Flommer vil bli enda hyppigere allerede ved en temperaturøkning på 1 grad. FOTO: DIBYANGSHU SARKAR/NTB SCANPIX

Har seks år for å forhindre katastrofer

Seks fattige år. I løpet av så kort tid kan verden ha sluppet ut nok klimagasser til å forårsake en global oppvarming på 1,5 grader. Også en slik økning vil få katastrofale konsekvenser.

Så langt har den globale oppvarmingen vært på 0,85 grader, ifølge IPCC, FNs klimapanel. Det at vi bare kan ha tida fram til 2021 før utslippene kan ha blitt så store at temperaturøkningen nær dobler seg, går fram av beregninger basert på tall i den femte rapporten fra IPCC.

Regnestykket er som følger:

* Verden kan ikke slippe ut mer enn 400 gigatonn til med CO2 før den globale oppvarmingen øker til 1,5 grader.

* Verdens utslipp av CO2 var på 38,1 gigatonn i 2011.

* Hvis utslippene fortsetter på dette nivået, er CO2-kvoten brukt opp i 2021.

I verste fall kan kvoten bli brukt opp før den tid.

- Rekordmye CO2 ble sluppet ut i 2013. Over 60 prosent av veksten kom fra Kina, påpeker Fatih Birol, sjeføkonom i Det internasjonale energibyrået, IEA, til den danske avisen Politiken.

 

Les også Hege Ulsteins kommentar på Nyemeninger.no

 

Rammer matproduksjonen

Så langt har det vært et veldig fokus på hva en global oppvarming på mer enn 2 grader kan føre til, men også små økninger ut over det vi allerede har opplevd, vil kunne gjøre hverdagen vanskeligere for svært mange mennesker. Det påpeker Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Naturvernforbundet.

- Mer enn 1 grads økning ventes å ha negative konsekvenser for hvete-avlingene i India og Pakistan, og for ris- og maisavlingene i Kina, opplyser Larsen.

- Det er også stor risiko for ekstreme hendelser som hetebølger, ekstrem nedbør og flom i kystområder, ved 1 grads oppvarming, fortsetter han.

- Hva kan skje ved en temperaturøkning på 1,5 grader?

- 1,5 grader er for det første det 100 av verdens mest utsatte land krever som mål i de internasjonale klimaforhandlingene, altså ikke 2 grader som de mener er for mye. Land i Afrika og små øystater framhever dette målet, da de vil oppleve de største konsekvensene av en oppvarming på mer enn 1,5 grader, forteller Larsen.

- De små øystatene har vist til nyere forskning om havnivåstigning, hvor det anslås 2,3 meter stigning på lang sikt for hver ekstra grad med oppvarming. Dette vil gjøre mange små øystater ubeboelige.

 

Regnskog i fare

Fordi IPCC først og fremst har sett på hva som vil skje ved en global oppvarming på 2 grader, sies det ikke så mye om hva som vil skje ved en oppvarming på 1,5 grader i rapportene, men det som framkommer om en slik temperaturøkning er skremmende nok.

- Risikoen for store enkelthendelser, slik som oppløsning av isdekket på polene, opptining av tundraen og ødeleggelse av regnskogen i Amazonas, øker mye mellom 1 og 2 grader, sier Larsen.

- Ønsker vi å ta vare på mer enn 10 prosent av verdens korallrev, må vi holde oss under 1,5 grader. Dette er særlig viktig for tropiske land hvor 10-12 prosent av fisken er avhengig av korallrevene, tilføyer han.

Muligheten for å unngå en temperaturstigning på mer enn 1,5 grader, synes å være forsvinnende liten, selv om verdens to største forurensere nå har signalisert at de ønsker bindende kutt i sine utslipp av klimagasser. 13. november skrev Dagsavisen av USAs president Barack Obama ønsker å kutte utslippene med mellom 26 og 28 prosent. Samtidig lover president Xi Jinping at Kinas utslippsvekst snart vil stanse opp.

Problemet er bare at det kan 10-15 år før disse løftene blir innfridd, mens dagens utslippsnivå altså tilsier at vi bare har seks år på oss.

 

- Galskap av regjeringen

Selv hvis vi aksepterer en temperaturøkning på 2 grader, er tida i ferd med å renne ut.

- Med den nåværende politikken vil vi ha brukt 80 prosent av CO2-budsjettet i 2030, opplyser IEAs sjeføkonom Fatih Birol til Politiken.

- I 2040 har vi brukt opp alt. Det betyr at vi ikke kan slippe ut et molekyl til i 2041, tilføyer han.

Også Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, påpeker at «det er svært lite vi kan slippe ut i åra framover». Samtidig kan det synes som om dette ennå ikke er noe norske politikere innser.

- Det å sette i gang storstilt jakt på nye olje- og gassfelt i Barentshavet, slik regjeringen gjør gjennom sin nordområdesatsing og gjennom den varslede 23. konsesjonsrunden, er galskap, sier Haltbrekken.

- Målet er tydeligvis å svi av mest mulig krutt på kortest mulig tid. Uten tanke på dem som kommer etter oss, og at de kan ha behov for et visst CO2-utslipp fra for eksempel matproduksjon.