Høyre jublet for 5.500 færre «byråkrater» i staten. Men egentlig har antallet økt med 889

Av Anders Hauge-Eltvik/Fri Fagbevegelse

I forrige uke presenterte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en rapport som har sett på utviklingen i antall statsansatte fra 2016 til 2017. Statsråden poengterte at det var 5.477 færre ansatte i staten som helhet fra 2016 til 2017. I et Facebook-innlegg fra Høyre forrige torsdag, ble det slått fast på et bilde av en smilende Mæland: «5.500 færre byråkrater på ett år».

I en pressemelding fra departementet uttaler statsråden:

– Nå ser vi effekten av et langsiktig avbyråkratiserings- og effektiviseringsarbeid.

Gikk egentlig opp

I rapporten fra Difi finnes det imidlertid et annet tall: «Utvikling i antall ansatte justert for omorganiseringer».

Omorganiseringene i den aktuelle perioden inkluderer blant annet omdanningen av Jernbaneverket til Bane Nor, flyttinga av kirka ut av staten, overføring av oppgaver til Norsk helsenett, konkurranseutsettingen av båtene som kjører losene ut til skipene og privatiseringen av renholderne i Forsvaret.

Dette er altså tjenester som fremdeles eksisterer, de ansatte er bare flyttet ut av staten og statistikken.

Når Difi holder tallene for det som er skilt ut av staten utenfor statistikken, har antallet ansatte i staten økt med 889, eller 0,5 prosent.

Les også: Derfor har Solberg gjort regjeringen rekordstor

Økning i antall ansatte

Kristian Kjøllesdal Eide har sammen med Mathias Wasaznik Johannessen utarbeidet rapporten fra Difi på oppdrag fra departementet. Han sier følgende om totalbildet:

– Når vi justerer for de oppgavene og ansatte som er ført ut av statsforvaltningen, så har antall ansatte økt med 889.

Et funn han synes er verdt å merke seg, er hvilke årsaker virksomhetene peker ut som viktigst for at de enten har økt eller redusert antall ansatte.

– Blant de som har hatt nedgang i ansatte, er den høyest rangerte årsaken «effektivisering», sier han.

Mange virksomheter trekker også fram naturlige svingninger og vakanser. Blant virksomhetene som har hatt økning i antall ansatte, trekkes endring i oppgaveportefølje og endring i arbeidsmengde fram som de viktigste årsakene.

LO Stat: – Forunderlig

LO Stat-leder Egil André Aas biter seg merke i at statsråd Mæland er veldig opptatt av å få ned tallet på årsverk.

– Jeg synes det er litt forunderlig at årsverkreduksjon er det eneste saliggjørende. Jeg tolker Mæland dit at ABE-reformen nå kan omdøpes til årsverkkutt og at det er der man skal hente inn innsparinga, sier Aas.

Han påpeker at det blir helt feil når staten blir pålagt stadig flere oppgaver med reduserte budsjetter, samtidig som det er et sterkt ønske om å redusere antall ansatte.

– Tilbakemeldingene fra forbundene og de som utfører arbeidsoppgavene ute, er krystallklar: De har store problemer med å levere det tjenestetilbudet befolkningen skal ha og å utføre sitt samfunnsoppdrag. I noen virksomheter er en nå på grensen av å drive forsvarlig, for eksempel i kriminalomsorgen.

Aas stiller spørsmål om motivasjonen bak det han kaller «årelatingen av statsforvaltninga» er å skaffe seg et grunnlag for privatisering.

– Om du kjører staten så til beinet at de ikke greier å levere de tjenestene virksomhetene er satt til å ivareta, kan veien være kort til å argumentere for at da kan vi like godt kjøpe tjenestene ute i det private markedet, advarer han.

Aas har en klar oppfordring til Mæland:

– Vi er ikke imot omstilling, fornying og forenkling, men vi forventer å bli inkludert og derigjennom invitert inn i disse prosessene. Det blir for snevert å presse virksomhetene på antall årsverk for å spare penger. Dette fokuset vil jeg advare sterkt mot, sier han.

Til Facebook-posten fra Høyre der det jubles over 5.500 færre byråkrater, har Aas følgende kommentar:

– Det skuffer meg enormt at Høyre går ut på den måten. Byråkrater gjør en fantastisk jobb for å få dette samfunnet til å gå rundt. De er en viktig del av puslespillet og helheten for å gi befolkningen, fylkeskommuner, kommuner og ikke minst det private næringsliv et godt grunnlag for å kunne lykkes i arbeidet de bedriver. Å henge ut mennesker som utfører avgjørende funksjoner i samfunnet er så under beltestedet at jeg nesten ikke har ord for det, sier han.

