Her er bompengebrannene Dale må slukke

Av: Heidi Taksdal Skjeseth og Bjørn S. Kristiansen

Her er to summer som skaper problemer for Frp: 10 milliarder og 131 milliarder.

Den første summen er det staten drar inn årlig i bompenger fra bilistene.

Den andre summen er det regjeringen, med Frp bak rattet i Samferdselsdepartementet, har lagt opp til av bompenger i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Jon Georg Dale arver Frps bompengefloke fra Ketil Solvik-Olsen, når han nå tar over som samferdselsminister.

For partiets budskap var klart i 2013-valgkampen: Frp i regjering skulle fjerne bompengene. Milliardsummene overfor forteller historien om hvordan det gikk med det valgløftet.

LES OGSÅ: Frp lover «tidenes aksjon» på Bybrua i Stavanger. – Bør heller få ministeren deres til å garantere 7 milliarder kroner til vei uten bomfinansiering, svarer Ap

Rygger fra valgløfte

Der Solvik-Olsen som regel klaget og skyldte på lokalpolitikerne eller den rødgrønne regjeringen, som gikk av for fem år siden, hver gang han ble konfrontert med at regjeringen slår rekorder i bompengeinnkreving, kommer det andre toner fra Dale.

– Dale, et ja eller nei-spørsmål: Er bompenger en del av denne regjeringens politikk?

– Ja.

– Betyr det da at det løftet Frp gikk til valg på i 2013, om å fjerne bompenger, er lagt død og at dere er innstilt på å styre videre basert på bompengefinansiering?

– Det skulle jeg ønske jeg kunne svare like tydelig på, men det kan jeg naturligvis ikke. Vi har hele tida jobbet for å få ned bompengeandelen. Frp har ikke flertall på Stortinget for å avvikle bompenger. Det har vi erkjent i regjeringsplattformen. Derfor gjennomfører vi en bompengereform, og derfor har vi betalt ut flere prosjekter for å få vekk en del bompenger. Men det kommer til å være bompenger i Norge også i årene framover, fordi det er bredt lokalpolitisk forankret og fordi Stortinget mener at det skal være det, sier Dale til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Motstandere av bompenger har to allierte på Stortinget: Siv Jensen og... Bjørnar Moxnes!

– Gryende folkeopprør

At bompengeprosjekter i Norge har skapt lokale ulmebranner av misnøye, er ikke noe nytt. Men nå er det i ferd med å ta virkelig fyr, blant annet i den avtroppende samferdselsministerens hjemfylke: Rogaland. Stavanger er i opprør. Årsaken er innføringen av bompenger i oljebyen.

67.000 mennesker er medlem i Aksjonsgruppa mot bompenger i Sandnes og Stavanger, gruppa vokser fra dag til dag. Og opprøret er i ferd med å spre seg som en gressbrann.

– Det er nå gryende folkestrømninger på Nord-Jæren, i Oslo, Bergen og de andre storbyene. Jeg fikk telefon fra Trondheim i går – det er veldig mange sinte folk rundt omkring. Dette er ikke noe som kommer til å roe seg ned etter en stund, det er garantert, sier Leif Høybakk.

Han er nestleder i bystyregruppa til Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Det er en protestgruppe som er blitt et politisk parti og er inne med tre representanter i Stavanger.

Til nå er partiet etablert i Stavanger, Tønsberg og Sola og jobber med å bli etablert i Sandnes og andre nærliggende kommuner. Høybakk forteller at partiet jobber hardt for å etablere seg også andre steder og søker samarbeid med lignende grupper både i Oslo og Bergen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Få veier utenom

I Kristiansand planlegges demonstrasjoner neste uke. I Oslo leder Cecilie Lyngby an kampen mot 53 nye bomstasjoner med 18.000 arge bilister i ryggen.

Over hele landet dukker det opp protestgrupper og demonstrasjoner mot bompenger. Mange samferdselsprosjekter finansieres på den måten at staten sponser én del, mens kommunene må ta resten.

Jan Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt sier det hele er såre enkelt: Når det kommer til bypakkene, som er de som nå vekker forargelse for eksempel i Stavanger, bidrar staten med opptil 50 prosent av investeringene, mens kommunene må stille med resten.

Da blir svaret ofte bompenger.

– Det er et spleiselag der staten betaler en del og fylke og kommune betaler resten. En del av dette finansieres dermed med bompenger fra trafikantene. Kommunene flyter jo ikke over av penger til gode formål, sier Johansen.

– Er det sånn at hvis en skal bygge ut veier og samferdsel, så må man kreve inn bompenger?

– Ja, det har blitt sånn. Man har lykkes med dette i stor grad i mange prosjekter, sier Johansen og minner om at Bergen har hatt bompengering i 30 år, og Oslo nesten like lenge.

– Hva slags politikk skal til for å få mindre bompenger?

– Da må en prioritere annerledes. De må enten bygge mindre samferdsel, bevilge mer, øke andre skatter og avgifter eller bruke mindre penger på andre gode formål. Alt dette dreier seg om prioriteringer, sier Johansen.