Siv Jensen og Carl I. Hagen avduker et bilde av grunnleggeren av forløperen til Fremskrittspartiet, Anders Lange, på Stortinget i 2005. FOTO: ERIK JOHANSEN, NTB SCANPIX

Holder arkivet tett til brystet

FRPs FORTID: I desember lovet Frp-topp Kristian Norheim fullt innsyn i partiarkivene som svar på anklager om pengestøtte fra apartheidregimet før valgkampen i 1973. Nå sier Frp blankt nei til innsyn.

I årevis har Frp avvist påstanden om Anders Lange - partiets grunnlegger - mottok penger fra apartheidregimet i Sør-Afrika før valgkampen i 1973 som rykter. Men 9. desember lovte stortingsrepresentant Kristian Norheim (Frp) fra Stortingets talerstol å åpne Frps arkiver for å motbevise historien. Etter tiår med debatt kunne man endelig undersøke arkivene, for å se om det fantes spor av sørafrikanske penger i Langes arkiver. Men når vi spør om tilgang er svaret nei.

- Det gis ikke tilgang til arkivet, sier assisterende generalsekretær i Frp, Øistein Lid.

Han påpeker at partiets innhold i Riksarkivet er sperret for allmennheten i 60 år.

Frps historie ligger trygt bevart 40 meter under bakken i Riksarkivet på Sognsvann i Oslo. 74,5 hyllemeter fra partiets oppstart fram til 2006 er lagret i kataloger her.

 

Historisk skamplett

Fremskrittspartiets forløper - Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) - fikk sitt gjennombrudd etter brakvalget i 1973 som ga fire representanter på Stortinget. I fjor feiret Frp 40-årsjubileum. I dag sitter partiet med regjeringsmakt og partileder Siv Jensen er finansminister. Men et stykke av Frps mørkeste historie var utelatt fra det historiske jubileet. I en opphetet debatt i Stortinget etter at Nelson Mandela døde i fjor, lovte Frps utenrikspolitiske talsmann Kristian Norheim innsyn i Frps arkiver.

 

«Har noe å skjule»

Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordret Frp til å innrømme at de hadde tatt feil og beklage at de tidligere hadde støttet apartheidregimet i Sør-Afrika. Solhjell understreket at når alle hyllet Mandela, kunne det vært på sin plass at Frp innrømmet at det var riktig å kvitte seg med apartheidregimet. Norheim svarte med å invitere Solhjell til arkivene for å selv se at det ikke finnes håndfaste bevis på apartheid-støtten.

- Fremskrittspartiet åpner sine arkiver for dem som har lyst til å kikke i dem. Jeg vil gjerne gi representanten Solhjell anledning til å ta et dypdykk i Fremskrittspartiets arkiver, sa Norheim.

Dagsavisen har søkt om innsyn i arkivene - og fått blankt avslag. Vi får også opplyst at heller ikke Solhjell vil få innsyn.

Solhjell reagerer på at invitasjonen han fikk ikke blir fulgt opp.

- Frp har åpenbart noe å skjule. De må åpne sine arkiver, det er viktig å finne ut hva Lange mottok. Frp må erkjenne at de har gjort feil, på samme måte som vi har erkjent at vårt parti tidligere har gjort feil, sier SV-nestlederen.

Kristian Norheim erkjenner at han tok «munnen for full» da han lovte innsyn i arkivene.

- Jeg lovte nok litt mye. Jeg var ikke klar over at det var så strengt. Jeg mener arkivene burde vært åpnet, men det er det ikke jeg som bestemmer, sier Frp-representanten.

 

Penger fra apartheidregimet

Flere ganger er det blitt skrevet om tette bånd mellom Anders Langes Parti og apartheidregimet, blant annet i Dagens Næringsliv.

* Ifølge avisen The Guardian skal Anders Lange ha mottatt 180.000 kroner fra et hemmelig sørafrikansk fond før valgkampen i 1973.

* En annen artikkel i The Guardian avslører at opptak fra statssekretær Eschel Rhoodie i Sør-Afrikas Informasjonsdepartement viser at 400.000 kroner ble gitt over en toårsperiode til Langes parti før valget i 1973.

I 1983 ga Rhoodie ut en bok som forteller om kontakten mellom Lange og apartheidregimet. Boken heter «The Real Information Scandal». Rhoodie var regimets høyt betrodde sjef for propaganda og kommunikasjon mot utlandet. Rhoodie omtalte kontakten med Lange som «Project Agneta». Ifølge Dagens Næringsliv skriver han i boken sin: «Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter forsynte vi ham med penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år.»

Og videre: «Til vår store forbauselse - noe vi delte med resten av Norge - endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet, senere finansminister) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger, ville vi endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) John Vorster.»

 

«Ikke overrasket»

Både tidligere partileder Carl I. Hagen og tidligere generalsekretær Geir Mo har tidligere avfeid apartheid-pengene som rykter. Siv Jensen nekter å uttale seg i saken når Dagsavisen henvender seg.

Men i The Guardians artikkel fra 1979, skrevet at journalist Malcom Stuart, uttaler Carl I. Hagen:

«Personlig ville jeg ikke blitt så overrasket om det ble avslørt at det kom penger fra Sør-Afrika. Jeg stusset ofte på hvordan han drev avisen. Det kostet mer å drive den enn han tjente, og avisen dekket helt sikkert ikke kostnadene.»

Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad, som ble valgt inn som stortingsrepresentant for Anders Langes parti, sier til The Guardian at Lange ikke bokførte inntektene, og at bare Lange selv og kona Karin visste hvordan avisen ble finansiert.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

 

– Utelukker ikke at Lange fikk midler

Frp-nestor Carl I. Hagen påpeker at Anders Lange ikke var særlig nøye med bokføringen.

Håvard Therkelsen

Tidligere partileder Carl I. Hagen tror ikke det finnes noen skriftlige bevis på at Lange mottok penger fra Sør-Afrika. Han avviser blankt at Anders Langes Parti (ALP) fikk penger fra regimet, men erkjenner at Lange hadde «en mye større forståelse for regimet i Sør-Afrika enn mange andre».

– Jeg vil ikke utelukke at han eventuelt har fått noen midler. Men det jeg kan utelukke er at det påvirket hans holdninger og politikk, sier Hagen.

Vil ikke beklage

Han mener pengene fra valgkampen i 1973 kom fra tre skipsredere som hver ga lån eller gaver på 30.000 kroner hver.

På spørsmål om Hagen mener Frp bør komme med erkjennelser om at de tok feil om apartheidregimet, og at det var bra at det ble avskaffet, sier han:

– Jeg ser ingen grunn til å delta i sånne ransakelser om hva som skjedde for 40 år siden. Hvis vi skal begynne å kaste dritt på hverandre, er det jo verdt å nevne den store forståelsen som SF – altså forløperen til SV – hadde for Sovjetunionen, Kina og Mao. Det blir for dumt i dagens politikk. Det samme gjelder Rødt – de har vel aldri tatt avstand fra de tidligere lederes forhold til Albania og Mao – og de var jo mye verre!

Ikke bokføring

I artiklene til The Guardian forteller tidligere stortingsrepresentant for ALP, Erik Gjems-Onstad, at Anders Lange ikke var så nøye på bokføringen, og at det derfor neppe finnes skriftlige bevis i saken.

– Det høres meget logisk ut! Det tok lang tid før ALP begynte å få regnskapssystemer. Dette var en annen tid, sier Carl I. Hagen.

havard.therkelsen@dagsavisen.no