Høie vil kutte i ventetid og unødvendige behandlinger

Av Andreas Løf

Høie var nylig på læringstur til England, der de har identifisert 17 kirurgiske metoder som har liten dokumentert effekt, eller der det har kommet bedre og mer skånsomme metoder. Mange av disse brukes i norsk helsetjeneste, og helseministeren mener det bør være mulig å lage en lignende liste i Norge.

– Siden Beslutningsforum ble opprettet i 2014, er det innført 93 nye metoder. Men det finnes ingen oversikt over metoder som er avviklet. Vi er for lite kritiske til metoder som ikke har dokumentert effekt, og som må nedprioriteres, sa Høie da han tok en pause i regjeringsforhandlingene for å holde sin årlige sykehustale tirsdag.

Lengre ventetid

Høie trakk fram Helse sør-øst, som allerede sett på eksemplene fra England i sin helseregion. De har funnet ut at utfasing av disse metodene vil tilsvare omtrent halvparten av aktivitetsbudsjettet for et stort sykehus som Sykehuset Vestfold.

Han forventer også nedgang i ventetiden ved norske sykehus etter at den gikk opp med én dag fra andre tertial 2017 til 58 dager i snitt i andre tertial 2018.

– Vi må komme oss ned til under 50 dager i 2021. For meg som helseminister er det et paradoks at mange pasienter venter lenge på behandling de aldri skulle ha hatt og som utsetter dem for en betydelig risiko, sa Høie.

Psykisk helse og rus

I tirsdagens sykehustale la Høie også for første gang fram konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus, et område helseministeren fortsatt ber sykehusene prioritere.

– Jeg er ikke fornøyd med ventetiden i dag. Ventetid for psykisk helsevern for barn og unge skal være under 40 dager i 2019. Innen rusbehandling er ventetiden 35 dager, og målet er å ligge under dette i 2019, sa Høie.

For psykisk helsevern for voksne skal ventetiden være lavere enn 45 dager, og justeres til 40 i 2021.

For tverrfaglig rusbehandling skal gjennomsnittlig ventetid være mindre enn 35 dager, og kuttes ned til 30 dager i 2021.

I dag er ventetiden i psykisk helsevern 47 dager for voksne, og 50 dager for barn.

– For barn og unge som har så alvorlige psykiske helseutfordringer at de må få hjelp av spesialhelsetjenesten, vet vi at ventetiden går utover muligheten til å delta i skole og være med venner. Tiden går fortere når man er ung, og noen måneder borte fra skolen kan være vanskelig å ta igjen, sier Høie til VG.

Kommentar: "Aleris skyver "brukernes beste" og EØS foran seg for å presse fram løsarbeider-virksomhet"