Høyre vil ha én ytelse for ledige og syke

– Norge har en høyere andel mennesker på helsetrygd enn land vi sammenligner oss med, og vi er nå på omtrent samme nivå i å hjelpe folk ut i arbeid som før Nav-reformen ble innført. Hvorfor? Fordi vi har laget en struktur som holder folk værende på trygd. Derfor vil vi rette opp de rødgrønnes feilgrep og stake ut en ny kurs for Nav, sier Heggelund til Dagsavisen.

Han leder Høyres arbeidslivsutvalg, som nå gir sine innspill til partiets programkomité som skal snekre sammen et nytt partiprogram for neste stortingsperiode.

Et av arbeidsutvalgets viktigste forslag er å slå sammen ytelsene for ledige og syke til en ytelse; «Lønnserstatningen».

– I dag er det lavere ytelse og høyere krav til opptjening hvis du er ledig enn om du er syk. De ledige får for lite. Det gjør at flere enn før havner på helsetrygd enn på en trygd med høyere gjennomstrømning, og mange havner på feil trygd. Derfor foreslår vi å harmonisere dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), sier Heggelund.

LES OGSÅ: Nav dårligere på å få folk tilbake i jobb

Flere ledige

Skulle du bli syk eller arbeidsledig, er det i dag to veier inn til Nav: Gjennom «helseveien» kan du motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Ved ledighet kan du motta dagpenger.

Helseveien er mer «gunstig» enn ved ledighet (se sak under).

Ved en sammenslåing, foreslår Heggelunds utvalg at:

Kravet til opptjening blir likt som ved dagens krav til dagpenger, det vil si at man må ha tjent mer enn 1G i løpet av et kalenderår, noe som er en skjerpelse sammenlignet med dagens AAP-ordning. Her kan det fortsatt være unntak hvis helsesituasjonen tilsier at helsetrygd er det eneste riktige.
Ytelsene blir like høye, det vil si 66 prosent av inntekten. Det betyr at ledige får mer sammenlignet med i dag, syke får det samme.
Varigheten på ytelsen, holder utvalget foreløpig åpent. De er enige om at dagens ordning for AAP om fire år, er for lenge fordi folk venter for lenge på avklaring.

– Målet er at du skal få rett oppfølging og trygd, sier Heggelund.

– Innebærer forslaget at flere blir regna som arbeidsledige?

– Ja. I dag er det en skjult ledighet. Det er mange som blir usynliggjort. Hvis forslaget blir satt i livet får det utslag i ledighetsstatistikken, men reelt sett er det samme antall som står i utenforskapet, men nå vil de få rett hjelp og større mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke skjerpelse for syke

Heggelund er nøye med å understreke at forslaget ikke skjerper kravet til syke.

– For dem som er syke, blir det likt som i dag. Syke skal ikke behandles som arbeidsledige. Målet er heller å sørge for at de som kan jobbe, ikke blir sittende som AAP-mottakere som passivt venter på tiltak fra Nav. Istedenfor å bli møtt med at man har nedsatt arbeidsevne, skal du møtes med krav og hjelp til å få deg jobb.

Heggelund mener dette vil frigi mer tid til NAVs saksbehandlere som kan konsentrere seg om færre brukere og gi helsetrygdehjelp til de som faktisk trenger det.

– I dag bruker de tida på folk som ikke burde være På AAP. Nå blir det lettere å sile folk, fordi man er ikke bundet av regelverket til én ordning, forklarer han.

Sosialhjelp til unge

I dag står 70.000 nordmenn under 30 år utenfor arbeidslivet. Heggelunds forslag kan føre til at mange unge som med dagens ordning kunne fått AAP, ikke fyller opptjeningskravet i den nye ytelsen. Disse skal heller motta sosialhjelp igjennom kommunen, mener Heggelund.

– Unge mennesker kan få bedre hjelp og oppfølging i kommunen enn å få en diagnose og komme enda lenger unna arbeidslivet, forklarer han.

Alternativ 2

Arbeidsgruppen foreslår også et mindre radikalt alternativ: Dersom man ikke vil slå sammen ytelsene, bør man i alle fall harmonisere dagpenger og AAP til samme nivå, og sørge for at d opptjeningstid mellom sykepenger og dagpenger harmoniseres i større grad.

