Her overvintrer miljøgiftene

Norske kommuner dumper snø til skogs og havs. Forurensende stoffer og plast følger med på lasset. Skadene ser vi først om sommeren.

Når du tenker på et deponi for farlig avfall, ser du kanskje for deg gruveslam, bilbatterier eller noe annet man kan assosiere med ødeleggelse av naturen.

Snø er kanskje ikke det mest nærliggende, men frakt og deponering av snø representerer et stort miljøproblem. Avfall fra bildekk, tungmetaller og eksos gjør snøen farlig. «Dont eat the yellow snow», sang Frank Zappa, men det er kanskje den mørke snøen vi burde bekymre oss for.

Skadene etter snødeponier, som viser seg om sommeren, blir etter hvert en synlig påminnelse på miljøskaden norske kommuner bidrar til om vinteren.

Les også: Det regner plast i Rocky Mountains

«Terje» tar tak

Den skitne snøen smelter og forsvinner, men den etterlater store sår i naturen og havet. I en gjennomgang gjort av Fylkesmannen i Oslo og Viken kommer det fram hvor forurensende snø kan være.

I vintersesongen 2017/2018 ble snøen i den unike snøsmelteren «Terje» analysert. Snøsmelteren renser all snø før vannet slippes ut i Oslofjorden.

Snøen i en lastebil som henter snø fra urbane eller trafikkerte områder i Oslo, inneholder blant annet 39 kilo slam, 0,92 kilo søppel og 179 kilo grus, viser prøvene. «Terje» smeltet og renset anslagsvis 500.000 kubikkmeter snø i 2018-sesongen.

Oslo kommune er den eneste i landet som har en egen «Terje». Normalen for norske kommuner er at snøen deponeres uten at den er blitt renset, både på land og i vann.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kjempeproblem

Per Erik Schultze, marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet, mener dumping av snø er svært problematisk.

– Dette er et kjempeproblem. Det kommer en spisset situasjon hver vinter. Det er bra du lager sak på det nå, for folk blir alltid plutselig overrasket når snøen kommer. «Oi, nå må vi visst dumpe i havna allikevel», sier han.

Schultze påpeker at det er stor forskjell mellom ren nysnø og gammel snø som har samlet veistøv, dekkstøv og gatesøppel. Han mener snødeponi-problematikken gjelder over hele landet. Han viser blant annet til det midlertidige 2017-deponiet i Maridalen og dumping av snø rett i sjøen i flere havnebyer. Han understreker at dette ikke bare er et kommunalt problem.

– For å nyansere det litt, kan jeg si at kommunene ofte sitter igjen med svarteper og må finne løsninger. Også en del privateiendommer, bedrifter og fotballklubber sliter med hvor de skal gjøre av snøen.

Schultze tror ikke alle kommuner har råd til sin egen «Terje», men han mener mange småkommuner har mer passende deponiareal tilgjengelig.

Bjelken i eget øye

Schultze trekker fram dumping i havet som den dårligste løsningen.

– Man kan jo si at det er utrolig sløvt, selvfølgelig. Marin forsøpling har jo blitt løftet til de store høyder nå. Ofte blir det fokus på Kinas og Afrikas plastutslipp, men det vi ser på norske strender, er norsk forsøpling. Fjordene våre har en form som egentlig fungerer som en automatisk søppelsamler, sier han.

– Den gode, gamle «piss i havet»-tankegangen gjelder ikke?

– Det blir værende i fjorden. Det er den smertelige erfaringen vi har etter å ha dumpet ting i 100 år. Det er ikke uten grunn at man har hatt opprydding innerst i Oslofjorden, sier han.

Les også: Synes du fortauene og sykkelveiene ble dårlig ryddet i vinter? Det stemmer!

Trøbbel på Tryvann

På Tryvannshøgda i Oslo kan man se hva som skjer når snø dumpes i naturen. I et ellers grønt område blir man møtt med døde trær og smelterester. Området ser ut som om det er blitt rammet av skogbrann. Problematikken er blitt skrevet om av Akersposten.

I 2010, et år før «Terjes» fødsel, fikk Oslo kommune avslag fra Klima- og miljødepartementet om å opprette et snødeponi i Oslomarka, med bakgrunn i anbefaling fra fylkesmannen og markaloven.

Monica Olsen i Bymiljøetaten bekrefter at snødeponiet på Tryvann ble opprettet som følge av ekstraordinære omstendigheter.

– Vinteren 2017/2018 var usedvanlig snørik, og det ble derfor mellomlagret snø fra lokalområdet på Tryvann, skriver hun.

Olsen påpeker at snøsmelteren «Terje» har begrenset kapasitet.

– For å raskest mulig kunne fjerne snø fra flest mulig veier og gater i Oslo, ble det besluttet å kjøre lokalsnøen fra Holmenkollen-området til Tryvann, skriver Olsen.

Det ble tatt prøver av snøen på Tryvann, og ifølge Olsen inneholdt den konsentrerte snøen høye verdier av sink, kobber og krom.

Prøvene er vurdert opp mot grenseverdiene etter drikkevannsforskriften, forteller hun. De aller fleste verdiene lå under kravene i denne. Hun understreker at det ikke er drikkevannskilder i nærheten av deponiet.

Olsen skriver at Bymiljøetaten vil gjennomføre en ny befaring på Tryvann i løpet av høsten, for å se om det er flere trær som må hogges.

Seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Oslo og Viken, Anette Strømme, viser til at Tryvann er et av flere områder Oslo kommune benytter seg av ved ekstreme snømengder. Hun skriver at kommunen har en liste over andre parkeringsplasser som skal benyttes før Tryvann blir tatt i bruk.

– Denne planen ble fulgt i 2018/2019 sesongen, skriver Strømme.

Nasjonale retningslinjer

Ingun Larsen i Miljødirektoratet bekrefter at snødeponier kan utgjøre en miljørisiko.

– Snø fra tettbebygde og trafikkerte områder kan inneholde betydelige mengder veistøvpartikler og avfall, særlig hvis snøen har ligget lenge før den blir fjernet. Ved forflytning av snøen til et område for deponering eller dumping i sjø og vassdrag vil snøen kunne utgjøre en kilde til generell forurensning, men også utslipp av mikroplast gjennom oppsamlet veistøv, skriver Larsen i en e-post til Dagsavisen.

Hun viser til at reguleringen av snødeponier foregår på fylkesnivå og at det ikke foreligger noen nasjonale retningslinjer per dags dato.

Direktoratet mener det trengs mer veiledning til fylkesmennene om forurensning og forsøpling knyttet til håndtering av snø og vil se på dette framover, skriver Larsen.

 

Snøens innhold

«Terjes» 2018-sesong:

* 18,4 tonn søppel

* 766,38 tonn slam

* 3.552 tonn grus, lett forurensede masser

* 16 tonn stor stein

* 0,534 tonn olje

Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Viken