Annonse
Utfordringene med integrering minker med botid. Dette gjelder særlig for flyktninger, sier forsker Arnfinn H. Midtbøen. Bildet viser 250 flyktninger som har ankommet Italia etter å ha reist fra Damaskus. FOTO: Antonio Parrinello/NTB scanpix

Høy innvandring skader ikke

Det er ingen kobling mellom hvor mange innvandrere et land har og hvor godt de blir integrert, konkluderer ny undersøkelse.

Annonse
Innenriks

«Vi har verken kapasitet eller apparat til å hente 10.000 syrere til Norge», uttalte Frp-nestleder Per Sandberg til Dagbladet etter at åtte hjelpeorganisasjoner hadde lansert tallet gjennom en kronikk i VG. At Norge ikke har kapasitet blir ofte brukt som argument, fra flere hold, for at vi må begrense innvandringen.

En ny OECD-rapport, som har undersøkt innvandring og integrering i medlemslandene og i EU, konkluderer med at det ikke er noen tydelig forbindelse mellom andelen innvandrere i befolkningen og hvordan det går med integreringen. Om noe, er det landene med mange innvandrere som lykkes best.

LES OGSÅ: Rekordhøy ulikhet i OECD

Mange er i jobb

I tillegg slås det fast at:

• To av tre innvandrere i OECD-landene er i jobb – ett prosentpoeng høyere enn blant de innfødte.

• Én av tre innvandrere i arbeidsalder i OECD har høyere utdanning.

Arnfinn H. Midtbøen, migrasjonsforsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener rapporten gjør den verste innvandringsskepsisen til skamme.

Samtidig advarer han mot å tolke den som bevis for at man ikke trenger å bekymre seg for integrering. Midtbøen synes OECD drar konklusjonen for langt når de slår fast at integreringsutfordringer ikke øker med andelen innvandrere.

– Andre forhold er vel så viktige. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen og den generelle økonomiske situasjonen i landet er helt avgjørende, sier han, og viser til at en enormt høy andel innvandrere i Hellas, Spania og Portugal er arbeidsledige.

Det er også befolkningen i disse landene for øvrig, men ledigheten blant innvandrere er særlig høy, spesielt blant unge.

– Mangfoldig gruppe

Norge, Sverige, Danmark og Finland trekkes i rapporten fram som land med en stor andel nylig ankomne flyktninger. Disse har som regel større problemer med å bli integrert enn arbeidsinnvandrere.

Midtbøen sier det også forklarer hvorfor Canada, som ofte framheves som et land som har lykkes med integreringen, klarer seg bra, og viser til at landet har et poengsystem som gjør at de får arbeidsinnvandrere med gode forutsetninger for å lykkes på jobbmarkedet.

– Dette er i stor grad et spørsmål om seleksjon. Samtidig er det viktig å være klar over at utfordringene med integrering minker med botid, og dette gjelder særlig blant humanitære innvandrere.

Jon Rogstad, forskningsleder ved FAFO, er enig med Midtbøen.

– Man kan ikke sette likhetstegn mellom innvandrere og manglende integrering. Det er stor forskjell mellom ulike grupper, og det er større forskjeller innvandrere imellom enn mellom majoritets- og minoritetsnordmenn for øvrig. Somaliere kommer for eksempel systematisk dårligere ut enn vietnamesere.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Skandinaviske forskjeller

Når innvandrerne ikke er en ensartet gruppe, kan heller ikke løsningene være det, mener Rogstad.

– Den viktigste utfordringen framover er å lage integreringspolitikk som er både treffsikker og mangfoldig, slik at man ikke prøver å treffe et gjennomsnitt som egentlig ikke finnes.

Rapporten ser Norge, Sverige, Danmark og Finland som en homogen gruppe, i form av at alle landene har en stor andel humanitær migrasjon. Rogstad understreker at de tre skandinaviske landene har svært ulik tilnærming til innvandringsspørsmålet, der Norge har for vane å legge seg mellom liberale Sverige og restriktive Danmark.

I Norge er arbeidsledigheten blant innvandrere 7,7 prosent. I OECD-sammenheng er det høyt i forhold til resten av befolkningen, men svært lavt sammenlignet med andre land.

LES OGSÅ: OECD: Nordmenn på gjeldstoppen

– Et politisk spørsmål

Samtidig mener han Norge har lykkes ganske godt med integreringen og at «kapasitet» er et lite nyttig begrep.

– Dette er et politisk spørsmål. At det er kapasitet, er åpenbart. Hvis man sammenligner Norge og Sverige, er det tydelig at dette er et spørsmål om prioriteringer.

– Men Sverige har vel også hatt større problemer enn Norge?

– Det er ingen tvil om at Sverige har hatt en del problemer, men mye har også gått bra, sier Rogstad.

 

Annonse