Ola Elvestuen (Venstre) mener regjeringen snubler i egen retorikk om økte drivstoffavgifter når klimaminister Vidar Helgesen sier de økte avgiftene ikke får folk til å droppe bilen, mens statsminister Erna Solberg mener en økning utover 15 og 35 øre, vil få store konsekvenser for norsk næringsliv og arbeidstakere.

– Helgesen motsier Erna

Venstres Ola Elvestuen mener regjeringen snubler i egen retorikk om drivstoffavgiftene. Hvis drivstoffavgiftene har så lite å si, hvorfor er motstanden så stor, spør han.

Innenriks

 

– Vidar Helgesen motsier Erna Solberg, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Han sikter til gårsdagens intervju med klimaminister Vidar Helgesen i Dagsavisen. Her sa Helgesen at en økning i bensin- og dieselavgiften til neste år ikke automatisk gir store kutt i CO2-utslipp. Han argumenterer med at det norske folk ikke er så prisbevisste at de dropper bilen når bensinprisen øker:

«Vi vet jo av erfaring at pumpeprisen kan svinge med flere kroner uten at det får veldig store konsekvenser for bilkjøringen til folk».

Elvestuen mener det er stikk i strid med hva statsminister Erna Solberg sa da hun la fram regjeringens grønne skattepakke.

Les også: Ingen tro på bensinavgift

Motsatt

På en pressekonferanse sa Solberg at en økning i bensin- og dieselavgiftene utover 15 og 35 øre, ville være uansvarlig.

«(...) omstillingskostnadene for enkeltindivider og næringslivet er så store at det vil kunne virke kontraproduktivt for blant annet sysselsetting», sa Solberg.

– Solberg sier at 15 og 35 øre er den absolutte størrelsen det norske folket kan tåle, mens Helgesen sier økningen har lite å si i det store bildet. Hvis det har så lite å si, hvorfor skal motstanden mot avgiften være så sterk? Vi må snu på problemstillingen. Det er på høy tid å gjøre det dyrere å forurense, sier Elvestuen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

CO2-kutt som gjelder

Helgesen synes debatten om statsbudsjettet har blitt skjev i all den tid diskusjonen om statsbudsjettet utelukkende handler om økte drivstoffavgifter. Helgesen mener Venstre må se på de andre grønne tiltakene regjeringen legger fram som vil ha virkning på sikt.

– Når de anklager oss for ikke å se det store bildet, er det grunn til å bli provosert, svarer Elvestuen.

Han mener regjeringen selv har skyld i avgiftsfokuset.

– Er det noe vi har bruk de siste tre årene til, så er det å se det store bildet. Det er regjeringen som gjør at det blir en overdreven oppmerksomhet på bilavgiftene når motstanden mot endringene har blitt så stor, sier Elvestuen.

Han peker på at Venstre i de tre siste budsjettene har foreslått og fått gjennomslag for en rekke klimatiltak som vil virke på lang sikt, som elbilfordelene, kollektivsatsing, sykkelsatsing, utviklingen av fornybart, karbonfangst- og lagring. Men i henhold til budsjettavtalen var neste steg nå å se på avgiftssystemet.

– Det nye nå skulle være at vi også tok for oss avgiftssystemet, slik vi ble enige om i fjor. Vi har fått til mange tiltak for å nå langsiktige mål, men nå må vi oppnå resultatet på kort sikt.

Vann på mølla

Regjeringen holder fast ved at den ikke kan forhandle på sin grønne skattepakke. Verken det ultimatumet eller Helgesens oppmuntring til å se på andre tiltak, får Venstre til å legge bort kravet om drivstoffavgiftene skal forhandles.

– Vi har vedtatt at å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Skal vi kutte så mye de neste 13 årene, må vi ta store steg hvert eneste år. Regjeringen tar ingen nye steg, de holder bare fast på det vi allerede er enige om. Det står i Helgesens eget budsjett at det er avgiftene som har størst effekt på klimautslipp på kort sikt. Utslippene går ikke ned før vi tar i bruk virkemiddelet regjeringen selv sier har mest effekt, nemlig høyere avgift på forurensing. Det er uklokt av en mindretallsregjering å ikke gi seg selv et forhandlingsrom i et så viktig spørsmål.

– Hvor mye må drivstoffavgiftene øke for at det er nok for Venstre?

– Det tar vi direkte med regjeringen, sier Elvestuen.

– Pinlig

Partisekretær i SV, Kari Elisabeth Kaski, er heller ikke imponert. Hun mener det hele var et pinlig utspill fra Helgesen.

– Her angriper han sine viktigste allierte, Venstre, for et helt nødvendig klimatiltak. Vi må heve drivstoffavgiftene, og det er Frp som er problemet, ikke Venstre, sier hun.

En annen ting Kaski finner pinlig, er at kuttiltakene Helgesen trekker frem, ikke er lite treffende løsninger eller foreslått av andre enn regjeirngen selv.

– Det er ingen grunn til å skryte av regjeringens andre tiltak på klima og miljø. Det er dessverre vanskelig å se hva som blir Helgesens arv på klima- og miljøfeltet. Det eneste de kan skryte av er at de klarte å undertegne Parisavtalen, sier Kaski.

Kortsiktige tiltak

Kari Asheim, fagansvarlig på transport hos Zero, stusser over at klimaminister Helgesen argumenterer mot økte drivstoffavgifter fordi det ikke gir mindre bilkjøring. Det er andre grunner til å heve avgiften, ifølge Zero.

– Skal vi la bilen stå, må avgiften opp med flere kroner. Men det er ikke det det handler om: En grunn til å øke drivstoffavgiften, er for å gjøre fornybare drivstoff konkurransedyktig, sier Asheim.

Helgesen trekker fram regjeringens biodrivstoffsatsingen, som et viktig klimatiltak.

– Du får ikke trappet opp dette med mindre du øker avgiften på fossilt drivstoff, sier hun.

En annen innvending fra Zero, er at regjeringens avgiftsøkning på drivstoff er en veibruksavgift. På sikt vil også biodrivstoffet få en veibruksavgift og da er man like langt, mener Asheim.

– Da blir det ingen avgiftsforskjell. Dette er en veldig kortsiktig tenkning. Regjeringen burde heller lagt avgiftsøkningen som en CO2-avgift. Da kunne fornybart kommet inn i bildet, og man kunne trappet opp avgiften som rammer fossilt drivstoff. Da ville vi fått et grønt skifte mange kunne sluttet seg til, sier Asheim.