikke slik at det samme tiltaket vil hjelpe to ulike elever selv om de har lignende utfordringer.

– Når du advarer mot at vi kan skape en varig underklasse, hva legger du i det?

– Ja, vi lurer på om vi er i ferd med å gjøre det. Vi har lenge hatt grupper som har stått utenfor. Spørsmålet er om vi er inne i en mer omfattende samfunnsmessig endring. Men det er ikke ungdommene som har endret seg, det er samfunnet rundt, sier Moshuus, og fortsetter:

– Høyere utdannelse har eksplodert etter årtusenskiftet. Det gjelder i Norge, og det gjelder globalt. Og vi er i den situasjonen at det er stadig vanskeligere å få seg en jobb uten at du har utdanning.

Mer fra Dagsavisen