Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, mener helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) jukser med tallene for å skremme befolkningen til å tro at store reformer i helsesektoren er nødvendig. FOTO: HILDE UNOSEN

Helseministeren beskyldes for talljuks

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) jukser med tallene for å gjennomføre reformer som befolkningen ikke liker, mener professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen.

- Når man sier at Norge har et av verdens dyreste helsevesen så er det helt feil. Ser man kun på hva Norge bruker på rene helseutgifter, så er bildet helt annerledes, sier professor Bjarne Jensen til Dagsavisen.

Hvert år gjør OECD omfattende sammenligninger av medlemslandenes ressursbruk på helse. Norge kommer godt ut på statistikken, og var ifølge OECD-tallene for 2009 det landet etter USA som bruker mest penger på helse i verden. Det er juks, mener professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark.

Han jobber for tida med en stor rapport og legger i dag fram noen av funnene på Fagforbundets sykehuskonferanse med temaet «Sykehusene i endring».

 

Slått av 15 land

Hvis man sammenligner hvor mye landene bruker i rene helseutgifter i forhold til brutto nasjonal produkt (BNP), blir vi slått av hele 15 OECD-land. Mens Frankrike bruker 10,4 prosent, bruker Norge 6,9 prosent. Også land som Ungarn og Polen slår oss.

- Selv når vi bare ser på innenlandsbruk av BNP, altså trekker fra eksportoverskuddet, så ligger vi lavest i Norden når det gjelder bruk av ressurser på helse. Bildet som er skapt av at Norge har en høykost når det gjelder helseutgifter er fundamentalt feil, sier Jensen.

 

Feil sammenligning

For mens de fleste landene innrapporterer rene helseutgifter, plusser Norge på en del andre utgifter i tillegg: som sykehjem og hjemmesykepleie. Dette er utgifter som av andre land regnes som sosiale utgifter.

Et annet eksempel er behandling av narkomane. I 2003 ble dette flyttet fra sosialutgifter til helseutgifter, noe som økte helseutgiftene med over en milliard kroner.

Det ser også ut som om Norge bruker mer penger enn mange andre på helse fordi tallene ikke reflekterer forskjellene på prisene på helsetjenestene og lønnsnivået i de ulike landene. Det fører til at ressursbruken undervurderes i land med lavt inntektsnivå og overvurderes i land med høyt inntektsnivå.

Det pågår en heftig debatt om framtidas Helse-Norge. Mandag gikk tidligere direktør ved Oslo Universitetssykehus, Siri Hatlen, ut og kritiserte helseforetaksmodellen. I går skrev Dagsavisen at bare Arbeiderpartiet ønsker å videreføre dagens sykehusmodell med regionale helseforetak. Alle de andre partiene på Stortinget er nå mot modellen.

Professoren mener mange av reformene som er igangsatt i helsesektoren bygger på det han mener er misvisende tall. Han synes modellen er et eksempel på at reformene ikke fungerer, fordi den har gitt flere helsebyråkrater når målet var flere produktive helsefagarbeidere.

Når politikerne sier det blir brukt mye penger gir de inntrykk av at det finnes et stort potensial for innsparing som er helt urealistisk, mener Jensen.

Da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) introduserte samhandlingsreformen i 2008 brukte han argumentet «vi bruker mest, men vi får ikke mest helse igjen for de kronene vi bruker». Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har også pekt på at Norge er blant landene som bruker mest ressurser på helse, og at vi må effektivisere driften.

- De skaper et inntrykk av en ineffektiv helsesektor og nedvurderer samtidig de ansatte og helseinstitusjonene. Det gjør at de setter i gang reformer på helt feil grunnlag og uten å planlegge dem godt nok. De bruker disse tallene som skremsel for å få gjennomført endringer som befolkningen ikke liker, sier Jensen.

 

Foreslår helseskatt

Flere har påpekt problemet ved å innrapportere på en annen måte enn de fleste andre landene. Både SSB, som selv sender de norske tallene til OECD, og Jes Søgaard, en av Danmarks fremste helseøkonomer, mener at å regne inn faktorer som langtidspleie i helseutgiftene gjør internasjonal sammenligning upålitelig. Også forsker Hans Olav Melberg ved Institutt for helse og samfunn ved UIO påpeker dette.

En fjerdedel av det Norge kaller helseutgifter går nemlig utelukkende til sykehjem. Men selv om Norge ligger langt ned på statistikken kommer vi ikke sist, minner han om.

- Bildet er ikke fullt så svart. Selv om vi ikke bruker så mye som OECD-tallene gir inntrykk av, bruker vi fortsatt mye penger, sier han.

Bjarne Jensen erkjenner at det er vanskelig å få pengene til å dekke behovet for gode helsetjenester. Derfor foreslår han å gjeninnføre en øremerket helseskatt.

- Vi bør vurdere det for å komme ut av denne fella, sier han.

Kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er SSB som innrapporterer tallene til OECD, og at det derfor er deres ansvar å svare på kritikken fra Bjarne Jensen. Det har ikke lyktes Dagsavisen å komme i kontakt med rett kontaktperson i SSB.

hannah.gitmark@dagsavisen.no