Innenriks

Her er mange av de viktigste vedtakene fra Venstres landsmøte

Et kriserammet Venstre snekret ny politikk under landsmøtet i helgen. Her kan du lese resultatene av det.

Venstre har truffet en rekke vedtak denne helgen. Under følger en oversikt over noen av de mest konkrete vedtakene på forskjellige politikkområder.

Les også: Venstre vil ikke gå inn for «fastlegeordning» for tannhelse

Folk på flukt

•    At rett til nødvendig helsehjelp også skal gjelde for personer uten lovlig opphold i Norge (papirløse).

•    Stanse bruken av midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere.

•    Gjeninnføre rimelighetsvilkåret ved vurdering av internflukt.

•    Stanse praksisen med å trekke tilbake flyktningstatus på grunn av endrede forhold i hjemlandet.

•    At alle enslige asylsøkere under 18 år skal tas hånd om av barnevernet.

•    Gi barn i asylmottak rett til barnehageplass.

•    At asylsøkere skal ha rett til videregående opplæring.

•    Ta imot det antallet overføringsflyktninger som FNs høykommissær ber Norge om.

•    Bidra til, i samarbeid med EU, at de humanitære forholdene i flyktningleirer på greske øyer bedres radikalt.

•    Ta imot flere asylsøkere fra greske leirer til behandling av søknad i Norge, i samarbeid med Europa.

•    Arbeide for at klimaflyktninger kan oppnå flyktningstatus i Norge.

•    Ta imot relokaliseringsflyktninger fra EU, i tillegg til kvoteflyktninger.

Les også: Venstre(lm) og Venstre(r)

Tannbehandling

•    Utvide og videreutvikle den offentlige tannhelsetjenesten der flere grupper innlemmes i den offentlige tannhelsetjenesten, og på sikt gjøre tannhelse til en del av folketrygden.

•    Innføre en høykostnadsbeskyttelse.

•    Gi rusavhengige en særskilt rett til å få ferdigstilt tannbehandling etter utskriving av institusjon.

Les også: Venstre-topp om Grande: – Sakene er veldig uheldige for hennes omdømme utad

Skole og utdanning

•    At kommunene skal ta i bruk muligheten til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart.

•    Elever på studieforberedende som i løpet av videregående eller de første årene etter fullført skolegang ønsker å bytte til yrkesfag bør få rett til å ta yrkesfaglig påbygging.

•    At alle skoler skal tilby minimum fem valgfag fra 8. klasse, der det er mulig å gjennomføre ut fra elevgrunnlag.

•    Ordningen med valgfag i grunnskolen gjennomgås med sikte på å gi elevene større frihet over egen skolehverdag, blant annet gjennom å innføre valgfag fra 5. klasse og gjøre valgfag til en større del av timeplanen.

•    At Venstres fritidskort innføres innen 2020 (et kort barn og ungdom etter planen skal få utdelt med en viss sum penger på som de kan kjøpe fritidsaktiviteter med).

•    Ha nasjonalt fritt skolevalg i videregående skole.

•    Ha en studiepoengsmodell for studieforberedende linjer i videregående skole, og legge til rette for at elever kan gjennomføre skoleløpet på to, tre eller fire år.

•    Endre opplæringsloven slik at retten til skole for asylsøkere gjelder fram til utreisedato og ikke dato for endelig avslag.

•    Åpne for valgfag på yrkesfaglige linjer.

Les også: Utpekt som lederemne: – Det er et stort kompliment

Masseovervåking

•    Si nei til regjeringens digitale grenseforsvar.

•    Fjerne domstolens anledning til å blokkere nettsider med opphavsrettbeskyttet materiale.

•    Begrense politiets fullmakter til telefonavlytting og skjermavlesning.

•    Gjeninnføre krav om at rettighetshavere som vil lagre IP-adresser, må ha konsesjon fra Datatilsynet.

