Benkeforslaget om selvbestemt abort slo ned som en bombe i Ap-landsmøtet. Grethe Irvoll har nettopp tent seg en røyk etter sitt innlegg. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

Her vant Grethe Irvoll abortkampen

KVINNEKAMP: Mot kvinnebevegelsens stemmer og tross kraftige advarsler fra partisekretær Haakon Lie, vedtok Arbeiderpartiet i 1969 selvbestemt abort. I dag vil Grethe Irvoll (74) nok en gang kjempe for abortloven.

Den blåblå regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger har utløst en massemobilisering før kvinnedagen, der hovedparolen er «Forsvar abortloven - Nei til reservasjonsrett».

- Nå lager Høyre vanskeligheter i en sak de egentlig er for. Men det er lettere å ofre noe som er viktig for kvinner enn for menn. Reservasjonsretten er første skritt på et tilbakeslag for kvinnene. Her gjelder det å ta kampen, sier Grethe Irvoll.

Men hun er pessimistisk, hun tror det blir reservasjonsrett i en eller annen form.

 

Fødselshjelper

Lege og Ap-politiker Aud Blegen Svindland er kalt abortlovens mor. Grethe Irvoll må kunne kalles abortlovens fødselshjelper. Det var hun som satte i gang prosessen som ledet til dagens lov om selvbestemt abort. Før Ap-landsmøtet i 1969 forsøkte hun å få det inn i programkomiteens innstilling, uten hell. Hun hadde viktige folk som Haakon Lie og lederen i Aps kvinnebevegelse mot seg. Men hun var ikke snauere enn at hun reiste forslaget om selvbestemt abort som benkeforslag. Da det kom til votering, reiste det seg en skog av hender. Dirigenten fant ingen grunn til å mobilisere tellekorpset. Forslaget ble vedtatt «med klart flertall», skriver Thor Viksveen i boka «Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010».

 

Ammerudblokkene

Benkeforslaget fra Ammerud partilag ble snekret sammen i tredje etasje i Ammerudhellinga 174, hjemme hos den senere sekretæren i Oslo-partiet, Jan Haldorsen. Formannen i partilaget og varamedlem til Aps mektige sentralstyre Øyvind Larsen var med, det samme var nestformann Grethe Irvoll.

De hadde ingen illusjoner om at det skulle bli vedtatt - selv ikke Aps kvinnebevegelse ville gå så langt. Men Irvoll og de andre lederne i partilaget hadde merket et stemningsskifte der de hadde gått fra oppgang til oppgang og vervet medlemmer.

- De fleste var svært unge familier. Mange hadde selv stått i en slik vanskelig situasjon, og hadde kjent på kroppen hva abortkampen var, forteller Irvoll.

På den tida måtte man søke en nemnd, som besto av to leger. De skulle avgjøre om kriteriene for abort var oppfylt.

- Meningen var at jeg skulle ta opp abortforslaget sammen med Truls Gerhardsen i AUF. Men så bestemte de seg for heller å støtte et forslag om å få Norge ut av NATO, forteller Irvoll.

 

Kvinnebevegelsen mot

- Hvorfor var Ap-kvinnene imot forslaget?

- De var redd det gikk for langt og at det var for tidlig. Ikke engang Sverige hadde en slik lov. De fremmet et forslag om at de sosiale kriteriene skulle utvides; at det skulle være selvbestemt abort for kvinner mellom 18 og 40 år og for de med tre barn eller mer.

Mange mente at partiet ville rammes av forslaget ved valget samme høst. Aps mektige partisekretær Haakon Lie sa at «dette var den lille tua som veltet lasset».

- Andre, som Reiulf Steen, mente vi kunne vunnet valget på dette om forslaget var fremmet før, sier Irvoll.

Det skulle uansett gå enda åtte år før Stortinget med knappest mulig flertall lovfestet kvinners rett til selvbestemt abort.

Irvoll fikk mye hets i pressen og brev med trusler om evige pinsler i posten.

- Men det gikk ikke særlig inn på meg.

 

Ekstremt takknemlig

- Jeg er ekstremt takknemlig for kampen hun tok, sier en av dagens unge Ap-politikere, Annette Trettebergstuen.

Hun er engstelig for omkampen om loven som etter hennes mening foregår.

- Forslaget om reservasjonsrett viser veldig godt hva denne regjeringen er lagd av og hvem den er til for. Jeg er forferdet over retorikken, særlig fra Høyre. De får det til å høres ut som om dette egentlig er til beste for oss.

Hun mener det ville ha vært «uaktuelt for Ap å selge unna en så viktig likestillingssak for å havne i regjering».

- Jeg husker godt da Jens foreslo felles ekteskapslov. Det var ikke engang flertall i befolkningen for det og det ble et helvetes bråk. Nå gjør Høyre det motsatte og går til angrep på en av de viktigste kvinnesakene, sier Trettebergstuen.

Karianne Tung mener reservasjonsretten kan bre seg til andre grupper.

- Man vil spørre seg hvorfor ikke leger på sykehus skal kunne reservere seg. Eller at også sykepleiere og annet helsepersonell skal kunne avstå fra å hjelpe kvinner med å søke abort.

samfunn@dagsavisen.no