Hareide om KrFs veivalg: – Vi går ikke i regjering for enhver pris

I Det gamle testamente finnes en historie om Josef som blir tilkalt for å tolke faraos drømmer. Konklusjonen er at Egypt, etter sju fete år, kommer til å oppleve sju magre år.

Knut Arild Hareide har hatt sju relativt magre år som partileder i KrF. Kan han snu det, og gi partiet sju fete?

– Jeg har vurdert min posisjon jevnlig i løpet av de sju årene. Foran hvert valg gjør jeg en slik vurdering: Er det jeg som skal lede eller ikke? Jeg er motivert for å lede KrF. Og så må partiet stille seg spørsmålet om jeg er den rette, når de får muligheten til å gjøre det, sier Hareide, og legger til:

– Men jeg er den første til å innrømme: Jeg har ikke levert godt nok på oppslutning for partiet.

Kommentar: «Hareide vet at han ikke lenger kan trå vannet. Presset er stort for at noe skal skje.» (Helge Simonnes)

Skryter av Senterpartiet

Valgresultatet sist høst, så vidt over sperregrensa med 4,2 prosent, var historisk dårlig for KrF. En del av årsaken forklares med KrFs uvilje til å sitte i regjering med Frp, samtidig som partiet i forkant av valget pekte på Høyre-leder Erna Solberg som statsminister.

KrF er derfor i gang med et prosjekt som skal tydeliggjøre hvilken politisk retning partiet ønsker å bevege seg i. Mange venter at KrF i løpet av høsten vil signalisere hvilken politisk side partiet vil søke samarbeid med.

Men nå kommer Hareide med et annet signal.

– Er det slik at KrF, etter mange år i opposisjon, må inn i regjering etter stortingsvalget i 2021?

– Det er alltid et mål å komme i regjering. Men jeg sier: Ikke for enhver pris.

Hareide viser til partiet han omtaler som KrFs «politiske fetter på Stortinget»: Senterpartiet.

– Jeg synes de på en imponerende måte har vist hvordan man kan styrke seg uten å ha veldig stor politisk innflytelse. De driver et godt politisk arbeid, sier KrF-lederen.

– De har vel også drevet et godt retorisk arbeid, kanskje?

– Ja, det har de. Og selvfølgelig: De har fått god hjelp fra regjeringen, som har gitt Sp tydelige konflikter, sier Hareide, og utdyper:

– Det er en utfordring for oss at vi ikke har noen tydelige politiske motstandere. Det gjør at når vi går ut på en del saker, eksempelvis bioteknologi, så har vi tydelige motstandere både i Høyre og i Arbeiderpartiet. Men de trekker seg litt unna, fordi de vil ha et godt forhold til oss.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Får mer til i opposisjon

Da KrF inviterte til avsluttende pressekonferanse før sommeren, la Hareide på bordet en liste over 40 politiske saker partiet har kjempet fram siden valget sist høst.

Overfor Dagsavisen påpeker han det følgende:

– Vi la fram 50 gjennomslag for perioden 2013 til 2017. Mens vi altså nå kunne legge fram 40 gjennomslag bare for perioden 2017–2018.

– Betyr det at det er bedre for KrF å være et rent opposisjonsparti, enn å være i et samarbeid med regjeringen som dere var forrige periode?

– Vi har hatt større gjennomslag dette året enn noen av de andre årene. Så ja, dette året er det vi har hatt størst politisk gjennomslag.

KrF ble svekket etter valget når det kommer til oppslutning. Paradoksalt nok har KrF likevel mer makt nå enn tidligere, gjennom vippeposisjonen i Stortinget.

– Vår posisjon gir oss veldig stor politisk uttelling, men den er også krevende. Det må vi være ærlige om, sier Hareide.

Skal gjøre porten vid

Så hvordan skal KrF lokke flere velgere? Og hva slags politikk skal Hareide & co. vektlegge for å klare det?

– Inngangen til KrF må bli lavere for det norske folk. Vi har vært opptatt av å senke terskelen. Det er mange velgere som vi vet mener at KrF har veldig mye fornuftig politikk, men det er ikke et parti de identifiserer seg med. Og det må være min jobb å gjøre noe med.

KrF skal spisse politikken sin på tre områder, og Hareide trekker fram det følgende:

– Verdier, et samfunn der vi reelt sett sier at alle skal med, og til sist det at vi ikke skal ha nok med oss sjøl. Så skal vi tydeliggjøre konkret politikk på alle de tre feltene etter hvert, og spisse vårt budskap.

Han utdyper det slik:

Norske verdier, kristne verdier og fellesskapsverdier. Som tillit mellom folk, verne om skolegudstjenesten og beholde søndagen som annerledesdag.

Bioteknologi. – Dette er inkludering. Det handler om å ha et samfunn der vi reelt sett sier at alle skal med, sier Hareide.

– Hvis Norge som nasjon kun skal tenke på seg selv, så blir vi et fattigere land. Vi skal ha et større perspektiv, og ikke bare ha nok med oss selv. Vi skal se ut over oss selv når det gjelder klima, fattigdom, og menneskehandel.