Karoline Guddal (27) er blitt veldig bevisst på egen matkasting. Hun forsøker selv å bruke mest mulig rester og alltid ha handleliste i butikken for å unngå matsvinn.

Hver 8. handlepose går i søpla

Siden 2010 er det totale matsvinnet redusert med tolv prosent. Likevel kaster en gjennomsnittlig familie mat for nesten 6.000 kroner hvert år.

 

Av Marie De Rosa og Marie Melgård

I fjor gikk 355.000 tonn mat rett i søpla, viser nye tall fra ForMat-prosjektet som legges fram i dag. Det tilsvarer et tap på over 20 milliarder kroner. Norske forbrukere er ansvarlige for godt over halvparten av matkastingen, men står også bak den største reduksjonen. Sammenlignet med 2010, kaster vi ni prosent mindre mat i dag målt i kilo per innbygger.

Les også: Vil forby matkast

– I overkant ivrig

En av dem som bidrar er Karoline Guddal (27). Når Dagsavisen møter henne i matbutikken, har hun restemat i sekken, og leter etter en suppe som kan stå til restene.

– Jeg er opptatt av å ikke kaste så mye mat, og prøver å være bevisst på planlegge middagskjøp, unngå impulskjøp, bruke restemat og fryse ned det som blir til overs, sier Guddal.

Studenten forteller at hun ble mer klar over sin egen matkasting etter at hun begynte med kildesortering. Med de blå og grønne postene hjemme så hun hvor mye mat og plastikk som faktisk gikk i søpla.

– Jeg ble overrasket over hvor mye vi kastet. Når jeg kjøper halvfabrikat nå prøver jeg også å være bevisst på å ikke kjøpe varer med mye emballasje, sier hun.

At nordmenn flest kaster hver åttende handlepose, overrasker henne ikke.

– Jeg tror mange ikke tenker over hvor mye man kaster, også blir man litt lat. Jeg tenker at vi alle kan bli flinkere til å gjøre små ting i hverdagen. Jeg ble veldig inspirert etter å ha sett Live Nelviks serie «Live redder verden litt», forklarer Guddal.

I NRK-serien tester Nelvik ut alle miljøråd hun kan komme over for å se om hun som storforbruker kan bli miljøvennlig, hun kutter blant annet i kjøttforbruket, finner mat i søpla, kildesorterer og innfører kjøpestopp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Tar litt av

Guddal sier hun har blitt så ivrig at da hun var i en familiemiddag nylig, og masse fersk mat gikk i søpla, synes hun det var så ille at hun reddet ut noen matrester fra den grønne søppelposten.

– Mens tanten min tenkte det var søppel, tenkte jeg «åh, nei, dette kan vi ikke kaste». Jeg tror mange av mine nærmeste venner og familie er litt overivrig. Jeg tar litt av, ler hun.

Les også: Kjøper i blinde

Bevisste forbrukere

Matbransjen satte seg i 2010 som mål å redusere matsvinnet med 25 prosent i løpet av fem år. Det har de ikke lyktes med. Resultatet er likevel ikke skuffende, mener kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i Matvett AS, som har drevet ForMat-prosjektet.

– Dette er et utrolig godt utgangspunkt. Når vi nå har alles oppmerksomhet, vil ballen rulle fortere. Prosjektet har også bidratt til at aktørene i matbransjen er mer bevisste på å måle svinn og vet hvilke tiltak som funker, sier Schrøder.

Ett av tiltakene som har funket best, er å prise ned varer som nærmer seg utløpsdato, forteller Schrøder. Norske dagligvarekjeder har også hentet inspirasjon fra Frankrike hvor frukt og grønnsaker med uvanlig form blir solgt til en billigere penge. I tillegg har en del butikker begynt å selge små brød til samme kilopris som store. Det har ifølge Schrøder bidratt til at brødsvinnet er redusert med 40 prosent.

Mye handler om å bevisstgjøre forbrukerne, mener hun.

– Myndighetene må gå sammen med hele verdikjeden om en storstilt forbrukerkampanje slik at vi blir mer bevisste på at all mat har en verdi. Når vi er i butikken, styres vi ofte av det vi har lyst på der og da. Da ender vi opp med å kjøpe for mye. Vi må også bli flinkere til å utnytte råvarene alternativt. Den bløte tomaten kan for eksempel brukes i en saus i stedet for å kastes i søpla, sier Schrøder.

Les også: Fra drømmemat til søppel

Kaster mer kjøtt

Samtidig som brødkastingen har gått ned, viser rapporten fra ForMat at vi kaster mer kjøtt. I likhet med fisk, er kjøtt en av de mest klimabelastende matvarene. Dagligvarebransjen må ta ansvar for å få ned forbruket, mener leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender (FIVH).

– Det er positivt at vi har fått ned brødkastingen, men erfaringen må overføres til andre sektorer. Vi ser at kjøtt brukes som lokkevare i prispolitikken og reklametrykket. Det vil vi få en slutt på, sier Hermstad.

FIVH støtter også forslaget fra KrF om å innføre en matkastelov som pålegger matbutikker å gi bort mat i stedet for å kaste den. Frankrike innførte en liknende lov tidligere i år.

– Vi kaster fortsatt altfor mye mat og situasjonen i dag er egentlig ganske lik som for fem år siden. Utviklingen går for sakte. Derfor mener vi at sterkere tiltak må til. Vi støtter matkasteloven og ønsker enda strengere krav til rapportering av hvor mye som kastes, sier Hermstad.

Schrøder i Matvett mener på sin side at det er viktigere å forebygge enn å redusere matsvinnet.

– Vi er opptatt av at det produseres riktig mengde mat og at maten først og fremst selges til forbrukere heller enn doneres. Dessuten har vi ikke samme mottaksapparat som i Frankrike. I Norge finnes det bare én matsentral, sier Schrøder.

Les også: Avfall skal spises