- Helsevesenet sviktet etter 22. juli

– Helsevesen og ambulansepersonell har fått mye velfortjent ros for sin opptreden 22. juli, men oppfølgingen i etterkant har sviktet på mange områder, sa leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Trond Blattmann, i tirsdagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Forferdelige konsekvenser

Han mener at det er manglende forståelse for følgene av det som skjedde 22. juli, også i helsevesenet.

– Et framoverlent helsevesen som ikke tok et nei for et nei, er noe vi har etterspurt hele veien. Mange var ikke i stand til selv å ta kontakt, sa Blattmann.

Han mener at svikten fikk forferdelige konsekvenser,.

– Vi er ikke opptatt av å finne syndebukker, men at det plasseres ansvar, fortsetter han.

Etter at høring på Stortinget tirsdag startet med kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv, fortsatte den med utspørring av Trond Blattmann, John Hestnes, Beate Vatndal Nilsen, Alf Vederhus og Elke-Maria Bunk i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene.

– Vi var sterkt traumatisert og fikk aldri informasjonen om at dette er noe som tar tid å bearbeide, sa Bunk.

Strykkarakter

Utspørringen viste at det er stor forskjell på oppfølgingen rundt om i landet. Blant annet kom det fram at forsvarskommuner i nord har hatt en god hånd om oppfølgingen, men bydel Gamle Oslo fikk strykkarakter.

50 millioner kroner er delt ut i såkalte skjønnsmidler til kommunene etter at de har lagt ned sine tilbud, hevder Bunk. Hun etterlyser svar på hva disse pengene er brukt til og slår fast at mange fortsatt har store behov for helsefaglig oppfølging. Støttegruppen har derfor bedt om uavhengig kontroll av skjønnsmidlene til kommunene. Gruppen mener blant annet at kommuner som ikke har hatt terrorberørte, likevel har fått utbetalt skjønnsmidler.

Pårørendegruppen var også kritisk til at det var liten vilje til å innhente kompetanse om psykososial oppfølging av etterlatte og pårørende i kommuner der slik kompetanse manglet.

– Vi etterlyser et foroverlent helsevesen. Vi har faktisk en lovmessig rett på hjelp. Mange av oss har opplevd manglende forståelse for hva man i helsevesenet skal gjøre i etterkant av det som skjedde. Det er derfor opp til dere som sitter på Stortinget å fatte gode vedtak, slik at man blir ivaretatt ordentlig, sa Blattmann.

– Svikt over alt

De etterlatte, pårørende og overlevende etter terrorangrepene har vært de som i tydeligst grad har rettet kritikk mot politiet for feilene som ble begått og som trolig medførte at dødstallet økte helt til 77 før Anders Behring Breivik var pågrepet. Støttegruppen mener at Gjørv-granskningen bekrefter det som allerede var deres oppfatning om at det er svikt over hele linjen.

– Vår oppfatning er at politiet kunne vært på Utøya tidligere og at bomben i regjeringskvartalet kunne vært forhindret hvis fattede vedtak hadde blitt satt ut i livet, sa Blattmann.