Les også: Venstre lover fleksibel skolestart hvis partiet vinner valget i Oslo

Distriktspolitikk

•    At 95 prosent av alle husholdninger og virksomheter skal ha bredbåndstilgang på minst 100 Mbit/s i 2020, og alle skal ha tilgang til stabile mobile tjenester av god kvalitet der de normalt oppholder seg senest i 2023.

•    At nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal plasseres utenfor Oslo, og sikre helhetlig oversikt og koordinering av flytting, nedlegging og oppretting av statlege arbeidsplasser. Innan 2021 skal det utarbeides en helhetlig plan for statlige arbeidsplasser i bo- og arbeidsmarkeder i hele landet. Det bør også legges til rette for sektor-overgripende «statens hus» der mindre avdelinger av flere statlige etater er lokalisert i distrikts-Norge.

•    Legge til rette for at kommuner som ønsker det kan innføre turistskatt, såkalt kurtakst.

•    Redusere mva-satsen på salg av mat slik at restauranter og bensinstasjoner likestilles.

•    Øke støtten til destinasjonsselskap som tar ansvar for bærekraftig tilrettelegging og utvikling av destinasjonene.

•    Myke opp delingsforbudet, slik at det blir enklere å eie og drifte jord.

•    Innføre miljøavgift på soya til kraftfôrproduksjon.

Les også: Trine Skei Grande hyllet metoo i landsmøtetalen

By- og stedsutvikling

•    At staten skal betale inntil 70 rosent av investeringene ved større kollektivprosjekter.

•    Ha forpliktende planer for reduksjon av klimagassutslipp i alle byer.

•    At alle nybygg med biloppstillingsplasser må ha opplegg for el-biler og sykkelparkering under tak.

•    At kollektivreisende skal få gratis overgang fra buss/båt/bane til bysykkel.

•    At alle store byer skal ha en egen byarkitekt.

•    At kollektivreisende i de store byene skal kunne finne en tilgjengelig bysykkel når man går av tog/buss ved de store kollektivknutepunktene.

•    Stille strenge krav om grøntområder i utvikling av nye boligområder.

Les også: Et parti på Hell

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

•    Sikre BPA som det likestillingsverktøyet det er ment å være. Det er brukeren selv som skal styre tilbudet.

•    Jobbe for at ordningen rettighetsfestes også for personer med et assistansebehov som er lavere enn 32 timer per uke.

•    Sikre at personer med et praktisk assistansebehov får rett til dette også etter fylte 67 år.

Grønn vekst

•    Trappe opp CO2-avgiften for alle sektorer hvert år fra 2020, og minst doble denne innen 2025.

•    Innføre en flat CO2-avgift for alle sektorer.

•    Utrede og vurdere CO2-toll på import av varer som ikke er priset for klimagassutslipp.

•    Tilføre Nysnø et kapitalbeløp i milliardklassen i statsbudsjettet for 2020.

•    Sikre en forutsigbar opptrapping av årlig tilført investeringskapital for Nysnø frem mot en total på 20 milliarder kroner innen 2024.

•    Sikre 50-50-fordelingen på investeringer mellom vei og jernbane, jamfør Granavold-erklæringen, og gjennomføre utredninger av høyhastighetstog.

Fiskeri og havbruk:

•    Iverksette tiltak for nullutslipp fra fiskeflåten, havbruksrederiene og fiskefôrproduksjonen.

•    Stille krav til innholdet i fiskefôret, herunder restråstoffbaserte råvarer til fordel for arealintensive råvarer, som soya.

•    Stille strenge miljøkrav ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner og lokalisering av disse, og intensivere forskningen på lukkede anlegg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

•    Være kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk, og heller videreutvikle havbruksfondet slik at ordningen gir vertskommunene årlige og forutsigbare inntekter.

•    Forby produkter rettet mot barn som kan brukes til avlytting av private samtaler uten samtykke.

Les også: Åpner for abortkamp i Venstre

Mer fra Dagsavisen