Høner i hagen

I hagen til familien Gillgren på Nesodden bor hønene Emilie, Modig/Supertruse, Supertruse og en fjerde som de er litt usikre på hva heter. Men Sander på sju sier han pleier å kalle henne Dronning – fordi hun alltid ligger i rugekassa. Det er barna som har stått for navngivningen, og med tiden har de også lært å skjelne de fire brune hønene fra hverandre.

Hønene er anskaffet sammen med tre nabofamilier. Til sammen har hønene 19 oppassere – 11 barn og 8 voksne. Flere av barna var allerede vant til høner fra barnehagen og gledet seg stort til å få noen egne å passe på.

Større frihet

– Det er jo en sosial greie, og så er det fint å ha noen av naboene med seg når man bringer høner inn i nabolaget, sier Janne M. Gillgren.

En hønseflokk på fire klarer seg godt uten en støyende hane. Rengjøres hønsehuset regelmessig, holdes også lukten i sjakk.

Å holde hønene sammen med andre familier gir større frihet, hver familie har det hele og fulle ansvar for hønsegården en uke i måneden. I sine uker sanker familien alle eggene, forer hønene og renser buret. En jobb som sjelden tar mer enn en time.

I «høneuken» er det også familiens oppgave å betale leien for hønene. For Emilie, Modig/Supertruse, Supertruse og Dronning er nemlig leasing-høner. Hønene var rundt 16 uker gamle da de flyttet inn, og når de har bodd to år på Nesodden, er de hønelagets til odel og eie.

– At vi fikk levert både alt vi trengte av utstyr og fire høner, gjorde hele prosjektet mer lavterskel og gjennomførbart, forklarer Thomas Gillgren som hadde hatt lyst på høner en stund før de tok skrittet helt ut. Utleieren har også en egen «helpdesk» der de svarer på spørsmål og gir råd om hønseholdet. Janne mener prisen, når den er delt på fire, blir omtrent den samme som om de skulle kjøpt økologiske egg i butikken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Altetende og produktive

– Og så er det egg-garanti, så om en av dem slutter å legge egg, får vi en ny, sier hun.

De produktive hønene som i snitt legger ett egg hver om dagen, leverer flere egg enn familien på fem spiser på en uke, men eggspisingen har tiltatt i styrke de siste ukene.

– Når jeg har neglelakk på tærne, lurer jeg på om de tror det er bær, sier Janne. For dersom pedikyren ikke er fargerik, viser de heller ingen interesse. I tillegg til kraftfôret som skal sørge for at hønene får alle næringsstoffene de trenger, får husdyrene nyte godt av matrester fra de fire familienes bord. Utenom kjøtt, fisk, meieriprodukter og salt fortærer høner alt av matavfall.

– Er det ikke bra, spiser de det heller ikke, forsikrer Jochem Jacob De Kort, gründeren bak eggchange.no.

Han er opptatt av å spre budskapet om bærekraftig dyrehold og at hønehold kan redusere matsvinnet. De Kort, som selv er trebarnsfar, mener også at høner i hagen kan lære barna noe om hvor maten kommer fra.

Janne forteller at hun blir mer og mer skeptisk til kommersiell eggproduksjon, og at det er bra å vite at hønene som leverer egg til familien, lever et godt liv. I tillegg til huset og gården som inngår i leasingavtalen, har familiene bygget en større luftegård som gir hønene mer vingeslag når de ikke går løst i hagen. Det gjør de ofte, og i busken bak hønsegården har de laget seg et ekstra lite rede man av og til kan finne egg i.

Hygge og nytte

– Det blir spennende å se hvordan det går til vinteren, sier Thomas og forteller at de har kjøpt inn et varmeelement.

Om natten klumper hønene seg sammen inne i hønsehuset og varmer hverandre, så han tror det skal gå bra. Utleier De Kort påpeker at hønserasen Lohmann Brown tåler norske vintre godt.

– Eller kanskje vi tar med oss enhver inn i sofaen, ler Nora Szentivanyi, medlem i hønelaget. Nora forteller at man utvikler en relasjon til de fjærkledde, og at hun mens hun var på sommerferie måtte sende melding hjem for å høre hvordan det gikk med dem.

Om hønelaget etter hvert utvides med flere innleide gårdsdyr, er likevel usikkert.

– Men moskusender som spiser snegler, det hadde virkelig vært noe å leie, mener Janne M. Gillgren. (NTB Tema)