– Personer under 30, som ikke er syke, skal ikke kunne motta AAP.

– Begge forslag høres kostbare ut?

– Å løfte ytelsene er ikke gratis, men kommer flere folk på rett trygd, blir det billigere fordi folk er kortere i systemet. Forslagene kommer mer enn samfunnet til gode, det kommer hver person til gode siden det blir mer individuell oppfølging, sier Heggelund.

LES OGSÅ: Sparket Nav-direktøren

Perverst insentiv

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret har pekt på samme tiltak som Heggelund, noe han i går også gjentok på NHOs årskonferanse.

– I dagens system ligger det et perverst insentiv: Det er bedre å være på AAP enn på dagpenger og sosialhjelp. Det beste er altså å være syk og komme seg inn på ordningen, sier Markussen og utdyper:

– Man kan se for seg at velferden er en demning: I dag hjelpes man over demningen og inn på AAP-ordningen om man ikke får jobb. Når du først har kommet over demningen, fått sykdomsstempelet, kommer du ikke tilbake på den andre siden av demningen igjen. På en side må du overbevise Nav om at du er syk nok for å få penger, når Nav så skal hjelpe deg tilbake til arbeidslivet er du presset inn i en sykdomsrolle det er unødvendig vanskelig å komme ut fra, forklarer han.

– Hvorfor er én samla ytelse et bedre alternativ?

– Det gjør det lettere for Nav fordi folk ikke er presset inn i en diagnose eller en sykdom. Istedenfor å plage folk og sjekke om de er syke nok for å være på en ordning, kan man ta hensyn til hva de kan og hva du har mulighet til å gjøre.

Markussen mener dagens AAP-ordning har feilet og heller skapt en trygdefelle.

– Hvis det ikke tas grep, er det flere ting jeg synes er skummelt: For det første ser det ut til at utenforskapet er mer arvelig enn før og mer systematisk. For det andre, har vi rett og slett ikke råd til dette på sikt, hvis vi vil at våre barn skal oppleve den samme velferdsstaten som i dag.

LES OGSÅ: Derfor måtte Nav-sjefen gå

– Godt forslag

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som leder programarbeidet i Høyre, synes forslagene fra Heggelund er spennende.

– Vi har altfor mange – spesielt blant de unge – som faller utenfor arbeidslivet, og det er helt nødvendig å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer velferdsordningene våre. Heggelund peker på høyst reelle og viktige problemstillinger, og jeg ser fram til å se nærmere på forslaget fra utvalget hans, skriver han i en e-post.

LES OGSÅ: Nav-kaos uten konsekvenser

Norske ytelser

Ledighet

Du krav på delvis dekking ved tap av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet dersom du har tjent 1,5 G (135 102 kroner) i ett kalenderår eller 3G de siste tre årene (270 204 kroner).
Du får utbetalt dagpenger som tilsvarer 62,4 prosent av inntektsgrunnlaget ditt opp til 6G.
Dersom du har tjent mindre enn 2G, har du dagpenger i 52 uker. Har du tjent mer enn 2G kan du få dagpenger i 104 uker (2 år).
Du må levere meldekort hver 14. dag og det er krav om en aktiv arbeidssøking.

Helserelaterte ytelser

Sykepenger: Dersom du vært på jobb minst fire uker før du blir arbeidsufør, kan du ha krav på full lønn opp til ett år dersom du er arbeidsufør som følge av egen sykdom eller skade.
Arbeidsavklaringspenger (AAP): Dersom du har en 50 prosent redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, og utsikter til å kunne forbedre arbeidsevnen din, har du krav på AAP, dersom du har vært medlem i folketrygden i minst tre år.
AAP utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget. Minsteytelsen er på 2,44G. Du kan være på ordningen opp til fire år.
Uføretrygd: Dersom inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom og/eller skade, og du har vært medlem av folketrygden de siste tre årene før du ble syk, har du krav på uføretrygd, som utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget.

Sosialhjelp

For å motta sosialhjelp må du være ute av stand til å forsørge deg selv ved arbeid, egne midler eller andre økonomiske ytelser.
Stønaden er en midlertidig inntekt, behovet for oppfølging og størrelse vurderes individuelt.
Kommunene skal stille krav om aktivitetsplikt ved tildeling av sosialhjelp.