Høyre-Asheim åpner for ny pensjonsreform og pensjon fra første krone

Flere må i arbeid for å sikre velferdsstaten i framtida. Det kan bli aktuelt med både ny pensjonsreform og pensjon fra første krone for å stimulerer til det, mener Høyres finanspolitiske talsperson, Henrik Asheim.

 

I dette intervjuet forsvarer Høyres fremste finanspolitiker pengebruken til statsminister Erna Solberg (H), og avviser Unge Høyre-leder Sandra Bruflots utspill i Dagsavisen tirsdag om at også Høyre på sikt må gå inn for skatteøkninger for å finansiere velferdsstaten ikke dersom bremser pengebruken.

Dersom ikke dagens utgiftsnivå senkes, må skattene økes, sa Bruflot:

– Det burde være mulig med en velferdsstat uten skatteøkninger, men ikke hvis man skal bruke penger som denne regjeringen gjør i framtida.

– Jeg tror det er uunngåelig at vi får en kombinasjon av økt skatt og økte egenandeler, sa hun.

Asheim, som selv har ledet Unge Høyre, er uenig:

– Hvis Unge Høyre mener at økt skatt kan bli nødvendig, så mener jeg at de samtidig går i den fellen der de sier at staten må fortsette å vokse. Da også på bekostning av private. Det er det de da sier, og det mener jeg ikke nødvendigvis er riktig. Jeg mener at vi som politikere bør, så godt vi kan, holde igjen på skatt.

Les også: Kristin Clemet: – Norske partier er oljedopet alle sammen

– Ikke uunngåelig

Eksemplene Bruflot viste til, økt skatt og økte egenandeler, er ikke tilfeldige. Perspektivmeldingen som regjeringen la på bordet i 2017, viser med all tydelighet at det knaker i den økonomiske bærekraften. Årlig må det kuttes fem milliarder kroner i budsjettene fra 2030, dersom ikke offentlige utgifter og inntekter bringes i balanse gjennom reformer og politiske grep. Meldingen peker på fire slike:

* Økt sysselsetting

* Effektivisering i offentlig forvaltning

* Økt skatt

* Økt privat medfinansiering.

Regjeringen peker selv i meldingen på de to første.

Asheim mener i motsetning til Unge Høyre-lederen at det ikke er uunngåelig med økte skatter.

Men overfor Dagsavisen gjør Asheim det klart at høyresiden i framtida likevel kan komme til å måtte gå inn for politiske grep de i dag avviser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Slik skal flere i arbeid

– Å få flere av dem som står utenfor inn i arbeidslivet, er veldig komplisert og vanskelig. Det må være hovedmålet, men vi kan ikke bare lene oss på det. Det jeg er mest skeptisk til, og ikke bare fordi jeg er Høyre-mann, er å gripe til skatteøkninger.

– Tror du at det er mulig å tette finansieringsgapet vi styrer mot uten å verken øke skattene eller få folk til å betale mer for tjenestene, men bare gjennom produktivitetsvekst og økt sysselsetting?

– Det er det ikke sikkert det er. Det kan godt hende det er en vifte av flere ting vi må gjøre. Men produktiviteten skal ikke så mye opp før det betyr ganske mye penger. Noen av de hardeste debattene vi står i er om ABE-reformen, som dreier seg om økt produktivitet i offentlig sektor, og Nye Veier, som sier de kan bygge vei smartere og spare penger på den måten, sier Asheim, og legger til:

– Og vi har en pensjonsreform som ble vedtatt under den forrige regjeringen. Det kan godt hende at det blir nødvendig med nye pensjonsreformer, som på sikt sparer oss for mellom 50 og 70 milliarder kroner i pensjonsutgifter. Der er det grep som gjør det lønnsomt å jobbe lenger.

– Det kan bli behov for nye pensjonsreformer, sier du. Kan du utdype?

– Ja. Nå har vi en pensjonsreform som levealderjusterer. Det kan godt hende at vi må se på ytterligere tiltak for å få folk til å jobbe lenger. Det han også hende, apropos debatten om pensjon fra første krone, at det blir et helt aktuelt grep å ta. Rett og slett at man på sikt innfører pensjon fra første krone – at man sier at alt arbeid skal lønne seg i pensjon. Alle slike grep som bidrar til at folk jobber mer, tror jeg kan være nødvendig. For det kan godt hende at den pensjonsreformen som er blitt gjennomført ikke bærer på sikt, og krever ytterligere grep. Det handler i så fall om både å gjøre det lettere for den eldre garde å jobbe lenger, men også gjøre det mer lukrativt å stå lenger i jobb.

– Vil det være aktuelt å begynne og jobbe med en ny pensjonsreform allerede i denne perioden?

– Nei, nå har vi samkjørt offentlig og privat sektor og sluttført pensjonsreformen. Så vi har allerede jobbet med dette. Jeg tror ikke vi skal ha nye pensjonsreformer i hver stortingsperiode, for å si det sånn. Men etter 2021 så kan det godt hende at vi skal diskutere det, etter hvert som også budskapet i disse perspektivmeldingene begynner å nærme seg.

