TIDA UTE: Tida har rent ut for Mahdi Shabazi (9), hans lillesøster Donya og deres foreldre. I går forkastet Høyesterett deres anke over avslaget om å få bli i Norge på humanitært grunnlag. Avgjørelsen kan få konsekvenser for 450 asylbarn i samme situasjon. FOTO: FARTEIN RUDJORD

Høyesterettslig spagat om 
asylbarn

Høyesterett delte seg i to om asylbarnas rett til en selvstendig vurdering av om de har krav på opphold i Norge. Dommen ble 2-1 til dem som mener at innvandringsregulering går foran barnets beste.

Innenriks

Høyesterett var fylt til randen av spente tilhørere da 19 høyesterettsdommere i plenum behandlet to saker som vil få avgjørende betydning for framtida til 450 asylbarn som ikke har lovlig opphold i Norge.

Skulle Verona Delic (10) og hennes foreldre få komme tilbake til Norge fra Bosnia - og skulle Mahdi Shabazi (9), Donya (6) og deres foreldre få bli på Rjukan?

 

Julegaven uteble

Forventningene ble ikke mindre da andrevoterende dommer sa seg uenig i at barnas anker måtte forkastes.

Men deretter gikk det slag i slag med de mange av rikets øverste dommere som var enige i at utvisningsvedtaket var gyldig med det lille, så mektige ordet «likeså!»

Da gikk piffen ut av tilhørerbenken med et unisont, tungt sukk.

- Vi har bodd i Norge i åtte år. Donya skulle ha begynt på skolen neste høst. Høyesterett knuser våre drømmer og ødelegger alt for oss denne jula, sier pappaen til Mahdi, Hossein Shabazi, før han ønsker Dagsavisen god jul.

- Her satt vi og ventet på julegaven som aldri kom. Høyesterett ga UNE rett i alt, hvisket en av de mange representantene for Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) til Dagsavisen.

For selv om et mindretall av dommere mener at «barnets beste» må telle mer enn innvandringsregulerende hensyn og at barn har en selvstendig rett til å bli hørt i sin egen asylsak, konkluderer Høyesterett motsatt.

 

Lovendring må til

- Avgjørelsen er en rettslig spagat. Høyesterett gikk svært langt i å spille ballen tilbake til lovgiverne på Stortinget, sier advokat Arild Humlen som representerer Shabazi-familien på Rjukan.

Han mener at Høyesterett med de to dommene gir et kraftig signal til politikere og lovgivere om å gjøre mer enn å snakke i store ord om gode intensjoner.

- For at Høyesterett skal sette barnas beste i forsetet, trengs tydelige endringer i lover og forskrifter, sier advokat Humlen som om kort tid skal representere lille Nathan Eshete i Høyesterett.

- Veien videre for «lengeværende asylbarn» er å klargjøre regelverket som sikrer barnets beste, uavhengig av om foreldrene har oppholdt seg ulovlig i Norge, sier Humlen.

Det positive for asylbarna er at Utlendingsnemnda heretter må vektlegge nye momenter om deres tilknytning til Norge når ankesaken behandles, og ikke bare situasjonsbeskrivelsen da utvisningsvedtaket opprinnelig ble fattet.

 

Må på banen

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS mener at splittelsen i Høyesterett nettopp viser utydeligheten i lovverket om hvem som skal få opphold på humanitært grunnlag i Norge.

- Hvis regjeringen står ved det den sa i stortingsmeldingen i juni i år, må den på banen og klargjøre hva den mener. Der skrev den at UNEs praksis er blitt strengere enn lovgiverne la opp til og at UNE legger for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn, sier Austenå til Dagsavisen.

- Problemet er at verken regjering eller storting vil være tydelige på i hvilke saker barns rettigheter skal gå foran. Konsekvensen av denne utydeligheten avspeiles i Høyesteretts dom nå, sier Austenå.

Karl Eldar Fevang, som representerer grasrotorganisasjonen «Foreningen 12. januar», mener det er feil at Høyesterett bare vektlegger barnas tilknytning til sine foreldre og ikke barnas selvstendige tilknytning til Norge gjennom skole, gode venner, deres familier og sosiale nettverk.

 

Ødelegger barn

- Dommen er helt ødeleggende for alle barna som har levd store deler av livet sitt i Norge. De føler nå at Norge ikke vil ha dem lenger og ikke tar vare på dem. Jeg er utdannet psykolog og vet at å leve i årevis med usikkerhet bryter ned barn. Høyesterett har bestemt at de skal straffes for det foreldrene har gjort. Kampen framover ligger på det politiske planet, sier Fevang.

Han mener at Arbeiderpartiet spesielt bør ta den politiske belastningen det er å ta kampen for asylbarna, uavhengig av innvandringsbegrensende hensyn.

- Flere saker, som engasjementet rundt utvisningen av papirløse Maria Amelie, viser at det er et potensial i befolkningen som ikke ønsker en strengere asylpolitikk, sier han.

Seksjonsleder Marianne Hagen i Redd Barna synes dommen er nedslående sett i et barneperspektiv.