Les også: Camilla Stoltenberg har fått 200.000 i lønnsøkning på tre år

– Får ikke skryt fra NTL

NTL-leder Kjersti Barsok organiserer mange av de statsansatte. Hun lar seg ikke imponere.

– Vi ser at nedgangen her skyldes enten at oppgaver er flyttet til andre forvaltningsnivå eller ut av staten. Regjeringen vil ikke få honnør fra oss i NTL når det blir færre statsansatte fordi viktige oppgaver privatiseres, sier hun.

Barsok mener det overordnede prinsippet må være noe helt annet enn regjeringens kuttpolitikk.

– For oss er det viktig at det er nok ansatte til å løse de oppgavene forvaltningen har ansvaret for og at offentlige oppgaver skal løses i offentlig regi av offentlig ansatte, sier Barsok.

Barsok synes også funnet om at sju av ti statsansatte har arbeidssted utenfor Oslo gir et klart signal:

– NTL merker seg at rapporten slår hull på myten om at de fleste statsansatte jobber i Oslo og mener dette må legge en demper på ivreren etter å tvangsflytte flere virksomheter.

Skal fjerne enda flere

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet poengterer at regjeringen først og fremst er opptatt av å ha en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne sine. Til kritikken fra LO Stat om utarming av staten, svarer han:

– LO Stat trenger ikke å sette spørsmålstegn ved motivene til denne regjeringen, men det er åpenbart at også staten må effektivisere tjenestene sine, på samme måte som private må det, skriver han i en epost.

– Har det egentlig vært noen effektivisering i staten når antallet statsansatte egentlig har gått opp, justert for omorganiseringer?

– Ja, analysen fra Difi viser at antall ansatte i sentralforvaltningen, som omfatter både departementer og direktorater, har gått ned fra 2016 til 2017 – både når vi justerer for omorganiseringer og ikke-justerer for omorganiseringer. Analysen viser også at det var 5.477 færre ansatte i statsforvaltningen som helhet i samme periode. Det er riktig at når vi justerer for omorganiseringer (...) så får vi en økning på 889 ansatte. Dette er en vekst på 0,5 prosent, som er klart under den generelle sysselsettingsveksten på 1,3 prosent. 375 av økningen har skjedd i politi- og lensmannsetaten. Dette er et område regjeringen prioriterer, svarer Hiim.

Tallet på ansatte i sentralforvaltningen gikk ned med 254 personer når man justerer for omorganiseringer. Det jobbet 22.181 personer her i 2017. Hiim uttaler at effektivisering er årsaken.

– Hovedsårsaken til nedgangen i sentralforvaltningen er effektiviseringstiltak. Der det øker noe, er hovedårsakene, ifølge departementene og direktoratenes egne vurderinger, nye oppgaver og at den samlede arbeidsmengden har økt. Regjeringen ser nå effekten av ABE-reformen. Den gir insentiv til effektivisering, sier han

Han peker også på regjeringsplattformen som sier at tallet på ansatte i sentralforvaltningen skal være lavere i 2021 enn i 2017.

– Den nye analysen fra Difi viser at vi er godt på vei med dette arbeidet. Vi har fortsatt rom for å jobbe smartere og mer effektivt i forvaltningen, samtidig som vi ønsker flere ansatte som jobber med politi- og beredskap, sikkerhet og barnevern.

Les også: Ny NTL-leder: – Jeg er byråkrat og stolt av det

Endret Facebook-post

NTL-magasinet har bedt statsråd Monica Mæland kommentere Facebook-posten fra hennes eget parti, der hennes eget bilde brukes, og stilte følgende spørsmål på epost:

• Syns statsråden at utsagnet om «5.500 færre byråkrater på ett år» er korrekt eller gir eit riktig bilde av statistikken?

• Visste statsråden at Høyre sin stortingsgruppe ville bruke et bilde av henne til dette utsagnet?

• Om nei: Syns statsråden det var greit at bildet av henne ble brukt?

• Syns statsråden at Facebook-posten fremmer en holdning til byråkrater som hun synes er respektfull?

Departementet har ikke ønsket å svare på dette, og henviser til Høyres stortingsgruppe som stod bak Facebook-posten.

Digitalsjef Christian Laland i Høyres stortingsgruppe kommenterer kritikken slik:

– Vi kan være enige i at ordlyden i dette innlegget var noe upresis. Vi har derfor endret innlegget, og det står nå «statsansatte», ikke «byråkrater».

Han sier videre at Monica Mæland ikke var informert om innlegget.

– Det er Høyre som er avsender av budskapet. For øvrig står Høyre fast på sitt prinsipielle standpunkt om at vi ønsker en så effektiv offentlig tjenesteyting som mulig, og at et høyt antall statsansatte ikke er noe mål for oss i seg selv, sier han. (FriFagbevegelse)