- Helsepersonell bør bruke muligheten de har til å følge sin overbevisning, sier Kristin Waldum-Grevbo i Sykepleierforeningen.

Helsepersonell vil nekte å omskjære

Mange leger og sykepleiere kommer til å nekte å være med på omskjæring av gutter. Men Legeforeningens etiske råd mener det er en svakhet at loven bare gir en reservasjonsmulighet - ikke rett.

Det bygger opp til ny strid rundt loven om rituell omskjæring av gutter. Loven som kom på plass ved nyttår, gir foreldre som ønsker det rett til at offentlige sykehus tilrettelegger for rituell omskjæring. Årlig blir om lag 2.000 gutter omskåret i Norge årlig. Dette tallet mener man vil øke i framtida, og hensikten med loven var at omskjæring foregår i forsvarlige former.

Barneombudet og alle de tunge medisinske fagmiljøene var mot loven. Loven åpner for at det skal være mulig for helsepersonell å reservere seg.

« ... I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep», heter det i loven.

- Ingen nytteverdi

Svein Aarseth, som er leder for Rådet for legeetikk i legeforeningen og leder av Oslo legeforening, mener det er en svakhet ved loven at den bare gir en reservasjonsmulighet - og ikke en rett til å kunne reservere seg. Han tror mange leger vil ønske å reservere seg mot å utføre inngrepet.

- Jeg er fullstendig klar over at dette har stor religiøs betydning for dem som vil det skal gjøres. Men ved denne loven er foreldrenes behov stilt foran barns rettigheter, sier Aarseth.

Svein Aarseth mener det er et stort problem at omskjæring kan utføres uten at det er medisinsk indikasjon for det.

- For det første har inngrepet ingen medisinsk nytteverdi, og det innebærer at man tar vekk en legemsdel på et friskt menneske. Det andre store problemet er at dette gjøres på et lite barn som ikke kan gi sitt samtykke, sier han.

Rådet for legeetikk mener at omskjæring av guttebarn ikke er i tråd med viktige legeetiske prinsipper. Ifølge «Etiske regler for leger» skal leger verne menneskets helse, helbrede, lindre og trøste.

 

Ingen rett

Christian Beisland er leder i Norsk Urologisk forening. Mange av hans medlemmer vil oppleve å måtte omskjære små gutter.

- Det er et stort problem at loven ikke gir noen reservasjonsrett. Ved å gi reservasjonsmulighet forsøker man å ta hensyn til dem som ikke ønsker å være med av samvittighetsgrunner. Men den vil ikke gjelde der det ikke nok helsepersonell. Loven er ikke tydelig nok i det hele tatt for dem som ønsker å reservere seg, sier han.

- Jeg tror veldig mange vil prøve å unngå å være med på dette, legger han til.

- Kan det bli konflikt på sykehusavdelinger rundt i landet på grunn av dette?

- Det kommer an på i hvilken grad dette blir presset igjennom og i hvilken grad dette skal ha en prioritet. De urologiske avdelingene er allerede overarbeidet blant annet på grunn av kreftbehandling. Nå skal det nye pakkeforløpet for kreftpasienter på plass, og det må vi bruke mye ressurser på. Jeg har vanskelig for å forstå at omskjæring vil bli prioritert i den fasen vi er nå, sier Christian Beisland.

Han legger til at han ikke kan forstå at rituell omskjæring av gutter skal ha noen plass i det offentlige helsevesenet.

 

Barnekirurgene

Barnekirurgiskforening har vært imot loven hele veien. Da loven ble debattert i mars fjor sa leder for barnekirurgisk avdeling Øystein Drivenes ved St. Olavs Hospital følgende: - Jeg kommer ikke til å omskjære gutter uten medisinsk indikasjon, og som leder kan jeg heller ikke pålegge mine ansatte det. Vi kan ikke prioritere å operere friske barn så lenge vi har en kø av syke barn, sier Drivenes til Adresseavisen.

Kristin Waldum-Grevbo leder landsgruppen av helsesøstre og har representert Norsk Sykepleierforbund i denne saken sammen med blant annet barnesykepleierne. Hun tror mange sykepleiere vil ønske å reservere seg mot å bistå ved disse inngrepene. Enten det er snakk om operasjonssykepleiere, spesialister på narkose eller de som overvåker barnet under oppvåkningen.

- Sykepleierforbundet med sine faggrupper har stilt seg negativ denne praksisen. Det gir et tydelig signal om at mange vil vegre seg mot å delta. Jeg mener at helsepersonell må bruke muligheten de har til å følge sin overbevisning. Og vi bør tenke på hva som er barnets beste, og at disse guttene skal få være med å bestemme i en så viktig avgjørelse i deres liv.

- Inngrepet strider mot FNs barnekonvensjon og barnets beste. Vi ønsker ikke at friske barn skal utsettes for dette, sier Waldum-Grevbo.

Hun forteller om helsesøstres møter babyer med smertefulle sår som klistrer seg til bleien. Barn i en sårbar fase som trenger å knytte seg til foreldrene, men som gråter og gråter.

- Eller ungdommer som skulle ønske dette var ugjort, sier Kristin Waldum-Grevbo.