Hvem er verdig vår alles tillit?

Av Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen

I utlandet skjer det imidlertid hele tiden, og det dreier seg ikke bare om dyneløft, underholdning og sladder. Det er samfunnets forsvar mot å bli ledet av personer som setter seg i kompromitterende situasjoner som gjør dem utsatt for korrupsjon, maktmisbruk og i ytterste konsekvens påvirkning fra andre stater.

Giske-saken har derfor handlet om mer enn de konkrete detaljene i varslene mot Aps nå avgåtte nestleder og det åpenbare maktspillet som har fulgt internt i partiet. Selv om det skulle være slik at noen av dem har interesser i en partimaktkamp, er kvinnenes motiv for å ha varslet ganske uvesentlig. Kvinnene skal ikke behøve å svare offentlig på spørsmål om egne motiver eller føle at de ikke blir trodd på detaljer. Det er Giske som må besvare spørsmål og stilles til ansvar, og søndag kveld tok han ansvaret og trakk seg som nestleder i partiet.

Les også: Giske trekker seg som nestleder

Enhver godt voksen mann med makt bør reflektere litt over at han har et ekstra ansvar i en potensiell sjekkesituasjon med en langt yngre kvinne. Det er jeg overbevist om at Trond Giske nå også gjør. Han var i alle fall tydelig på det i meldingen han sendte ut søndag kveld. «Jeg har ikke alltid vært bevisst nok på egen rolle i alle situasjoner, særlig uformelle og private. Det er jeg lei meg for».

Line Oma var 23 år gammel, fersk praktikant. Trond Giske var 43 år gammel og Norges nærings- og handelsminister. De møttes på jobb og det ble drukket alkohol. Hun varslet om at Ap-toppen forsøkte å sjekke henne opp på en uønsket måte. Sett at situasjonen var omvendt: Godt voksen statsråd forføres av mye yngre kvinne. Også da bør det stilles kontrollspørsmål. Utnytter han sin makt til å få fordeler han ellers ikke ville hatt, altså en form for korrupsjon? Er det noe den unge kvinnen ønsker å oppnå med dette? Kan situasjonen på et tidspunkt misforstås eller misbrukes av kriminelle, politiske motstandere, næringsaktører eller andre nasjoner? Kort sagt: Statsråden bør spørre seg om han utsetter seg for risiko som ikke høver seg for noen i hans posisjon og som potensielt setter landets interesser og hans yrkesutøvelse i fare.

Men for en statsråd som selv utsetter en mye yngre kvinne for sjekkeforsøk, slik Line Oma har varslet om, er situasjonen krystallklar. Der er det samfunnet for øvrig som må stille spørsmålene. Har han god nok rolleforståelse og er dette et symptom på hvordan han ellers behandler sin makt? Kan han ha satt seg selv i situasjoner som dem beskrevet over, altså kunne komme til å bli utsatt for press fra tredjepart med grunnlag i overtramp i privatlivet? Er det da riktig å si at det han bedriver er beskyttet av privatlivets fred eller har det offentlighetens interesse?

Giske-saken har fått enorm medieomtale, trolig større enn noen annen lignende sak i Norge. Det betyr ikke at det ikke har skjedd verre ting tidligere, men #metoo-kampanjen har flyttet grenselinjer for hva norske medier skriver om. Det kan være en fordel for oss alle. Fra utlandet vet vi at det kan være klare allmennpreventive hensyn til at offentligheten har interesse av å vite ting som vi på autopilot har avfeid i norske redaksjoner på grunn av respekten for privatlivets fred. Jeg har tidligere skrevet om hvordan utenlandsk dyneløftjournalistikk har avslørt dobbeltroller, maktmisbruk, lovbrudd eller muligheter for korrupsjon. Politiske abortmotstandere har presset elskerinner til abort. Motstandere av å gi rettigheter til homofile, har forgrepet seg på unge gutter. Og en lang rekke politikere har gått til prostituerte og satt seg i situasjoner der kriminelle nettverk kan presse dem, eller hatt skjulte, seksuelle forhold til medarbeidere og maktpersoner som de deretter har gitt fordeler. Men så er de blitt avslørt og offentligheten har fått vite mer om personenes rolleforståelse og karakter enn det de selv ønsket.

Slik er det med varslingene mot Trond Giske også, helt uavhengig av om man synes varslersakene er sextrakassering, maktmisbruk eller bare mislykket sjekking. Og bli ikke overrasket om det nå kommer flere saker i flere partier. Det handler om hvem som er verdig vår alles tillit.