Les også: Regjeringen mener selv veksten i oljepengebruken ikke kan fortsette, men har likevel forpliktet seg til kostbar politikk

Ikke økt, men mer skatt

– Høyre i regjering er lunkne til to av de fire handlingsalternativene perspektivmeldingen legger på bordet – økt skatt og økte egenandeler. Er det en realpolitisk eller en ideologisk vurdering som ligger bak?

– For partiet Høyre tror jeg vi må innstille oss på at store skattelettelser blir krevende, og at det er ikke stort rom for det i tiårene som kommer. Da tror jeg, sett fra høyresiden, at vi heller må diskutere: Dersom vi ikke kan senke skattene så mye og heller ikke øke dem – hvilke skatter er vi for og hvilke er vi imot? Hva er smart beskatning?

Han sammenligner det å øke skattene med å forsyne seg av oljefondet, men understreker samtidig at det ikke er en fullgod sammenligning. Poenget hans er faren for at man ikke er kritisk nok til hvordan pengene brukes.

– Selv om jeg er mot å øke skatteprosenten for bedrifter og folk, så er jeg ikke mot å bredde ut skattegrunnlaget. Det kan godt være vi kan ta inn mer skatt. Debatten som eksempelvis går om internasjonale selskaper, er helt betimelig, sier han.

Han viser til utspillet fra NHO om å fjerne selskapsskatten.

– Det skjøt jeg ned med en gang, det er 50–60 milliarder i skattelette til næringslivet – det får være grenser. Men det de egentlig prøvde å si, og der har NHO et poeng, er at å tenke skattlegging med utgangspunkt i hvor selskapene er lokalisert, blir mer og mer utdatert. Og så sitter vi nå og venter på at OECD skal bli enige, men faktum er at vi må løse dette. Det dreier seg som store selskaper som betaler nesten ingen skatt, for eksempel i Norge.

Asheim sier, med hånda på Høyre-hjertet, at han mener regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk.

– Ja, det mener jeg helt oppriktig at den gjør, av to grunner: Det ene at vi kompenserer med oljepengebruk i gode og dårlige tider – det mener jeg vi viser at vi gjør nå. Det andre er at det vi har brukt mer oljepenger på, er investeringer i samferdsel, skattelettelser og forskning. Den andelen av oljepengebruken har gått opp fra 10,2 til 40 prosent fra Stoltenberg II til Solbergs regjering. Nettopp fordi det har noe å si hva pengene investeres i.

Les også: Økonomiprofessor tror økt skatt og økte egenandeler blir følgene av regjeringens pengebruk

Skeptisk til eget forslag

Regjeringen er blitt sterkt kritisert for forslaget om å bruke oljepenger «under streken».

– Det mener jeg er et helt betimelig spørsmål. Regjeringen sier at den skal vurdere å se på at den typen enkeltinvesteringer på ting som vi er selvforsikrere av, skal kunne dekkes på den måten. Men det betyr ikke at jeg er ukritisk til et sånt grep – på ingen måte. Fordi det er helt åpenbart at hvis du trenger å bygge en fregatt kan det godt hende at det er bedre å vise at du øker oljepengebruken fra 2,7 prosent til 2,9 prosent, så får vi heller ta en diskusjon om det, sier han.

– Og jeg forstår veldig godt de spørsmålene som stilles om dette er en triksing med handlingsregelen eller ikke. Og derfor er jeg veldig glad for at regjeringserklæringen også sier at handlingsregelen skal ligge fast.

– Kan dette føre til en mer liberal holdning til det båndet som handlingsregelen har lagt på norske politikere?

– Ja, det er det mest farlige med det. Og jeg tror at handlingsregelen står under press. Vi har i mange år kjørt mye penger inn i norsk økonomi. Det skal stoppe opp, det skal bli tøffere prioriteringer. Og jeg er spent på hvem som begynner å si at vi kan slå litt hull på den sparegrisen. Fordi politikerne kommer til å havne i en ny situasjon der vi enten blir nødt til å si nei til mange flere ting, eller omprioritere. Eller vurdere å se på handlingsregelen. Og det mener jeg er helt uaktuelt. Vi laget handlingsregelen først og fremst for når det begynner å stramme seg til. Og så har vi en regjering som faktisk har strammet inn handlingsregelen – den er tatt ned fra 4 til 3 prosent.

Les også: Vi kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester

 

Handlingsregelen

* Handlingsregelen legger begrensninger for hvor mye oljepenger som kan brukes i de årlige statsbudsjettene.

* Oljefondet, som egentlig heter Statens pensjonsfond utland, er nettopp det – sparing til fremtidige pensjonsutgifter.

* Tida for kraftig økt oljepengebruk er over – i løpet av den neste tiårsperioden må norske regjeringer omstille kraftig – eller begynne å kutte i budsjettene.

* Statsminister Erna Solberg har varslet at det blir trangere tider. Regjeringens kraftige vekst i oljepengebruk siden 2013, er dempet i neste års budsjett. Det er varlset lavere vekst i oljepengebruk de neste årene.