16 måneder etter fødselen har langt flere kvinner med barn i barnehage tilbake i jobb enn kvinner som mottok kontantstøtte. Det viser en ny rapport fra Nav, her ved kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

– Holder mødre hjemme

Kontantstøtten er negativ for kvinners sysselsetting, særlig for de med innvandrerbakgrunn. Det fastslår en ny Nav-rapport.

 

– Økningen i kontantstøtten har medført at flere velger kontantstøtte i stedet for å jobbe, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.

I 2014 innførte den blåblå regjeringen i samarbeid med KrF og Venstre en betydelig økning i kontantstøtten, opp til 6.000 kroner i måneden for ettåringer.

I dag slippes en ny rapport fra Nav, som analyserer konsekvensene av økningen i kontantstøtten. Konklusjonen er tydelig: Økt kontantstøtte gir negative utslag for mødres sysselsetting.

«Hovedfunnet er at økningen i satsene for kontantstøtte har ført til at mødre med barn i kontantstøttealder jobber fem til seks prosentpoeng mindre enn hva de ville ha gjort uten satsøkningen» konkluderer rapporten.

– I løpet av perioden gikk sysselsettingen opp både blant dem som mottar kontantstøtte og andre, men mindre for dem som mottok kontantstøtte, sier Åsholt.

Les også: Vil fjerne støtteordninger for barnefamilier

Verst for innvandrere

Det er altså en vesentlig forskjell i hvor mange mødre av ettåringer som er tilbake i jobb etter 16 måneder avhengig av om de mottar kontantstøtte og de som sender barnet i barnehagen. Det er også store forskjeller mellom inntektsgrupper.

– Vi ser at bruken av kontantstøtte henger sammen med hvilken inntekt du har. Har du lav inntekt, eller ikke har arbeid, framstår kontantstøtten som mye mer attraktiv. Sammenhengen er tydelig. Det gjør at vi ser mye høyere uttak av kontantstøtte blant innvandrere som i utgangspunktet har utfordringer på arbeidsmarkedet, sier Åsholt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store forskjeller

Rapporten viser store forskjeller mellom mødrene, men for fedrene er det ingen forskjeller etter at størrelsen på kontantstøtten ble større.

Når det gjelder innvandrere er det vanskelig å peke på noen effekt når man justerer for inntekt, presiserer rapporten.

– Det er ikke lett å si om det er at du er innvandrer eller bare at du har vanskelig for å få deg jobb som gjør at du har høyere uttak av kontantstøtte. Men en del ting i materialet tyder på at fellesbetegnelsen for gruppene med høyt utslag er utfordringer med å skaffe seg arbeid. Da kan 6000 i måneden være kjærkomment, sier Åsholt.

I de politiske diskusjonene om kontantstøtte er et argument som ofte gjentas er at foreldrene skal ha valgfrihet til å si nei til barnehage. Men det er det svært få som gjør.

– Det vil også være noen som tar ut kontantstøtte fordi de ønsker å være hjemme med barna i stedet for å få en barnehageplass, men at nivået på ytelsen og hva du kan tjene på den påvirker avgjørelsen er det ingen tvil om, sier Åsholt.

Les også: Kontantstøtte gjør vondt verre

 

Forsvarer kontantstøtten

KrF forsvarer at kontantstøtten sørger for at kvinner blir hjemme etter å ha fått barn.

– Det er ikke overraskende at sysselsettingen for noen går litt ned når de tar ut kontantstøtte. Det er hele poenget. Det skal gi foreldrene en mulighet til å være mer sammen med barna og jobbe mindre i en periode av livet, sier stortingsrepresentant Geir Bekkevold (KrF).

Han viser til at rapporten ikke finner noen forskjell for mødre født i Norge, Asia eller Afrika om du justerer for inntekt.

– Da blir det litt rart å skyve integreringsspørsmålet foran seg, sier han.

Bekkevold viser også til at en større andel menn tar ut kontantstøtte i dag.

– Jeg tror andelen menn ville vært høyere dersom vi hadde økt satsen enda mer enn til 6.000, fordi menn dessverre fortsatt tjener mer enn kvinner.

Les også: KrF-topp ut mot kontantstøtten

 

– Hva var det vi sa?

Den nye rapporten fra Nav bekrefter det alle allerede vet, sier Arbeider­­­partiet.

– Det er fristende å si «hva var det vi sa?». Dette er i hvert fall ikke overraskende, sier familiepolitisk talsperson i Ap, Anette Trettebergstuen.

– Tallene bekrefter det alle vet, at ved å øke og bevare kontantstøtta, fører det til lavere sysselsettingsgrad hos kvinner, og innvandrerkvinner spesielt. Det er synd for arbeidslinja, det er synd for kvinnene det gjelder, det er synd for likestillingen og det er synd for barna, sier hun.

Les også: Borgerlige program med kutt i kontantstøtte og barnetrygd uroer KrF-ere