Hjelper sykebilene

– Syketransportbilene er en ordentlig suksess, sier Anders Halden, stabsleder på Ambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi regner med at disse bilene tar omtrent 20 prosent av «Kode Grønn»-oppdragene (oppdrag som ikke haster, red.anm.) som de ordinære, gule ambulansen ellers ville brukt mye ressurser på, fortsetter han.

Les også: Lynraske syklister gjør frisk

Fra og med september skal syketransport-ordningen ut-vides fra tre til fem enheter ved Oslo Universitetssykehus.

I 2016 hadde de vanlige ambulansebilene 154.669 oppdrag, hvorav 34.816 av dem var såkalt «Kode Grønn». Av disse tok pasienttransportbilene 6.663 av oppdragene, fordelt på tre biler.

– Knappe ressurser

Når beredskapen økes med to biler forventes det en økning i kapasteten på 66 prosent.

– Det vi ser er at disse bilene frigir akuttambulansene fra mange transportoppdrag, sier Egil Johannessen.

Han er avdelingsleder for Pasientreiser ved Oslo Universitetssykehus og ansvarlig for syketransportenhetene.

– Disse pasientene behøver ikke medisinsk overvåkning, så det å bruke vanlige ambulanser er et overforbruk av knappe ressurser.

Ifølge Johannessen er ikke taxi et alternativ.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mange av pasientene er nødt til å ligge, så syketransportbilene er utstyrt med båre.

Ambulansetjenestens oppdrag er inndelt i tre kategorier betinget av situasjonens grad av hast (se faktaboks).

Anders Halden forteller at «Kode Grønn»-oppdrag tidvis måtte nedprioriteres før de fikk egne enheter for pasienttransport i 2014.

– Hvis det oppstod en hastesituasjon, måtte vi gjerne omdisponere bilene. Det medførte at mange som trengte transport, for eksempel fra sykehuset til eldrehjemmet, opplevde at tilbudet ikke strakk til, forteller han.

Nå mener han at tilbudet er vel etablert, og han skryter av de ansatte.

– Innsatsen deres er stor.

Fornøyde i jobben

Geir Faarlund og Jonny Ingebritsen kommer fra et oppdrag i Enebakk, idet de triller inn på plassen foran Søsterhjemmet på Ullevål. De trives godt som pasienttransportører.

– Vi slipper jo å plutselig måtte frigi oss fra det vi driver med, fordi at det er en akutt hendelse et sted, sier Ingebritsen.

Han har 34 års fartstid i ambulansetjenesten, mens Faarlund har 20 år i frivillighetsambulansen bak seg.

– Det er jo vanvittig høye tall på hvor mange som blir transportert i ambulansebil, for eksempel når de skal fra sykehuset til eldresenteret sier Faarlund.

– Så det er veldig fint at vi kan avlaste dem litt.